Øvre del av utblåsningsventilen på boreriggen West Hercules ble frakoblet utilsiktet, under leteboring på Gjøkåsen-prospektet i Barentshavet sørøst.Gjøkåsen er den nederste av de tre lisensene på bildet, med nummer 857.
Øvre del av utblåsningsventilen på boreriggen West Hercules ble frakoblet utilsiktet, under leteboring på Gjøkåsen-prospektet i Barentshavet sørøst.Gjøkåsen er den nederste av de tre lisensene på bildet, med nummer 857. (Illustrasjon: Equinor/OED)

Greenpeace - Gjøkåsen

– Når det viser seg at de ikke kan gjøre det på en trygg måte, bør de avslutte og dra hjem

Greenpeace om brønnhendelsen i Barentshavet.

Fremdeles er boreoperasjonen på Gjøkåsen-brønnen i Barentshavet stanset, etter en brønnhendelse på riggen West Hercules 16. januar. 

Operatør Equinor, riggeier Seadrill og Petroleumstilsynet jobber med å finne ut hva som var årsaken til at øvre del av en utblåsningsventil utilsiktet ble frakoblet. 

Greenpeace har fra før av klaget inn letebrønnen av hensyn til miljøet, uten å få gjennomslag. 

– Når det viser seg at de ikke kan bore brønnen på en trygg måte, bør de avslutte og dra hjem, sier Erlend Tellnes, fagleder for olje og gass i miljøorganisasjonen, til Teknisk Ukeblad. 

– Sikkerhetskritisk utstyr

Tidligere denne uken ble det klart at Petroleumstilsynet skal granske hendelsen. Det er kun de mest alvorlige hendelsene på norsk sokkel som granskes av tilsynsmyndigheten. 

Det er ikke rapportert om personskader eller miljøutslipp som følge av hendelsen, men tilsynsmyndighetene skal se på hva som var årsakene til at det skjedde og hva som potensielt kunne ha skjedd. 

Øvind Midttun i Ptil sier til Teknisk Ukeblad at det er altfor tidlig å si noe om hva som var årsak. Også om det skyldes teknisk eller menneskelig svikt. 

– Det vi kan si er at det ikke var boret ned til reservoaret, så det er ikke snakk om en brønnkontrollhendelse. Det er likevel alvorlig når en viktig del av utstyret har blitt frakoblet uten at det var meningen å koble den fra, sier han. 

Midttun ønsker ikke å spekulere i hva slags potensielle konsekvenser en slik hendelse kunne hatt under andre forhold. 

– Men dette er snakk om sikkerhetskritisk utstyr som skal forhindre utblåsninger og utslipp. Det må du kunne stole på. Det er nettopp derfor det er så viktig å granske, for å finne ut hvorfor dette skjedde, poengterer han. 

– Ikke rom for feil

Tellnes viser til at ventilen som ble frakoblet er en kritisk viktig komponent i operasjonen, og mener konsekvensene kunne blitt svært alvorlige. 

– Om utblåsningsventilen ikke fungerer som den skal er det en hendelse med storulykkepotensial. Gjøkåsen bores i et område det er lite kunnskap om, og er såpass langt nord i Barentshavet at selskapene må operere med særskilte utfordringer med mørke, ising og kulde. Da er det ikke rom for feil, sier han.

Tellnes understreker at han synes det er bra at de tar situasjonen såpass alvorlig at de har valgt å avslutte boreoperasjonen. 

– Nå må de først fullføre denne granskingen, før de kan gjøre noe som helst. Og jeg håper resultatet av den kan bli offentliggjort, så vi kan finne ut hva som har skjedd. Men uavhengig av dette, så vil vi be dem avslutte. Vi ber om at Equinor nå pakker sammen og drar hjem.

Sjøfugl

Årsaken til at Greenpeace tidligere har klaget brønnen inn til myndighetene, var i hovedsak hensynet til sjøfugl i området. I klagen understreker organisasjonen at boringen gjennomføres på det tidspunktet hvor miljørisikoen for sjøfugl er høyest.

De påpeker at store deler av den norske betsanden av lomvi overvintrer i området og at ungene som ikke ennå kan fly, vil være spesielt utsatt for oljesøl. 

– Lomvien svømmer, så selv små mengder olje vil ha store konsekvenser for fuglelivet her, påpeker Tellnes.  

I mars i fjor tok aktivister fra Greenpeace seg om bord i boreriggen West Hercules, for å demonstrere mot oljeboring i Barensthavet. Foto: Greenpeace

Han understreker at siden området er langt fra land vil det også være mer krevende å få satt i gang en opprydning av et eventuelt oljesøl. Det tar lenger tid å få utstyr ut på grunn av de store avstandene, og det er heller ingen andre installasjoner i nærheten. 

– Vi gjør alt vi kan for å stoppe boringen der oppe. Det er en skummel utvikling, sier Tellnes. 

Greenpeace bordet blant annet den aktuelle riggen da den lå til kai i Skipavika i mars i fjor, for å demonstrere mot oljeboringen i Barentshavet. Målet var å få Equinor og norske myndigheter til å ta klimasituasjonen på alvor.

Hadde ikke startet boringen

Pressetalsperson i Equinor, Morten Eek, bekrefter til Teknisk Ukeblad at operasjonen fortsatt er stanset, og at de foreløpig ikke kan si hva som er årsaken til at den øvre delen av utblåsningsventilen ble koblet fra uplanlagt. 

– Operasjonen er stanset til vi har fått inspisert alt utstyret og vi kjenner årsaken til denne frakoblingen. Per nå så forholder vi oss til at vi ikke går i gang med operasjonen igjen før dette er avklart. Det er granskingspersonell på plass på riggen, så det burde ikke gå så lang tid før vi kan si noe om årsaksforholdet, sier han. 

Eek forklarer at hendelsen skjedde da de jobbet med å klargjøre utstyr før boringen startet. 

– Øvre del av utblåsningsventilen ble koblet fra. Etter kort tid kunne vi koble den på igjen. Siden vi ikke hadde startet boringen ennå, var det heller ingen kontakt med reservoaret, og det var ingenting her som kunne gitt utslipp. Hadde dette skjedd under boring, så ville det vært barrierer på plass, påpeker han. 

– Men vi ser likefullt alvorlig på dette, fordi det skjedde uplanlagt. Vi skal vite årsaken til at dette skjedde og ha oversikt over utstyret før vi er klare for å sette i gang igjen.

Han understreker at Equinor har trygge operasjoner. 

– Det er jeg sikker på at vi klarer å gjennomføre her også, slik vi har gjort det på de øvrige letebrønnene, både i Barentshavet og andre steder på norsk sokkel. Nå avventer vi gjennomgangene Seadrill og Petroleumstilsynet gjennomfører, før vi kan si noe om framdriften. Men dette blir gjort med formål om å kunne gjenoppta boringen, sier Eek, og sikter til oppfordringen til Greenpeace om å «pakke sammen og dra hjem». 

Klimasøksmålet

Den aktuelle lisensen en av de ti fra 23. konsesjonsrunde som er omfattet av Klimasøksmålet, hvor Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten. 

Staten vant saken i tingretten, men miljøorganisasjonene har anket. Saken skal opp i Borgarting lagmannsrett i november i år. 

Greenpeace mener Equinor burde utsette boringen på Gjøkåsen og de andre lisensene fra 23. konsesjonsrunde til rettssaken er avgjort. 

– Gyldigheten av tillatelsen som Equinor baserer seg på brakt inn for domstolen. Likevel valgte Equinor å bore letebrønnen. Denne galskapen må stoppes, sier Tellnes.

Men det er Equinor som har rettighetene på sin side. De trenger ikke stanse aktivitetene sine før det ligger en rettskraftig dom som sier at de må, som vil si når ingen av partene anker saken videre – eller det ikke er mulig å anke videre – med en dom fra Høyesterett.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå