BOEING P-8A POSEIDON

Nå er tolv norske ferdig utdannet på det nye overvåkingsflyet P-8 Poseidon

Men det er over to år til de første Orion-erstatterne kan fases inn.

I cockpit på en amerikansk P-8 Poseidon under MPA-øvelsen Dynamic Mongoose på Andøya i juli.
I cockpit på en amerikansk P-8 Poseidon under MPA-øvelsen Dynamic Mongoose på Andøya i juli. (Stian Roen / Forsvaret)

Men det er over to år til de første Orion-erstatterne kan fases inn.

Norge har bestilt fem Boeing P-8A Poseidon for rundt ti milliarder kroner. Disse maritime patruljeflyene skal erstatte P-3 Orion, samt DA-20 Jet Falcon.

Boeing skal levere de norske flyene til amerikanske myndigheter i 2021/22, og deretter skal maskinene gjennom en runde med nasjonale tilpasninger før de blir levert til Norge.

Nå er de første tolv offiserene og spesialistene ferdig utdannet på P-8.

På utveksling i US Navy

Det kommer fram i en artikkel Luftforsvaret selv har skrevet og som står på trykk i nyeste Forsvarets forum.

Disse tolv startet utdanninga i Jacksonville nordøst i Florida tidligere i år, og er en del av en enveis utvekslingsordning for å skaffe erfaring på flytypen før denne blir innført i Luftforsvaret. De har alle erfaring fra P-3 Orion, og den seks måneder lange utdanningen består både av typekurs på Poseidon og taktisk utsjekk.

Flyoperatører i en amerikansk P-8 Poseidon under MPA-øvelsen Dynamic Mongoose på Andøya. Foto: Stian Roen / Forsvaret

Den ene halvparten skal bli igjen i Jacksonville som instruktører, mens den andre halvparten flytter til marineflybasen Patuxent River i Maryland på USAs østkyst og blir en del av skvadronen som skal drive med operasjonell testing og evaluering (OT&E).

De blir værende på utveksling hos US Navy fram til årsskiftet 2021/2022, altså når Forsvaret skal ta imot sine første nye fly, og vil med sin erfaring kunne bidra til trygg og effektiv innføring av flytypen.

Det er ikke før i 2021 at det skal konverteres ytterligere personell. Ifølge Luftforsvaret vil dette trolig også skje i Jacksonville, selv om også Storbritannias MPA-base Lossiemouth i Skottland kan være et alternativ. Norge og Storbritannia er i ferd med å øke forsvarssamarbeidet, blant annet knyttet til nettopp P-8 Poseidon og F-35.

Nye våpensystemer 

For mange som bor i nærheten av norske flybaser, særlig Andøya, vil P-8A være et relativt kjent syn. Flytypen er jevnlig på besøk, men da med US Navys farger. For eksempel da Nato i juli gjennomførte anti-ubåttrening utenfor Troms og Nordland - øvelsen «Dynamic Mongoose».

Flyet bygger på Boeing 737-800, men blant annet andre og forsterkede vinger. 

– Ved siden av selve flyene, vil anskaffelsen også omfatte moderne sensorer, overvåkings- og støttesystemer og nye antiubåtvåpen. P-8A Poseidon kan dekke store havområder på kort tid og oppholde seg lenge i et operasjonsområde, het det fra forsvarsdepartementet da flyene ble bestilt i mars 2017.

Amerikansk P-8A Poseidon tar av fra Andøya i juli. Foto: Stian Roen / Forsvaret

Samtidig som et NSM fra Kongsberg traff et målskip på Rimpac-øvelsen i fjor sommer, ble det samme skipet truffet av et Harpoon-missil skutt fra et australsk P-8. Kongsberg er selvsagt høyst interesserte i at deres langt mer moderne JSM-missil også kan bli integrert på P-8.

Flyet er imidlertid i ferd med å få integrert «High Altitude Anti-submarine warfare weapon capability» (HAAWC) som vil gjøre det mulig å angripe ubåter med torpedoer fra inntil 30.000 fots høyde. Enkelt forklart er det snakk om å utstyre torpedoene med vinger og styringssystem som slippes av i det vannskorpa nærmer seg og torpedoene svømmer den siste biten mot målet på konvensjonelt vis. US Naval Sea Systems tildelte den siste integreringskontrakten til Boeing tidligere i år, og målet er å være operativ med Mk 54-torpedoer i HAAWC-drakt kommende vår.

Les også

P-8 har ikke «magnetic anomaly detector» (MAD), som P-3 har i halebommen, for å finne den magnetiske forstyrrelsen fra en ubåt nært overflaten, men ifølge Luftforsvaret har den neste generasjons antiubåt-kapasitet - multistatiske bøyer og prosessering.

Norge har seks Orion-maskiner. To ble levert i 1968-69 (P-3N) og fire i 1988-89 (P-3C UIP). For fire år siden omtalte Teknisk Ukeblad prosjektet der det ble brukt cirka 1,2 milliarder kroner i nye vinger, ny avionikk og oppgraderte operasjonssystemer. Sammen med en reservedelavtale med Tyskland og Airbus, skulle dette forlenge levetida med minst 20 år.

P-8-prosjektets kostnadsramme utgjør om lag ti milliarder kroner i tillegg til en andel som vil gå over Etterretningstjenestens budsjetter.

Les også

Kommentarer (17)

Kommentarer (17)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå