YuMi er en toarmet robot fra ABB. På hvilken måte vil roboter og digitalisering utfordre samfunnet? Forskerne er delte i sitt syn. (Bilde: A.Pattenden)

Automatisering, robotisering og digitalisering

Fersk studie: Robotisering vil gi færre jobber og lavere lønn

Norsk professor mener samfunnet ikke er forberedt.

Automatisering, robotisering og digitalisering er på alles lepper om dagen. Gjennom hele 2016 brukte norsk presse ordet digitalisering 7123 ganger, det er 15 ganger mer enn ti år tidligere.

Teknologientusiaster og mange politikere snakker om alle de nye jobbene digitalisering har skapt, og vil skape i fremtiden. Det stemmer utvilsomt at det skapes både nye jobber og markeder, men det er slett ikke sikkert at den digitaliseringsbølgen vi ser nå skaper like mange jobber som den overflødiggjør.

Butikkekspeditører er snart historie, det samme er funksjonen med å fylle opp hyllene. Sjåfør- og revisoryrket vil være noe helt annet om få år. Finansnæringen står foran voldsom automatisering, roboter er allerede i dag i stand til å gjøre bedre vurderinger av aksjemarkedet enn godt betalte analytikere. Neste fase i automatiseringen er bedriftenes kontaktflate mot sine kunder og omverden. Det er heller ikke gitt at teknologene blir fremtidens vinnere. Maskinene blir bedre, de varer lenger og de vil kunne vedlikeholde seg selv. Roboter som før hovedsakelig ble satt inn for masseproduksjon er i ferd med å bli så fleksible at de kan brukes til både småserier og enkeltprodukter.

Leder av Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole, professor Tor W. Andreassen er skeptisk til teknologioptimistenes tro på at de jobbene som forsvinner blir erstattet av nye jobber som lett kan bemannes. Vi snakker om friksjoner i arbeidsmarkedet.

– Ja, jeg frykter at et scenario som beskrevet kan bli en realitet, og vi er ikke forberedt, sier han.

Fjerner arbeidsplasser

Han viser til en fersk studie av økonomene Daron Acemoglu, MIT, og Pascual Restrepo, Boston University, for det amerikanske arbeidsmarkedet, som viser at for hver ekstra robot som blir innført per 1000 ansatt, reduseres den totale sysselsettingsraten fra 0,18 til 0,34 prosentpoeng. Ikke bare det: Lønningene reduseres fra 0,25 til 0,5 prosent. Klarere kan det ikke sies. Slikt kan skape frykt - spesielt i valgtider.

– Dette er den første empiriske studien jeg har sett som griper fatt i denne problemstillingen og jeg frykter at prediksjonene vil utvikle seg eksponensielt med fleksible og rimelige roboter, sier Andreassen.

Ber om utredning: Professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole mener samfunnet ikke er forberedt på konsekvensene digitalisering og automatisering kan få for arbeidsmarkedet. Han ber om en større offentlig utredning.
Ber om utredning: Professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole mener samfunnet ikke er forberedt på konsekvensene digitalisering og automatisering kan få for arbeidsmarkedet. Han ber om en større offentlig utredning. Foto: Joachim Seehusen

Da risikerer vi å komme i en situasjon med to-sifret arbeidsledighet. Enhver bedriftsleder har som oppgave å produsere til lavest mulig kost. Når kapital er rimeligere enn arbeidskraft, og maskinene i mange sammenhenger bedre enn mennesker, vil de sistnevnte bli utkonkurrert.

– Jeg er bekymret for de sosiale sidene ved denne utviklingen. Til nå har vi jo definert 5 prosent arbeidsledighet som et problem. Vi aner ikke hvordan en ledighet på 20 prosent vil påvirke samfunnet. Yrkesstatusen er en viktig del av vårt selvbilde. Jobb er en viktig arena for selvrealisering.

Også byrådsleder Raymond Johansen i Oslo ser at den eksponensielle utviklingen som nå skjer i digitalisering byr på utfordringer samfunnet ikke har forberedt seg på.

– Nei, samfunnet er ikke forberedt. Det er noe vi må jobbe med. Proteksjonisme som Trump legger opp til er ikke veien å gå. Vi må være åpne for globalisering. Så må vi se på lover, regler og skattepolitikken, sier Johansen.

Han har heller ikke tro på at helsevesenet har så store udekkete bemanningsbehov at de som eventuelt mister jobben som resultat av automatisering kan brukes i helse- og omsorgssektoren.

– I den sektoren er det jo de samme behovene for digitalisering og nye løsninger vil redusere behovet for arbeidskraft. Alt som kan digitaliseres skal digitaliseres i Oslo kommune, sier Johansen.

Kapitalistene får mer av kaken

Standardsvaret er kompetanse, geografisk og yrkesmessig mobilitet, livslang læring og andre positive begreper. Andreassen er ikke sikker på at det holder i en situasjon der endringene kan bli mye større enn vi tidligere har erfart.

Sjåfører er hovedsakelig menn med lav eller ingen utdanning. Mange av dem vil håndtere omskolering og etterutdanning, men ikke alle.

Det er heller ikke gitt at en tidligere taxisjåfør i 50-årene kan leve på studentøkonomi. Vedkommende har sannsynligvis boliglån og sjansen er stor for at det er barn som skal forsørges. Statens lånekasse er ikke konfigurert for en slik målgruppe.

– Og hva er incitamentet for å ta utdanning i et samfunn der det er knapphet på jobber? spør Andreassen.

Mangler kunnskap: Seniorforsker Anders Ekeland ved Statistisk Sentralbyrå frykter ikke at digitalisering skal gi høy ledighet. Han begrunner det med at effektene blir dempet og forsinket av sviktende kunnskaper hos norske ledere både i privat og offentlig sektor. 
Mangler kunnskap: Seniorforsker Anders Ekeland ved Statistisk Sentralbyrå frykter ikke at digitalisering skal gi høy ledighet. Han begrunner det med at effektene blir dempet og forsinket av sviktende kunnskaper hos norske ledere både i privat og offentlig sektor.  Foto: SSB

Han er usikker på om samfunnet klarer en verdiskaping som er høy nok til at vi kan opprettholde en velferdsstat med stadig i færre i arbeid. Resultatet kan bli økende ulikheter i samfunnet. Han viser til den franske økonomen Thomas Piketty som har vist at over tid har kapitalistene hatt høyere inntektsutvikling enn de som jobber.

– Vi kommer i en situasjon der algoritmer blir immaterielle rettigheter og kapital. Vi går mot et samfunn med store sprik. Resultatet kan bli ustabilitet og radikalisering. Ingen samfunn klarer å leve med store ulikheter over tid.

Andreassen mener politikere nå må ta denne siden av digitalisering mer alvorlig, og han ser helst at regjeringen oppnevner en gruppe med tilstrekkelige kunnskaper som kan utarbeide en rapport i form av en NOU (Norges Offentlige Utredninger)

– Problemet er politikere og deres tankesett. De er den største proppen i systemet for å håndtere de utfordringene digitalisering byr på. Vi snakker så mye om digitalisering i bedrifter, men det er småtteri sammenlignet med konsekvensene av at hele samfunnsstrukturen blir digitalisert. Vi tenger en tverrfaglig gruppe som kan se på de utfordringene vi står overfor og hvordan de bør håndteres.

Omstridt forskning

En studie gjort av de to forskerne Carl Benedikt Frey og Michael Osborne ved University of Oxford i Storbritannia i 2013 viste at 47 prosent av alle jobber i USA er utsatt og kan være forsvunnet om 20 år. Lønningene vil bli presset ned. Denne studien har sett detaljert på 70 spesifikke yrker og så overført funnene til 702 yrker i hele spennet fra de som ikke krever utdanning til de som krever høyere akademisk utdanning.

Frey og Osborne inspirerte svenske forskere, og Stiftelsen för Strategisk Forskning gjorde i 2014 en tilsvarende studie . Den rapporten er ikke lystelig lesing for de som tror og håper at sysselsettingen skal kunne opprettholdes, hele 53 prosent av svenske arbeidsplasser risikerer å forsvinne.

Disse to studiene ledet til en tilsvarende norsk rapport. Denne ble laget som et samarbeid mellom Statistisk Sentralbyrå og ETLA, det finske SSB. Der går det frem at en tredel av arbeidsplassene i Norge og Finland kan bli fjernet som følge av digitalisering. At andelene er lavere enn i USA og Sverige forklares med forskjeller i arbeidsmarkedet og hvilke jobbtyper som er mest utbredt.

Men den norske forfatteren, seniorrådgiver Anders Ekeland i SSB, tar overraskende avstand fra sin egen rapport.

– Vi ble bedt om å lage den av Ludvigsen-utvalget som jobbet med fremtidens skole. De ba oss spesifikt om å bruke modellen til Frey og Osborne. Men den har store svakheter. SSB har aldri gitt ut denne rapporten, selv om den er sitert i mange medier. Hadde jeg selv fått den til vurdering som vitenskapelig artikkel, ville jeg avvist den, sier Ekeland.

Politikere vil trå til

Han frykter ikke omfattende og varig ledighet som følge av digitalisering og automatisering.

– Så lenge realproduksjonen er høy nok til å dekke samfunnets utgifter og oppgaver spiller det ingen rolle om det er et lite mindretall som står for denne produksjonen. Det er en oppgave for politikerne å sørge for et skattesystem og en fordelingspolitikk som fungerer. Erfaring tilsier at de vil trå til og finne løsninger når det blir nødvendig, sier han.

Borgerlønn har vært nevnt, spesielt i Finland og i Sveits. Men det er kun et nytt navn på ledighetstrygd. Andre løsninger som er foreslått er skatt på automatisering og roboter. Det har nobelprisvinneren økonomi Robert Shiller og Microsoft-gründer Bill Gates foreslått. I Norge har Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de grønne hengt seg på.

– Det er like meningsløst som å skattlegge en heis fordi den ikke har heisfører lenger, sier Andreassen.

Han får støtte av Raymond Johansen som sier at den ideen er uaktuell for Arbeiderpartiet.

Sverre Gotaas er innovasjonsdirektør i Kongsberg Gruppen og et av medlemmene i kjerneteamet til Toppindustrisenteret som er under utvikling. Heller ikke Gotaas frykter at vi risikerer massearbeidsløshet som resultat av digitalisering.

– Hva vi bruker digitaliseringen til er et politisk valg. Debatten har begynt, men det er ikke diskutert grundig nok, sier Gotaas.

Han er overbevist om at selv om automatisering skyter voldsom fart så vil det fortsatt være så mange uløste oppgaver å gripe fatt i at det blir jobber nok.

Industrien trenger fagfolk

Fagutdanning: Teknologidirektør Sverre Gotaas i Kongsberggruppen frykter heller ikke massearbeidsløshet, derimot etterlyser han bedre utdanning for ikke-akademiske yrker.
Fagutdanning: Teknologidirektør Sverre Gotaas i Kongsberggruppen frykter heller ikke massearbeidsløshet, derimot etterlyser han bedre utdanning for ikke-akademiske yrker. Foto: Tore Stensvold

– Det er ingen tvil om at kassabetjening forsvinner. Men samtidig kommer store logistiske utfordringer i handelsnæringen som noen må håndtere. Vi trenger dyktige fagfolk og disse må i mange tilfeller ha en helt annen utdanning enn vi tilbyr i dag. Vi er for binære i vår diskusjon om høyere utdanning, det later til at enten skal man inn på høyskole eller universitet, eller så er det ingenting. Vi trenger dyktige fagfolk som har valgt en annen vei enn den akademiske og det er en mye viktigere diskusjon enn at det ikke kommer til å være jobber, sier Gotaas.

Han legger til at industrien på Kongsberg har dannet en Dronelab og en Komposittlab som skal gi utdanning til ikke-akademiske fagfolk og sørge for at industrien har tilgang til ungdom med den rette kompetansen.

Ekeland mener at mange av de som frykter massearbeidsløshet undervurderer betydningen av kulturelle og sosiale forhold som bremser utviklingen i samfunnet.

– Det er en massiv kunnskapsløshet i ledersjiktet og i styrer. Folk flest vet jo mer om førerkortklasser enn de gjør om internettprotokoller, det er ikke godt nok i dagens samfunn. I Finansdepartementet sitter det knapt noen som har den ringeste forståelse for hva digitalisering er. Det er alt for mange som tror at det er digitalisering når de bruker Word og e-post, men det er jo bare å flytte papirsystemer inn i en pc. Samfunnet er helt avhengig av at vi bygger bedre forståelser for digitalisering. Teknisk er vi klare for en situasjon som vil gi masseledighet i transportbransjen, men mentalt er vi ikke der. Derfor kommer dette ikke til å gå fort, sier Ekeland.

Professor Tor Andreassen, direktør Gotaas og forsker Ekeland er hjertens enige om én ting: Digitaliseringen bidrar til store endringer i samfunnet, og vi er ikke godt nok forberedt.

Kommentarer (69)

Kommentarer (69)