Kunstig intelligens vil føre til at noen jobber forsvinner, men vi kommer ikke til å se massedød av arbeidsplasser, tror nobelprisvinner.
Kunstig intelligens vil føre til at noen jobber forsvinner, men vi kommer ikke til å se massedød av arbeidsplasser, tror nobelprisvinner. (Bilde: Colourbox)

Kunstig intelligens

Nobelprisvinner: Robotene kommer ikke til å gjøre oss arbeidsledige

Kunstig intelligens vil ikke endre samfunnet mer enn ny teknologi har gjort tidligere. 

Kunstig intelligens kommer til å ta over jobbene våre, og gjøre oss alle arbeidsledige. Det er bare høyere utdannelse som kan gi deg en viss trygget mot å bli gjort overflødig i arbeidslivet

Og passer vi ikke på, kan vi risikere roboter som blir drapsmaskiner som tar avgjørelser om hvem som får leve og dø.

Spådommene om kunstig intelligens og robotisering er mange, og flere av dem tegner et dystert bilde.

Men det er egentlig ikke så mye å bekymre seg for. I alle fall ikke i arbeidslivet, forteller Sir Christopher A. Pissarides til Teknisk Ukeblad. 

Greskkypriotisk-britiske Pissarides mottok i 2010 Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel, på folkemunne gjerne kalt Nobel-prisen i økonomi, for analyse av markeder med søkefriksjoner sammen med Peter A. Diamond og Dale T. Mortensen. 

Han er professor i økonomi ved London School of Economics, og forsker på arbeidsmarkedsøkonomi. 

Kunstig intelligens, stordatalæring, kognitive systemer og lignende teknologi vil føre med seg endringer i arbeidsmarkedet. Endringene kommer til å være i samme størrelsesorden som vi har observert når ny teknologi har kommet tidligere.

Vi vet ikke hva som blir påvirket

– Problemet vi står overfor nå, og grunnen til at det har tiltrukket seg så mye oppmerksomhet, er at vi ikke egentlig vet hvilke sektorer som blir påvirket, eller spesifikt hvilke jobber. Så disse estimatene om at en viss prosent av jobbene i ulike sektorer vil forsvinne er veldig, veldig spekulative, sier Pissarides.

Sir Christopher A. Pissarides under Starmus-festivalen i Trondheim i juni.
Sir Christopher A. Pissarides under Starmus-festivalen i Trondheim i juni. Foto: Marius Valle

Han mener at det ikke først og fremst er kunstig intelligens og robotikk som vil gjøre jobber overflødige, men heller datamaskiner som kan utføre rutinemessige oppgaver mennesker nå gjør.

Dette kommer til å være en prosess, og han tror det er en risiko for at mange mister jobbene sine på denne måten.

– Med en gang vi kommer inn i endringsprosessen tror jeg ikke at vi kommer til å se endringer på en større skala enn vi så med elektrisitet for eksempel, sier han.

Selv om ingen vet hvilke sektorer som kommer til å bli påvirket, og han ikke ønsker å spekulere i dette, drister han seg til å peke på utviklingen innen autonome kjøretøy som foregår nå. Lastebilsjåføryrket står i fare for å bli automatisert.

Men realiteten er at ingen vet, forklarer han, og legger til at alle bedrifter i en eller annen grad vil bli avhengige av automatisering.

Frykter ikke massiv arbeidsledighet

Leder av Center for Service Innovation ved Norges Handelshøyskole, professor Tor W. Andreassen, har tidligere sagt til Teknisk Ukeblad at han er skeptisk til teknologioptimistenes tro på at de jobbene som forsvinner blir erstattet av nye jobber som lett kan bemannes. Han er redd vi ikke er forberedt, og kan komme til å havne i en situasjon hvor vi har en arbeidsledighet på tosifret prosent.

Han føyer seg inn i en rekke av økonomer og andre som er redd vi slett ikke er forberedt på konsekvensene, og kan forvente massiv arbeidsledighet.

Pissarides er ikke blant dem.

– Det er helt uriktig at teknologien vil fjerne masse jobber. Vi kommer bare til å utføre andre typer jobber, og vi kommer ikke til å jobbe like mange timer som nå, men sysselsettingen kan fremdeles være veldig høy, sier han.

Han bruker Tyskland som eksempel.

– Den gjennomsnittlige tyske arbeidsuken er 26 timer. Det er fordi mange arbeider mindre enn 26 timer som deltidsansette, andre jobber mer. Heltid er 35 timer. Men sysselsettingsgraden i Tyskland er en av de høyeste i Europa, sier han.

Han trekker frem at arbeidsledigheten blant unge er lavere enn blant andre i den tyske arbeidsstokken. I det hele tatt er den tyske økonomien svært vellykket med tanke på å skape arbeidsplasser.

– Og likevel jobber de færre timer enn ellers i Europa fordi de tar seg mer fritid.

Mer automatisering vil dermed kunne gi oss mer fritid og kortere arbeidsdager, og ikke nødvendigvis gjøre oss avhengige av arbeidsledighetstrygd.

En gradvis prosess

Han tror overgangen til et samfunn styrt av kunstig intelligens og roboter kommer til å være en gradvis prosess, ikke ulikt det vi har observert med ny teknologi tidligere.

Man ser store endringer i arbeidsmarkedet om man sammenligner 70-, 80- og 90-tallet, og det kommer vi også til å se fremover, tror han.

– Jeg er ikke en alarmist sånn sett, som tror at at tapet av arbeidsplasser akselererer og at vi ikke vet hva vi skal gjøre. Det er en gradvis prosess som har foregått de siste 200 årene siden vi kom ut av jordbruket.

– Hver nye teknologi endrer imidlertid forskjellige arbeidsoppgaver i forskjellige jobber i forskjellige deler av økonomien.

Han trekker frem den grønne revolusjonen og oppfinnelsen av kunstgjødsel. Det ga store endringer som hovedsakelig påvirket jordbruket. I dag vil ikke en fantastisk ny oppfinnelse innen for eksempel kunstgjødsel få så stor oppmerksomhet. Det er tross alt bare noen få av oss som jobber innen jordbruket.

Ny teknologi vil alltid føre til endringer

Ny teknologi vil alltid gi ulike resultater som vil være forskjellig fra tidligere erfaringer, mener han. Selv om vi ser mulighetene som ligger i teknologien, vet vi aldri helt hvilken retning det vil gå i.

Pissarides mener at robotenes inntog ikke kommer til å bety et massivt tap av arbeidsplasser.
Pissarides mener at robotenes inntog ikke kommer til å bety et massivt tap av arbeidsplasser. Foto: Marius Valle

Derfor tror han ikke kunstig intelligens og tilknyttet teknologi vil akselerere eller være mer omveltende enn vi har sett før.

Om noe, tror han at vi kan forvente oss vekst innen enkelte sektorer. Han trekker frem helsesektoren.

– Jeg tror det kommer til å bli den raskest voksende sektoren. Samfunnet blir rikere, og vi bruker mer på helse og velvære. Du finner deg ikke i så mange små sykdommer og slikt. Den eldre delen av befolkningen bruker mer på helse enn andre. Spør du meg hvor jobbene forsvinner kan jeg ikke gi deg noe svar, men spør du hvor jobbene vil skapes vil jeg si at helse kommer til å være hovedsektoren.

Han tror det vil skapes mange nye jobber i velværeindustrien. Eiendomsforvaltning vil også skape flere jobber.

Tror ikke jobber for ufaglærte forsvinner

At det er lurt å ha høyere utdannelse for å være rustet mot endringer i arbeidslivet er ikke akkurat noen ny tanke. Men Pissarides tror heller ikke at mennesker med lite eller ingen utdannelse har så mye å frykte i møte med kunstig intelligens.

Han tror ikke jobber som ikke krever utdannelse kommer til å bli så sterkt påvirket. I alle fall ikke på samme måte som med elektrisitetens inntog, som tok livet av en haug med slike jobber. 

En del jobber kommer helt klart til å forsvinne, og folk kommer til å miste jobben. En må spørre seg hva arbeidere uten utdannelse da skal gjøre, mener han.

Svaret er å få trening til å utføre andre jobber, og å være forberedt på at arbeidslivet alltid vil være en øvelse i livslang læring.

Best beskyttelse mot endringer i arbeidslivet får du uansett med høyere utdannelse.

– Har du en god utdannelsesbakgrunn kan du endre oppgaver mye enklere. Om du finner ut at noe du gjør er truet av automatisering, kan du endre til noe annet. Har du ikke en god utdanningsbakgrunn sitter du fast i den ene tingen du gjør, og du vil oppleve det som vanskelig å tilpasse deg en annen jobb. Det er viktig å fortsette å lære. Det er nye ting som kommer, ny informasjon du trenger og nye ferdigheter du vil lære deg. Du må være forberedt, sier Pissarides.

Generell utdannelse viktigst

Det er ikke noe spesielt utdannelsesløp han ser for seg er i ferd med å bli utdatert. Men siden utdannelse stadig endrer seg, er det mange ting som vil være mer nyttig å lære seg i dag enn andre ting.

Han bemerker at mer tradisjonelle emner som matematikk, ingeniørfag og andre teknologifag kommer til å være mer nyttig enn emner han beskriver at kom på moten mer nylig, som sosiologi og psykologi.

– En annen av mine favoritter, som er et veldig nyttig emne som nesten ikke eksisterer, er hvordan å forholde seg til mennesker direkte. Det vil involvere noe sosiologi og psykologi, men mange av de nye jobbene som blir skapt er de som involverer kontakt mellom personer. Og derfor må vi ha trening i det. Det har vi ikke i skolene, sier han.

– Men jeg tror fremdeles at den beste utdannelsen du kan få er det som setter deg i stand til å håndtere tall og tekniske saker, og grunnleggende organisatoriske egenskaper og lederegenskaper. Ikke spesialisere seg for mye. Du kan selvsagt ta en Ph.D, men din første universitetsgrad bør være mer generell slik at du kan gå ut i arbeidsmarkedet, lære i jobben og få livslang læring, sier Pissarides.

Borgerlønn

På spørsmål om det på et tidspunkt vil bli behov for borgerlønn svarer han at han syns det er en god idé, som han ikke har noen tro på at kommer til å bli gjennomført.

– Politikere har en tendens til å sky unna ting som krever vesentlig mer skattelegging, sier han.

Han tror det er lurt å unngå å ha en masse ulik lovgivning og forskjellige ordninger for å støtte de som får inntektstap og blir arbeidsledighet.

– Du kan garantere en lav inntekt til alle, men sikre at det er mindre enn minstelønn slik at du fremdeles har incentiver til å skaffe deg en jobb. Du må også ha noen sanksjoner, for hvis folk sier de er fornøyde med inntekten og ikke kommer til å se etter jobb så må det stoppes. Det må være en måte å identifisere dem som ikke legger inn noen innsats, sier han. 

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)