NATO AGS

Natos kjempedrone er endelig på plass i Europa – Norge er medeier og leverandør

Natos bakkeovervåkingssystem AGS nærmer seg oppstart – tre år forsinket.

Natos første RQ-4D ankom Europa for første gang 21. november. I løpet av et halvår skal det komme fire droner til.
Natos første RQ-4D ankom Europa for første gang 21. november. I løpet av et halvår skal det komme fire droner til. (NIDS/NATO Multimedia Library)

Natos bakkeovervåkingssystem AGS nærmer seg oppstart – tre år forsinket.

Fire år etter at den var i lufta første gang, har Natos nye drone omsider fløyet hjem til sin nye base på Sicilia.

Den enorme dronen heter Nato AGS RQ-4D, og er basert på Global Hawk block 40. Den tok av fra Northrop Grumman-fabrikken i Palmdale på den amerikanske vestkysten og fløy deretter 22 timer uten stopp til den italienske flystasjonen Sigonella, der den landet torsdag ettermiddag.

Sammen med fire identiske droner, som skal leveres det neste halvåret, blir dette spydspissene i Natos nye bakkeovervåkingssystem AGS.

Nato-sjef Jens Stoltenberg fortalte om dronen som var på vei på en pressekonferanse i forrige uke, der han også bekreftet at det skal investeres en milliard dollar i oppgradering av E-3A Awacs-flyene for å holde disse i lufta til 2035.

Har vært med siden 1995

Slik Natos Awacs-fly følger med på hva som skjer i alliansens luftrom, skal dronene gi Nato bedre oversikt over det som skjer på jordoverflaten.

Les også

AGS står for «Alliance Ground Surveillance» (AGS) og fikk grønt lys på Nato-toppmøtet i mai 2012 etter 20 års forberedelser. Ambisjonen for sju år siden var å oppnå såkalt initiell operativ kapasitet (IOC) i 2017. 

Det som har tatt mer tid enn planlagt, er blant annet sertifisering og tilrettelegging for at de militære dronene skal kunne operere i sivilt luftrom.

Natos første RQ-4D på plass på Sigonella Naval Air Station i Italia. Foto: NIDS/NATO Multimedia Library

Norske bedrifter har bidratt i AGS-prosjektet med løsninger for datalagring (Galleon) og kryptering (Hiddn), mens det forsvarsindustrielle lokomotivet i Norge, Kongsberg, har vært med i AGS helt siden 1995. Northrop Grumman trakk fram Kongsberg sammen med Airbus og Leonardo som tre viktige underleverandører i sin pressemelding før helga.

– Det er ikke snakk om så stort prosjekt rent økonomisk, men det er riktig å si at vi er en sentral teknologipartner, sier kommunikasjonssjef Kyrre Lohne i Kongsberg Defence & Aerospace.

Selskapet har for lengst levert AGS System Master Archival/Retrieval Facility (AGS Smarf) som er systemets hovedlager for innsamlet informasjons- og overvåkingsdata.

Store fly

Norge er et av 15 land som spleiser på denne anskaffelsen, sammen med Bulgaria, Danmark, Estland, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Tyskland og USA. Alle de 29 medlemmene i alliansen skal imidlertid være med på å dekke driftskostnadene.

Les også

Nato skriver at de fem dronene befinner seg på forskjellige stadier i testløpet, og at målet er å bli ferdig med dette i løpet av første halvår 2020 slik at hele systemet kan overleveres til Nato AGS Force.

NATO AGS RQ-4D 

  • Basert på Norhrop Grumman RQ-4B block 40 Global Hawk
  • Motor: Rolls-Royce North American AE 3007H turboviftemotor, 33,8 kN skyvekraft
  • Vingespenn: 39,8 m
  • Lengde: 14,5 m
  • Høyde: 4,7 m
  • Drivstoffkapasitet: 7 847 kg
  • Maksimal avgangsvekt (MTOW): 14 628 kg
  • Nyttelast: 1 360 kg
  • Våpen: Nei
  • Hastighet: 310 knop/574 km/t
  • Rekkevidde: 8 700 nautiske mil/16 112 km
  • Flyhøyde: 60 000 fot/18 288 m
  • Utholdenhet: >32 timer

Selve dronene er digre luftfarkoster. For å gjøre en folkelig sammenligning med fly vi jevnlig kan se på norske lufthavner, har RQ-4D fem meter større vingespenn enn en Boeing 737-800 og en maksimal avgangsvekt omtrent som en Bombardier Dash 8-200.

Dronen flyr godt over de sivile passasjerflyene på hele 60.000 fot, og kan holde seg i lufta i mer enn 32 timer.

AGS er et såkalt «stand-off» overvåkingssystem. Det vil si at dronene kan fly i alliert eller internasjonalt luftrom og med sine kraftige sensorer vil være i stand til å observere langt inn i territorium av interesse for Nato.

Maritim versjon

Det finnes også en maritim versjon av Global Hawk som går under navnet MQ-4C Triton. Den har blant annet litt andre sensorer, avisingssystem og forsterkede vinger for å kunne fly raskt ned til lavere høyde for å ta en nærmere titt på interessante objekter.

Northrop Grumman har forsøkt å selge inn Triton til det norske forsvaret som erstatning for P-3 Orion, eventuelt som supplement til bemannede systemer. Foreløpig ser det ut til at amerikanerne kjemper i motbakke her til lands:

I Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), som ble lagt fram i oktober, var det ingen forslag om å anskaffe noen ubemannede luftfarkoster. I relativt skarp motsetning til FMR fra 2015, der mange av anbefalingene handlet om å ta i bruk og utnytte ny teknologi som satellitter, droner og andre autonome systemer.

Det forsvarssjefen i år tok til orde for, i alle forslag unntatt det minst ambisiøse, er i stedet å kjøpe inn en ekstra bemannet overvåkingsfly, P-8 Poseidon, som Forsvaret har bestilt fem av og skal motta fra Boeing i 2021/2022.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå