Mæla skole i Skien ble bygget med brennbar isolasjon. Gjennombrenningstiden var 35 sekunder under et amatørforsøk med fasadematerialet. (Bilde: Teknisk Ukeblad/John Kjell Lien)

BRANNFARLIG ISOLASJON

Den norske skolen ble bygget med brennbar isolasjon. – Ville brent raskere enn Grenfell Tower

Brannsjef mener eksempelet illustrerer svak, norsk byggekontroll.

Den tragiske brannen i Grenfell Tower i London har satt søkelyset på bruk av brannfarlig isolasjon i hele Europa. Også i Norge varsler myndighetene at de vil se på regelverket etter katastrofebrannen.

I Norge er det strenge regler for bruk av brannfarlig isolasjon. Likevel har slike materialer havnet i veggene til en skole og i omsorgsboliger.

– Hvis Mæla skole hadde blitt bygd slik som planlagt, så ville brannspredningen utenfra og inn gått raskere enn Grenfell Tower i London, sier brannsjef Guttorm Liebe i Skien til Teknisk Ukeblad.

Byggearbeidene på skolen ble i sin tid stanset og skolen måtte fullstendig bygges om.

Illustrerer problem

Liebe er sivilingeniør, har skrevet flere lærebøker for brannmannskaper og holdt flere presentasjoner om hvordan plastmaterialer oppfører seg ved brann.

Det brannfarlige skoleprosjektet han sikter til, ble flere ganger omtalt av Teknisk Ukeblad, endte med rettssak der arkitekten ble dømt, og deretter forlik.

Liebe mener saken med Mæla skole illustrerer en stor svakhet: At byggherren selv er ansvarlig for å kontrollere om brannsikkerheten er god nok.

– De overlater bukken til å passe havresekken, sier han.

– Jeg kan ikke påstå at det er mange bygg som er feilkonstruert med brennbar isolasjon, men vi har et kontrollregime hvor det kan skje, legger han til.

Som brannsjef fikk han selv se dette, da Mæla skole ble bygget. Han underbygger påstanden om at skolefasaden ville gjennombrent raskere enn fasaden på London-blokken:

– Grenfell Tower hadde tross alt et betongskall, det var det ikke på Mæla skole. På skolen var det brennbart materiale tvers gjennom ytterveggen, fra innerst til ytterst. Den midterste isolasjonen, som var 25 cm tykk, var lettantennelig plast (Cellulose diacetat), forteller han.

Misliker analyseløsninger

– Vi har et brukbart regelverk for brannfarlig isolasjon, hvis det blir fulgt, sier brannsjefen.

Han mener noen løsninger for bruk av brannfarlig isolasjon, som for eksempel under en grunnmur, er greie. 

Samtidig er Liebe ikke begeistret over det han kaller analyseløsninger.

Regelverket åpner nemlig for at andre løsninger enn det som er angitt i regelverket kan brukes dersom ansvarlig prosjekterende kan dokumentere gjennom en analyse at funksjonskravene i teknisk forskrift er oppfylt.

Med begrepet analyseløsninger sikter brannsjefen til tilfeller der byggherren har engasjert konsulenter til å analysere seg bort fra hovedregelen om at det ikke skal være brennbar isolasjon i bygninger.

Som eksempel nevner brannsjefen et større varehus med butikker i Skien-området som er isolert med brennbar PIR-isolasjon (Polyisocyanurat).

Det var også PIR-isolasjon som ble brukt under sandwichplatene på fasaden på Grenfell Tower. Rett etter brannen i London stoppet produsenten Celotex salget av PIR-produktet RS5000 til byggeprosjekter over 18 meter.

Rask og omfattende brannspredning

Også sandwichelementer med brennbar kjerne har gjort branner i Norge verre.

6. juli 2006 ble flere omsorgsboliger totalskadet i brann på Hole. Ingen personer omkom eller ble skadet i brannen, men store materielle verdier gikk tapt.

Omsorgsboligene hadde bærende konstruksjoner bestående av sandwichelementer med 100 - 150 mm brennbar isolasjon av polyuretanskum i midten og gipsplate på hver side.

Daværende Statens bygningstekniske etat skrev at bruken av isolasjonen «har bidratt til rask og omfattende brannspredning». Etter brannen ble bruksområdet for sandwichelementer begrenset.

Bare sett begynnelsen

Flere brannfolk tror imidlertid at vi kommer til å se mer brennbar plastisolasjon i norske bygninger i årene fremover.

– Når det gjelder bruk av brennbar plastisolasjon tror jeg vi bare har sett begynnelsen. Du sparer mye areal ved å bruke denne typen isolasjon og når stadig flere skal bygge passivhus, så kommer vi nok til å se mer av dette, forteller Roy Larsen.

Han er brannmester og har også skrevet flere artikler om brennbar isolasjon i tidsskriftet Brannmannen.

Omsorgsboliger med brennbar plastisolasjon brant i Hole i 2006. Etter dette ble reglene innskjerpet.
Omsorgsboliger med brennbar plastisolasjon brant i Hole i 2006. Etter dette ble reglene innskjerpet. Foto: Ole Raymond Lehne

– Strenge begrensninger

Kunne katastrofebrannen i London skjedd i Norge? Bygningsmyndighetene peker på at vi har strenge regler for bruk av brennbar isolasjon.

– Vi har et godt regelverk i Norge. Hvis gjeldende lover og forskrifter følges, skal ikke slike branner kunne skje her til lands, uttalte nylig senioringeniør Trond S. Andersen i Direktoratet for byggkvalitet til NTB.

– Vi har strenge begrensninger når det gjelder bruk av brennbar isolasjon i Norge. Det kan bare brukes i lave byggverk, inntil 4 etasjer, forteller sjefingeniør i Direktoratet for byggkvalitet, Vidar Stenstad til Teknisk Ukeblad.

Ikke tillatt på hoteller

Også Sintef Byggforsk har fått en rekke spørsmål om bruk av brennbar isolasjon den siste tiden.

– I Norge kan du maksimalt ha fire etasjer med plastisolasjon på fasaden. Isolasjonen skal være dekket med murpuss, dersom det ikke er et ferdig sandwich-system, der plastisolasjonen er innpakket i aluminium eller stål, forteller seniorrådgiver Anders Kirkhus i Sintef Byggforsk.

– Brennbar isolasjon blir ikke brukt på bygninger over fire etasjer i Norge, sier han.

– Jeg kan ikke skjønne at noen ville turt å gjøre en slik isoleringsjobb i Norge, som man tydeligvis har gjort på Grenfell-tårnet, sier han.

Kirkhus peker på at det er strenge begrensninger på hvor store bygninger og hvilken type bygninger man kan bruke plastisolasjon i fasaden på i det norske regelverket, forteller han.

– På en hotellfasade kan du for eksempel ikke bruke sandwichelementer i det hele tatt i Norge, sier han.

Han forteller at de opplever at anvisningen deres for bruk av brennbar isolasjon i bygninger blir fulgt av byggenæringen i Norge. Disse anvisningene oppfyller funksjonskravene i regelverket.

– Det kan iblant skorte på branntettingen rundt gjennomføringer og liknende, men vi har ingen indikasjoner på at noen er så useriøse at de bryter de grunnleggende kravene til maks antall etasjer, sier Kirkhus.

Gjøres feil under prosjektering

Nestleder Hugo Haug i Brannfaglig Fellesorganisasjon mener det norske regelverket for bruk av brennbar isolasjon er godt nok.

– Det er funksjonsbasert. For eksempel skriver man at byggematerialer som blant annet isolasjon ikke skal gi uakseptable bidrag til brannspredning, sier han.

Han mener imidlertid at feil ofte begås når det detaljprosjekteres, og når byggherrer og oppdragsgivere ikke viser nok interesse og stiller krav og gode spørsmål om brannsikkerhet på mer detaljert nivå.

– Man ser ikke nok på funksjonskravene og så plukker man her og der av preaksepterte løsninger, og kan gå for bruk av sandwich-elementer med brennbar isolasjon, og så kommer det litt skjevt ut, mener Haug.

– Isolert sett må man anta at disse produktene har de rette godkjennelser og tilfredsstiller ytelseskravene for det enkelte prosjekt, fortsetter han.

Skeptisk fagmiljø

Han forteller at mange i brannfagmiljøet er skeptiske til produkter med brennbar isolasjon, fordi det kan få store konsekvenser dersom de brukes feil.

Han viser til at mange av produktene har kjerne av brennbare plastprodukter, men de er kapslet inn av for eksempel tynne plater av stål eller aluminium. Generelt har slike elementer svake egenskaper mot støt og slag, så i røffere miljøer innen industri og lagervirksomhet er de spesielt sårbare.

– Blir de skadet eller feilmontert eller man lager gjennomføringer har man svekket de branntekniske egenskapene ganske alvorlig, forteller han.

– Dersom produktet blir brukt på feil måte, eller ikke kontrolleres og vedlikeholdes, så betyr ikke dokumentasjonen så mye, sier han.

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)