NATO AGS

Natos digre føniksfugler er omsider operative: – Kan følge bedre med på hva som skjer utenfor alliansens grenser

De fem Nato AGS RQ-4D-dronene er klare for å utføre overvåkingsoppdrag.

Den femte RQ-4D Phoenix-dronen fløy fra California til Sicilia 11-12. november 2020.
Den femte RQ-4D Phoenix-dronen fløy fra California til Sicilia 11-12. november 2020. (Foto: Northrop Grumman)

De fem Nato AGS RQ-4D-dronene er klare for å utføre overvåkingsoppdrag.

Det er rundt fire år senere enn planlagt, men nå kan Nato omsider erklære første operative evne (IOC) med sine fem nye kjempedroner som skal brukes til bakkeovervåking.

Dronene, som er produsert av amerikanske Northrop Grumman, heter Nato AGS RQ-4D og er basert på Global Hawk block 40. I Nato-drakt har de fått navnet «Phoenix».

– Dette er en viktig milepæl for programmet som vil bidra til en betydelig økning av Natos situasjonsforståelse av hva som foregår rundt alliansens grenser, heter det i ei melding fra Nato-hovedkvarteret Shape («Supreme Headquarters Allied Powers Europe»).

AGS, som står for «Alliance Ground Surveillance», er et såkalt «stand-off» overvåkingssystem. Det vil si at dronene kan fly i alliert eller internasjonalt luftrom, og med sine kraftige sensorer vil de være i stand til å observere langt inn i territorium av interesse for Nato.

Les også

Norske bidrag

Norske bedrifter har bidratt i AGS-prosjektet med løsninger for datalagring (Galleon) og kryptering (Hiddn), mens Kongsberg har vært med i AGS helt siden 1995.

Da Northrop Grumman leverte den femte og siste dronen 11. november 2020, trakk selskapet igjen fram Kongsberg sammen med Airbus og Leonardo som tre viktige underleverandører. 

NATO AGS RQ-4D Phoenix

  • Basert på Norhrop Grumman RQ-4B block 40 Global Hawk
  • Motor: Rolls-Royce North American AE 3007H turboviftemotor, 33,8 kN skyvekraft
  • Vingespenn: 39,8 m
  • Lengde: 14,5 m
  • Høyde: 4,7 m
  • Drivstoffkapasitet: 7 847 kg
  • Maksimal avgangsvekt (MTOW): 14 628 kg
  • Nyttelast: 1 360 kg
  • Våpen: Nei
  • Hastighet: 310 knop/574 km/t
  • Rekkevidde: 8 700 nautiske mil/16 112 km
  • Flyhøyde: 60 000 fot/18 288 m
  • Utholdenhet: >32 timer

Kongsberg Defence & Aerospace har tidligere til Teknisk Ukeblad forklart at prosjektet ikke er så stort økonomisk, men at det er riktig å betegne dem som en sentral teknologipartner.

Deres bidrag heter AGS System Master Archival/Retrieval Facility (AGS Smarf) som er systemets hovedlager for innsamlet informasjons- og overvåkingsdata.

Norge er et av 15 land som spleiser på anskaffelsen, mens samtlige 30 allierte skal bidra til å dekke driftskostnadene.

Fløyet siden juni i fjor

For øvrig er det et godt bilde på utholdenheten til disse dronene at den fløy 20 timer nonstop fra fabrikken i Palmdale på den amerikanske vestkysten til den italienske flystasjonen Sigonella. 

SACEUR General Tod Wolters, generalsekretær i Nato Jens Stoltenberg og sjefen for Natos militærkomité, Air Chief Marshall Sir Stuart Peach poserer foran den første Phoenix-dronen i januar 2020. Foto: Pia Dunkel

Denne basen ligger på Sicilia, der AGS er samlokalisert med andre amerikanske ubemannede overvåkingsfly. 

AGS fikk grønt lys på Nato-toppmøtet i mai 2012 etter 20 års forberedelser. Ambisjonen den gang var å oppnå IOC i 2017. Prosjektet er altså rundt fire år på etterskudd.

Den første Phoenix-dronen ble levert til Nato 21. november 2019. Da ble det sagt at alle fem dronene skulle være på plass i løpet av et halvår. Men det var først 4. juni 2020 at de første treningsflygningene fant sted.

Siden den gang har imidlertid en rekke oppdrag blitt gjennomført og bekreftet hva slags effektiv overvåkingsplattform Nato nå har fått i hendene, ifølge Shape.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå