Digitalisering

Disse tre yrkene fantes knapt for sju år siden

Vokser ut av digitaliseringen.

Digitalisering gjør det mulig å automatisere vekk mange jobber. Samtidig vokser andre jobber frem.
Digitalisering gjør det mulig å automatisere vekk mange jobber. Samtidig vokser andre jobber frem. (Bilde: Robotic Drilling Systems/A.Pattenden/Flirtey/4 Subsea)

Vokser ut av digitaliseringen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

«– Halvparten av dagens jobber kan bli borte innen 20 år» (NRK). «Én av tre norske jobber kan bli digitalisert» (Aftenposten). «Hvor stor sjanse er det for at din jobb forsvinner?» (Side3).  

Det mangler ikke på dystre prognoser for hvordan digitalisering, automatisering og robotisering vil påvirke jobbmarkedet de neste årene.

Men alt er ikke bekmørkt. De siste årene har flere nye yrkesgrupper vokst som følge av den økende digitaliseringen.

– IT-sikkerhet og programmering er to grupper som har vokst voldsomt de siste årene, og som vil fortsette å vokse, sier Christine Korme, direktør for digitalisering og fornying i Abelia.

– Cybersikkerhet vil være et sikkert yrkesvalg i mange år fremover, supplerer Morten Breivik, leder av Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.

I denne artikkelen spør vi ekspertene om hvilke yrker som vokser ut av den pågående digitaliseringsbølgen, populært kalt Industri 4.0.

To millioner nye jobber

Verdens økonomiske forum (WEF) har i rapporten The Future of Jobs analysert jobbmarkedet i 15 forskjellige land, inkludert USA, Tyskland og Kina, men ikke Norge.

Rapporten kalkulerer at landene vil miste 7,1 millioner jobber som følge av teknologiutviklingen, men skape to millioner nye i perioden 2015 til 2020.

De nye jobbene vil ifølge WEF fordele seg mellom forretningsvirksomhet, ledelse, datateknikk, matematikk, ingeniørarbeid, salg og utdanning. Administrative funksjoner, produksjon og konstruksjon er mest risikoutsatt.

– Da hestedrosjene og kuskene forsvant, så vi ikke hele økosystemet som fulgte med bilen. Da tenker jeg på alt at fra veikroer og bensinstasjoner til verksteder og veibygging. Noen mener at dette teknologiskiftet blir annerledes, men jeg tror ikke det, sier Korme.

Walter Qvam, styreleder i Digital Norway.
Walter Qvam, styreleder i Digital Norway. Foto: Mathias Klingenberg

Næringslivsinitiativet Digital Norway – Toppindustrisentret er laget for å utnytte digitaliseringsmulighetene.

– Ved å digitalisere kan Norge ta tilbake en del av konkurransekraften vi mistet ved globaliseringen, sier Walter Qvam, styreleder i Digital Norway.

– Vi er overbevist om at digitaliseringen er en større mulighet for Norge enn for lavkost-land. Vi har mye kompetanse på en rekke områder. Vi må skape fremtidens digitale løsninger på disse områdene, sier Qvam.

1. Datavitenskap

Ifølge rekrutteringsnettstedet Glassdoor er Data Scientist det heteste yrket i USA i 2017. Rangeringen er basert på antallet stillingsutlysninger, lønn og hvor tilfreds man er med jobben.

Hege Skryseth, sjef i Kongsberg Digital, har tidligere sagt at alle ledere hun møter leter etter mennesker med kompetanse innen Data Science, eller datavitenskap.  

– Skal vi lykkes i digitaliseringen, må vi ha denne kompetansen, sa hun.

Breivik ved NTNU trekker frem racet om utviklingen av autonome kjøretøy mellom blant andre Google, Uber og Tesla for å illustrere hvordan denne og liknende kompetanse har blitt ettertraktet de siste årene.

– Markedet støvsuges og de ulike selskapene rapper folk fra hverandre, sier han.

Men hva innebærer så denne disiplinen, som i en artikkel i Harvard Business Review (HBR) kalles det mest sexy yrket i det 21. århundret?

Før vi går videre inn på dette, er det greit å presisere at det ikke finnes én omforent definisjon av datavitenskap. Vi skal likevel forsøke å beskrive hva det innebærer.

Utnytte dataene

– Vi mangler ikke datasett i vår alder, vi har snarere mer enn nok data, sier Korme.

SINTEF skrev allerede i 2013 at 90 prosent av verdens data er generert over de siste to årene, og den eksponensielle veksten ser ut til å fortsette.

– Utfordringen er dermed å analysere og utnytte dataene til praktiske formål, sier Korme.  

Det er dette mennesker med datavitenskapelig kompetanse skal gjøre.

I sin nåværende form ble Data Science popularisert i 2008, ifølge den overnevte HWB-artikkelen.

Disiplinen fordrer kunnskaper innen både programmering, innsamling av data, ulike dataanalysemetoder, statistikk og maskinlæring. Samtidig må man ha kunnskap om de matematiske løsningene som ligger til grunn for metodene.

Et eksempel er at man programmerer en applikasjon som samler inn data om noe. Disse dataene skal så analyseres ved hjelp av ulike metoder. Analysene kan gi verdifull informasjon i seg selv, men også være utgangpunkt for å skape andre algoritmer og programmer som kan gi bedriften verdi.

De sorte boksene

Dagens metoder for å analysere stordata fremstilles gjerne som sorte bokser: De finner mønstre og overenstemmelser, men det er vanskeligere å forklare hvordan disse metodene kommer frem til resultatet. Dermed kan man heller ikke garantere at analysene vil bli riktige under alle omstendigheter.

– Vi trenger folk som skal drive innsyn i sorte bokser, sier Korme.

NTNU er ferd med å etablere et eget professorat med ambisjon om å eliminere denne sorte boksen. De første fem årene av Big Data Analytics-professoratet er betalt av Kongsberg Gruppen.

Breivik ved NTNU mener domenekunnskap er sentralt for å eliminere den sorte boksen. Dette er dybdekunnskap om feltet du opererer innenfor, noe som er essensielt for å bli en god datavitenskapskvinne eller -mann.

– Man må ha domenekunnskap for å skille mellom generelle og spesielle algoritmer og metoder for å tolke dataene, sier Breivik.

Dette er viktig allerede i de tidlige stadiene, når man skal drive forsøksplanlegging for å finne ut hvordan man kan få mest mulig relevant informasjon om det man vil undersøke.

– Hvis man for eksempel vil finne ut hvordan en båt oppfører seg i sjøen, må man planlegge forsøk for å identifisere, tolke og analysere dataene som kan gi kunnskap om dette. Dette fordrer domenekunnskap, sier Breivik.  

Fremtidens oljearbeidere og autonome skip

Ekspertene tror det vil være stort behov for mennesker med datavitenskapelig kompetanse i to av Norges store næringer, offshore og maritim sektor.

Ove Ryland, sjef i EPIM, olje- og gassoperatørenes egen organisasjon for samhandling og informasjonsdeling, fremhever også kombinasjonen av digital kompetanse og domenekompetanse som viktig for fremtidens oljearbeider. Han prøver seg på en liten beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner de som ønsker å jobbe innen fremtidens olje- og gassnæring trenger.

– Du er sivilingeniør med fordypning innen industriell produksjon, samtidig som du har bygget på med kunnskap om digitale verktøy ved prosessgjennomføringer. Du har god kjennskap til hvilke muligheter som ligger i tingenes internett og programvare. Du må også kunne integrere informasjon fra forskjellige kilder og utnytte informasjonen til å ta de rette beslutningene, sier han.

Breivik ved NTNU sier Norge har alle muligheter til å utnytte den solide posisjonen innen marin og offshore sektor til å bli best i verden på autonome skip og undervannsdroner.

– Norges største fysiske fortrinn og ressurs er havet. Her finnes det mat, energi og mineraler, og havet er også en viktig transportvei. Vi har en maritim klynge med utstyrsleverandører, klasseselskaper, verft og rederier som ingen andre har, sier Breivik.

– «Nerdene» fra Silicon Valley kan ikke nok om skip og liknende til å endre denne bransjen over natta, vi har en unik fordel med vår domenekunnskap, sier han, supplerer han.

2. Digitale oversettere

Digital Norway har lansert ti tjenester som skal hjelpe norske bedrifter med digitaliseringen. En av tjenestene er å sertifisere såkalte digitale oversettere.

Som tittelen indikerer, skal digitale oversettere være mellomleddet mellom det eksisterende næringslivet og de digitale ekspertene. De skal finne ut og forklare hvordan bedriften kan tjene på digitalisering.

Eirik Andreassen, rådgiver i Digital Norway.
Eirik Andreassen, rådgiver i Digital Norway. Foto: Mathias Klingenberg

– En digital ekspert må både ha forretningsforståelse og digital forståelse. De skal være møtepunktet mellom ledelsen, teknologene og de øvrige medarbeiderne, sier Walter Qvam, styreleder i Digital Norway.

Inspirasjonen til sertifiseringen er hentet fra toppidretten.

– En metafor er at aerodynamikkeksperten ikke jobber direkte med hopperen. Treneren fungerer som et mellomledd for å internalisere kunnskapen, sier Eirik Andreassen, rådgiver i Digital Norway.

Både digitale oversettere og spesialister innen datavitenskap må altså ha kombinasjonen av data-  og domenekompetanse, men de skiller seg på andre områder. Mens en digital oversetter identifiserer hvordan bedriften kan utnytte digitale verktøy for å utvikle og omstille seg, utfører spesialisten innen datavitenskap selve dataanalysearbeidet.

– Digitale oversettere muliggjør dype endringsprosesser, slik at digitaliseringen går fra et IT-prosjekt til et ledelsesprosjekt. Dette skjer fordi det er helt nødvendig å knytte ledelse til teknologi. Derfor trenger vi folk som ser digitaliseringsmulighetene i bedriftens kontekst, sier Andreassen.

3. Robotoperatører

Selv om maskinene blir mer selvgående, vil det alltid være behov for mennesker som kan overvåke de ulike installasjonene, ifølge flere av ekspertene.

Eksempler på dette er droneoperatører, så vel som mennesker som overvåker industriroboter og robotdrevne oljeplattformer.

I november var det 1700 godkjente droneoperatører i Norge, skriver DN. Korme i Abelia tror det blir mindre bruk for rene dronepiloter fremover, ettersom dronene blir autonome.

– Av sikkerhetshensyn vil det alltid være mennesker i loopen. Disse kan for eksempel overvåke en flåte på ti droner. Mennesket må sitte på toppen av beslutningshierarkiet, sier Breivik.

Ove Ryland, sjef i EPIM, olje- og gassoperatørenes egen organisasjon for samhandling og informasjonsdeling, tror sentraliserte operatører med kontroll og oversikt over mer eller mindre autonome installasjoner vil ta over mange av oppgavene som i dag utføres av offshorearbeidere. Han understreker at dette også innebærer færre arbeidsplasser i bransjen sett under ett.

– 10.000 tapte arbeidsplasser blir ikke erstattet med 10.000 nye, sier han.

– Læringslivet fra vugge til grav

Ekspertene understreker at man fortsatt befinner seg i begynnelsen av den nye industrihverdagen, og at det derfor ikke er mulig å være mer spesifikk på hva slags yrker som vil finnes i fremtiden.

– Det er ikke lenger sånn at du utdanner deg til noe som du jobber med resten av livet. Du må lære på jobben, sier Breivik.

– På grunn av store endringer vil det det såkalte læringslivet gå fra vugge til grav, sier Korme.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå