Det er ikke bare driften av bygningen som må med i regnskapet, om lavutslipssamfunnet skal bli en realitet, ifølge artikkelforfatterne.

KOMMENTAR: Klimautslipp fra bygg

Nesten nullenergibygg er ikke nok

– Det holder ikke å bare se på energieffektiv drift av bygninger. 

  • Bygg

For å omstille oss til lavutslippssamfunnet, må klimagassutslippene reduseres raskt, nå og i overskuelig framtid. Da holder det ikke å bare se på energieffektiv drift av bygninger.

Vi må også utnytte potensialet som ligger i effektiv materialbruk og produksjon av byggematerialer, samt muligheter for lokal produksjon av fornybar energi. I tillegg må vi ha et helhetlig blikk på bygninger, inkludert nødvendig infrastruktur utenfor bygget, samspill med andre bygninger og trafikk som genereres av ulike bebyggelsesmønstre.

Alt dette kan imidlertid ikke bli en erstatning for en energiambisiøs bygningskropp, men må komme i tillegg til lavt energibehov og effektiv drift. Vi har fortsatt et stykke å gå mot nesten-nullenerginivå, men allerede nå må det tas sikte på å øke ambisjons- og kravsnivået utover det.

Bakgrunn

Klimameldingen forutsetter å skjerpe energikravene for nybygg til passivhusnivå i 2015 og nesten-nullenerginivå i 2020; energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag. I 2050 skal Norge være karbonnøytralt.

Likevel ble den noe forsinkede innskjerpingen i byggteknisk forskrift for 2015 («TEK15») mindre ambisiøs enn passivhusnivå. Det ligger fortsatt potensial i et mer energieffektivt bygningsskall, og merkostnadene vil synke ytterligere i de kommende år. Vi ser dessuten at mange yrkesbygg allerede for flere år siden ble bygget bedre enn dagens norske passivhusstandard.

I høringen til «TEK15» viste flere aktører til at kravene kunne være strengere. Noen spilte inn at energikrav etter hvert bør ses i et livsløpsperspektiv, der blant annet energi og klimagassutslipp knyttet til produksjon og transport av byggematerialer og teknisk utstyr er inkludert.

Noen oppfattet det mer som kompensasjonsmulighet for høyere energibehov i drift, mens andre så det mer som generell utvidelse av kravhorisonten og ambisjonene. Også i høringsrunden for «TEK17» var det enkelte som etterlyste videre gradvis opptrapping og utvikling av krav til CO2-utslipp mot 2020.

Flere i TEK15-høringen var tydelig på at det gjenstår et stykke arbeid før livsløpsbetraktning kan bli et generelt krav. Samtidig ser vi at deler av bransjen etter hvert er blitt vant til å bruke livsløpsanalyser, miljødeklarasjoner og verktøy som Statsbyggs klimagassregnskap.

Hjulpet fram av BREEAM og prosjekter i ulike forbildeprogrammer, er dokumentasjon av klimagassutslipp allerede blitt en konkurransefaktor på markedet for yrkesbygg.

Vi har oppnådd betydelige framskritt i utviklingen av bedre og mer standardiserte metoder, blant annet takket være innsatsen og erfaringene i forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB). En ny norsk standard for klimagassberegninger for byggverk er rett rundt hjørnet.

Erfaringer

Hvis man kommer så langt ned i energibehov som et passivhus, kan energibruk, og videre klimagassutslipp, til produksjon, transport og utskifting av materialer og utstyr ligge i samme størrelsesorden som energi til drift av et bygg, regnet over et livsløp på for eksempel 60 år.

Husk at utslipp knyttet til materialer og oppføring kan kuttes med én gang, før bygget står ferdig, mens innsparing fra drift og kompensasjon fra energiproduksjon er fordelt over flere tiår. I enkelte tilfeller kan også energibruk på byggeplassen spille en stor rolle. Dette viser tall fra prosjekter i ZEB. Prosjekter i Østerrike viser at også energi til infrastruktur (veier, forsyningsledninger osv.) rundt spredtbygde eneboliger kan ha enorm betydning (se f.eks. www.zersiedelt.at).

Å utnytte eksisterende bygg og strukturer betyr at behov for nye materialer minskes i stor grad. Når det gjelder nye bygninger, har kompakte, arealeffektive hus i en tett bystruktur best effekt for å redusere materialbehovet for bygg og tilhørende infrastruktur.

For hvert bygg bør materialvalget være resultat av en helhetlig analyse. Eksempelvis innebærer ustrakt bruk av glass i fasader høyere klimagassutslipp enn vegger med mer tradisjonelle vinduer, men det må avveies mot dagslysbehov, utsyn og så videre.

Generelt bør mengden av materialer reduseres mest mulig, noe som ble fokusert i alle pilotprosjektene i ZEB. Spesielt viktig er bærekonstruksjoner og fundamentering, der mengder av betong og stål ofte kan reduseres betraktelig, eller man kan for eksmepel bruke tre som alternativ for deler av konstruksjonen. Videre kan gjenbruk og resirkulering bidra til lavere klimapåvirkning. Det bør velges materialer som kan produseres med lave klimagassutslipp, helst med kort transportavstand og lang levetid.

Tilnærminger i andre land

Storbritannia har CO2-ekvivalenter som hovedindikator i energiforskriftene, og i Østerrike er CO2 én av flere indikatorer for energibruk og miljøpåvirkning fra drift av bygg.

I Østerrike og Sveits er klimagassutslipp over livsløpet og andre miljøpåvirkninger etablert i frivillige sertifiseringsordninger som er grunnlag for utvidet finansiell støtte.

I Tyskland har føderalstaten innført klimagassutslipp som bindende kriterium for sine egne bygninger. Finland har initiert et prosjekt om å ta karbonfotavtrykk inn i forskriftene fra 2025, men foreløpig har ikke noe land konkrete planer om krav på klimagassutslipp over livsløpet.

Det er verdt å merke seg at ikke noe av disse land opererer med utslippskrav relatert til et referansebygg. Sertifiserings- og støtteordninger setter alltid krav til utslipp per kvadratmeter gulvareal.

Muligheter og begrensninger

For at klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv skal bli bindende forskriftskrav, trenger vi klare metoder, entydige indikatorer, omforente omregningsfaktorer, verktøy som er enkelt å bruke også for små aktører, samt antakelig også preaksepterte løsninger for mindre bygg.

Det bør utredes hvorvidt referansebygg-metoden i Statsbyggs verktøy for klimagassregnskap er godt nok egnet. Alternativt kunne det for de enkelte bygningskategoriene utvikles enten entydige referansebygg som ikke åpner for mange tolkninger, eller egnede utslippsrammer, spesifikk per kvadratmeter.

Vi bør også være klar over at ikke alt kan reguleres i TEK. Arealeffektivitet og bosettingsmønster er eksempler på områder der TEK har begrenset påvirkning.

Noe kan plan- og bygningsloven og kommunenes arealplanlegging bidra, men her trengs opplagt flere virkemidler.

Mulig vei mot 2020 og videre

Forfatterne kan tenke seg et bindende krav om passivhusnivå fra årsskiftet 2020/2021 med tilleggskrav om noe produksjon av fornybar energi, som kan kompenseres med enda lavere behov for levert energi.

Striden om netto eller levert energi som indikator kunne for eksempel løses ved å bruke begge størrelser, men begrense kravet på netto energi til bare oppvarmingsbehov, uten å ta effekten av varmegjenvinning inn i beregningen. Total energiramme kunne så uttrykkes i levert energi, og effekten av varmegjenvinning vil komme inn her på samme måte som gjenvinning av gråvann, varmepumper og så videre.

På denne måten vil balansert ventilasjon ikke være forutsetning for å oppfylle krav til netto energi, uten å gi slipp på prinsippet om en effektiv bygningskropp (som man for eksempel gjør i Østerrike).

Samtidig bør det innføres bindende krav til klimagassutslipp over livsløpet for alle nybygg som brukes av det offentlige (også hvis det er private utbyggere), som forberedelse til å utvide kravet til alle nybygg noen år senere.

Fra 2018, eventuelt 2019, bør det innføres en opsjon på oppfyllelse av klimagasskrav i støtteordninger (Enova, Husbankens grunnlån). Dette bør kombineres med et bredt forbildeprogram for å få flere erfaringer og gjøre større deler av bransjen – spesielt i boligsektoren – kjent med bruk av EPD-er og klimagassberegninger. Prosjektene i forbildeprogrammet bør følges opp av forskning og evaluering, parallelt med målrettet utredning og videreutvikling av metoder, kriterier, verktøy osv.

Michael Klinski er arkitekt og seniorforsker i Sintef Byggforsk. Han er sertifisert passivhus-planlegger og har arbeidserfaring fra Tyskland, Østerrike og Norge, blant annet som medarbeider i forskningssenteret ZEB.

Reidun Dahl Schlanbusch er utdannet sivilingeniør og jobber som forsker i Sintef Byggforsk. Hun forsker på klimagassutslipp i byggenæringen og har vært sterkt engasjert i forskningssenteret ZEB.

Kommentarer (39)

Kommentarer (39)