LOCKHEED MARTIN U-2 «DRAGON LADY»

«Ikke for militære formål» het det i 1955 – nå skal spionflyet U-2 rustes opp for å fly i mange år til

Lockheed Martin Skunk Works skal oppgradere 30 U-2S.

Lockheed Martin U-2S kan utføre ISR-oppdrag (etterretning, overvåking og oppklaring) fra over 70.000 fots høyde.
Lockheed Martin U-2S kan utføre ISR-oppdrag (etterretning, overvåking og oppklaring) fra over 70.000 fots høyde. (Foto: Lockheed Martin)

Lockheed Martin Skunk Works skal oppgradere 30 U-2S.

Det nærmer seg 65 år siden spionflyet U-2 fløy for første gang, og det er dermed blant flyene med lengst fartstid i det amerikanske flyvåpenet.

Siden jomfruferden i august 1955 har det vært flere runder med oppgraderinger på rekognoseringsflyet som også går under navnet «Dragon Lady». Nå er det klart for en ny modernisering.

Les også

Bemannet og ubemannet

Ifølge US Air Force har de i dag 30 operative U-2S, hvorav fire er toseters treningsfly. Disse er bygget på slutten av 1980-tallet og har mange timers levetid igjen.

Lockheed Martin er tildelt en kontrakt verdt rundt en halv milliard kroner for å installere ny avionikk, som er klargjort for ny teknologi etter hvert som den blir tilgjengelig, samt ny cockpitinstrumentering, meldte produsenten i påska.

I tillegg blir flyene tilpasset flyvåpenets «open mission systems»-standard (OMS) slik at U-2-flåten kan integreres med resten av det amerikanske forsvarets systemer i alle domener og dele data med disse. Arbeidet skal utføres av Lockheed Martins velkjente utviklingsavdeling Skunk Works, og de første flyene skal være ferdigstilt i løpet av to år.

Dermed legges det til rette for mange år til med bemannede rekognoseringsoppdrag, selv om amerikanerne som kjent har flere ubemannede sensorplattformer, eksempelvis RQ-4 Global Hawk. Norge er for øvrig medeier i fem slike droner som er i ferd med å tas i bruk i Natos bakkeovervåkingssystem AGS.

Les også

Bodø på kartet

Totalt ble det bygget i overkant av hundre U-2 fram til 1989. Blant dem som er tatt ut av tjeneste og havnet på museum, er et U-2C som står utstilt på Norsk luftfartsmuseum i Bodø. Her forteller det historien om U-2-hendelsen der nettopp Bodø plutselig havnet i begivenhetenes sentrum:

Det var den 1. mai 1960 at et U-2 ble skutt ned over sovjetisk territorium i nærheten av byen Sverdlovsk i Sibir, da det var på vei fra Peshawar i Pakistan til Bodø. Piloten Francis Gary Powers fikk erfare at på tross av U-2s evne til å fly høyt, over 70.000 fot, var det ikke lenger utenfor rekkevidden til sovjetisk luftvern. Et av V-750VN-missilene fra et SA-2-batteri detonerte nær nok til å ødelegge flyet.

Nedskytingen satte Norge og Bodø på kartet i den kalde krigen, i form av en blink for fienden i øst:

Faksimile fra Teknisk Ukeblad 26. desember 1957. U-2 var tatt i operativ bruk tidligere samme år. Foto: TU arkiv

– Nedskytingen førte til et press fra Sovjetunionen på nasjonene som lot USA operere U-2-flyene på deres flybaser. Norge ble satt under hardt press fra Sovjetunionen for å bryte samarbeidet med USA og Nato. Sovjets generalsekretær Khrustsjov truet med å bombe Bodø med atomraketter, skriver luftfartsmuseet.

– Nasa-fly

Etter nedskytinga ble det fra amerikansk hold forsøkt å framstille dette som et Nasa-fly. Dette var for øvrig en strategi de hadde benyttet lenge, viser omtalen av flyet i Teknisk Ukeblad i 1957, samme år som flyet ble satt i drift:

– Selv om Lockheed offentliggjorde noen detaljer og bilder av selskapets U-2 på vårparten, er det bemerkelsesverdig hvor meget hemmelighetsfullhet prosjektet har vært og er omgitt med – i hvert fall når man tar i betraktning at fabrikken påstår at flyet ikke direkte skulle brukes til militære formål, skrev TU og henviste til ei melding fra fabrikken der det ble henvist at prosjektet handlet om å teste fly- og motordeler i store høyder, samt målinger av radioaktivitet og meteorologiske observasjoner.

Les også

Pågående og kommende oppgraderinger på U-2S. (Foto: Lockheed Martin)
Tekniske data for U-2S. (Foto: Lockheed Martin)
Tre U-2S samlet på Lockheed Martin-fabrikken. (Foto: Lockheed Martin)
Dette bildet synliggjør godt det store vingespennet på over 31 meter. (Foto: Lockheed Martin)

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå