.jpg)
De er blant de mer gjenkjennbare militærflyene som finnes: Lysegrå og med en karakteristisk, diger radartallerkenen bak på ryggen.
Boeing E-3A Sentry-overvåkingsflyene har siden 1980-tallet vært Natos øyne i lufta.
De kalles også Awacs, en forkortelse for «airborne warning and control system», og nå må det gjøres grep for å holde dem operative fram til 2035.
Vedtatt oppgradering
– Jeg kan bekrefte at vi er i ferd med å inngå en kontrakt verdt én milliard dollar for modernisering og oppgradering av Awacs-flåten, sa Nato-sjef Jens Stoltenberg på en pressekonferanse utenfor hovedkvarteret i Brussel i forbindelse med alliansens utenriksministermøte onsdag.
I 2035 vil de fleste av flyene ha passert 50 år. Designet er enda eldre, ettersom flyene er basert på Boeings første passasjerjet, B707, som fløy første gang i 1957. E-3A-ene ble produsert fra 1977–1992.
Stoltenberg sa at denne beslutningen reflekterer hvor viktig Awacs er for Nato. Videre fortalte han at det nå skal vurderes hva flåten skal erstattes med om 15 år. Uansett suppleres de bemannede E-3A-flyene nå med ubemannede i det nye, og forsinkede, bakkeovervåkingssystemet AGS. Her er spydspissen droner av typen RQ-4B Global Hawk.
– Vi vil snart få de første Global Hawk-ene til Sigonella-basen, opplyste Stoltenberg.
Denne basen ligger på Sicilia, der AGS blir samlokalisert med andre amerikanske ubemannede overvåkingsfly. Norge er blant nasjonene som er med på å spleise på Nato AGS-prosjektet som startet opp allerede i 1995.
Ofte på Ørland
Awacs-flyenes oppgave fra starten har vært luftbåren tidligvarsling og kontroll (AEW&C), og de fungerer også som en framskutt kommando- og kontrollplattform.
Når de 14 flyene ikke er i lufta, holder de til ved flyplassen Teveren i Geilenkirchen i Tyskland, like nord for treriksgrensa mot Nederland og Belgia. Her er det til en hver tid stasjonert et tjuetall nordmenn.
De luxembourgregistrerte flyene er også et relativt vanlig syn i Norge, ettersom Ørland flystasjon er en av deres framskutte baser.
Da flyene ble bestilt på slutten av 70-tallet, var det for å møte trusselen fra øst. Nato stolte ikke på at bakkeradarer tidsnok ville oppdage svermer av lavtflygende jagerbombere, og løsningen var å heise radaren 30 000 fot opp i lufta.
Herfra er radarhorisonten rundt 220 nautiske mil, som kan dekke et område på 312 000 kvadratkilometer.
Tallerkenen på ryggen, den såkalte rotodomen, har en diameter på 9,1 meter og er 1,8 meter på det tykkeste.
Før det nå investeres ni milliarder kroner i flåten, er det allerede gjennomført flere oppgraderinger. Den første, som pågikk på hele 90-tallet, rettet seg mot radarforbedring, ESM-utstyr (elektronisk overvåking) og datautvekslingsformatet Link 16.
Den andre, midtlivsoppdateringen som pågikk fram til 2010, brakte med seg forbedrede systemer for navigasjon og kommunikasjon og fem ekstra konsoller i kabinen med et nytt brukergrensesnitt utviklet av Kongsberg.
