Her er de ti utvinningstillatelsene som ble tildelt i 23. konsesjonsrunde og som Greenpeace og Natur og Ungdom mener strider mot Grunnloven. Letebrønnene som så langt er planlagt i lisensene til neste år er helt til høyre, nærmest grensa til Russland.
Her er de ti utvinningstillatelsene som ble tildelt i 23. konsesjonsrunde og som Greenpeace og Natur og Ungdom mener strider mot Grunnloven. Letebrønnene som så langt er planlagt i lisensene til neste år er helt til høyre, nærmest grensa til Russland. (Oljedirektoratet)

Klimasøksmålet - Barentshavet sørøst

Klimasøksmålet kan gjøre lisensene ugyldige: Statoil og Aker BP skal likevel lete etter olje

Skal bore flere letebrønner i Barentshavet sørøst neste år.

Både Statoil og Aker BP planlegger nye letebrønner i Barentshavet sørøst til neste år.

Det skal bores etter olje i alle de tre lisensene nærmest grensen mot Russland, som ble tildelt i 23. konsesjonsrunde i fjor. 

Det planlegger oljeselskapene, vel vitende om det pågående Klimasøksmålet i Oslo tingrett, som kan ende med at lisensene blir kjent ugyldige.  

Har retten på sin side

Det er Greenpeace og Natur og ungdom, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon, som har saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. 

Og det er nettopp de ti oljelisensene i Barentshavet som ble tildelt i 23. konsesjonsrunde saken bygger på. Dersom miljøorganisasjonene vinner frem, vil det bli krav om en grundigere utredning av klimakonsekvensene ved en åpning av de nye områdene for oljeleting. Det kan ende med at lisensene blir kjent ugyldige

Klimasøksmålet pågår i Oslo tingrett, hvor Greenpeace og Natur og ungdom, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon, har saksøkt staten fordi de mener tildelingen av 23. konsesjonsrunde strider imot paragraf 112, miljøparagrafen i Grunnloven.
Klimasøksmålet pågår i Oslo tingrett, hvor Greenpeace og Natur og ungdom, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon, har saksøkt staten fordi de mener tildelingen av 23. konsesjonsrunde strider imot paragraf 112, miljøparagrafen i Grunnloven. Foto: Ina Steen Andersen

Likevel, juridisk har oljeselskapene rettighetene på sin side. De trenger ikke stanse aktivitetene sine før det ligger en rettskraftig dom, som vil si når ingen av partene anker saken videre – eller det ikke er mulig å anke videre – med en dom fra Høyesterett.

– At det pågår en rettssak er i utgangspunktet ikke grunn til å stoppe arbeidet. Hadde det vært slik kunne enhver gått til søksmål, med hensikten om å stoppe andres arbeid og påføre dem enorme kostnader, sier Jørn Øyrehagen Sunde, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, til Teknisk Ukeblad. 

– Kunne ha valgt en annen fremgangsmåte

Han forklarer videre at dersom det var slik at miljøorganisasjonene mente at fortsatt aktivitet i lisensene, mens rettssaken pågår, ville ført til irreversibel skade på miljøet, så måtte de ha gått til et eget søksmål i forkant, for å få et vedtak om at arbeidet måtte stanse i påvente av en dom i selve Klimasøksmålet.

Dermed har ikke Statoil eller Aker BP noen grunn til å avstå fra å bore letebrønner i lisensene.

– Det måtte i så fall være en moralsk grunn og ikke en rettslig, understreker Øyrehagen Sunde. 

Han påpeker at denne saken er i et såpass uklart rettslig område, at det ikke er klart at miljøorganisasjonene vil vinne frem. Samtidig ligger det tross alt også en prosess med demokratisk legitimitet bak det å drive oljevirksomhet i de aktuelle lisensene.

– Så Statoil og Aker BP kan bruke skattebetalernes penger til å bore disse letebrønnene, selv om det helt klart er en risiko forbundet med det. Så kan man jo også si at de kunne valgt en annen fremgangsmåte her, men det er ikke åpenbart at de burde ha gjort det.

Jusprofessoren trekker frem at det nok også er et politisk element i dette. Dersom de stopper leteboringen vil det bekrefte at de har en lisens som de mener det er heftet en usikkerhet ved.

– Og det igjen vil være et uheldig signal å sende til investorer, sier Øyrehagen Sunde.

Mer Korpfjell

Oljedirektoratet opplyser til Teknisk Ukeblad er det så langt boret to brønner i lisensene i 23. konsesjonsrunde etter at de ble tildelt i mai 2016.

Det er Statoil som står bak begge to, Gemini Nord i lisens 855 og Korpfjell i lisens 859. Sistnevnte er den første letebrønnen i det omstridte området i Barentshavet sørøst, og den nordligste letebrønnen som har vært boret på norsk sokkel. Ingen av brønnene førte til lønnsomme funn. 

Statoil har boret en letebrønn i lisens 859 i Barentshavet sørøst, en av lisensene fra 23. konsesjonsrunde. De skal bore en ny brønn her neste år.
Statoil har boret en letebrønn i lisens 859 i Barentshavet sørøst, en av lisensene fra 23. konsesjonsrunde. De skal bore en ny brønn her neste år. Foto: Statoil

Til neste år skal Statoil bore nok en brønn på Korpfjell, som går dypere ned enn den første. Det er den andre brønnen av de selskapet har forpliktet seg til å bore på lisensen. 

I tillegg skal selskapet i 2018 bore Gjøkåsen i lisens 857, som også ligger nær grensen til Russland. 

Aker BP skal bore dessuten bore den første letebrønnen i lisens 858, Stangnestind, på Fedinskyhøyen, som også ligger i Barentshavet sørøst. 

Av aktivitet i lisensene fra 23. konsesjonsrunde er det også gjennomført noen forundersøkelser av havbunnen i flere områder hvor det er planlagt boring i 2018.

– Vi har plikt til å utføre leteboring

Statoil skriver i en e-post til Teknisk Ukeblad at de ikke har leteplanene for neste år helt klare, og at de ikke ønsker å gå inn på planene for leteboring i lisensene fra 23. konsesjonrunde før dette. 

– Vi har en ambisjon om rundt 25-30 letebrønner, både egenopererte og som partner, på sokkelen i 2018. Forutsetningen for en slik ramme som det jobbes med nå, er blant annet godkjenning i partnerskap og riggkapasitet, opplyser pressetalsmann i Statoil, Morten Eek. 

Selskapet vil heller ikke kommentere Klimasøksmålet og hva som eventuelt vil skje om lisensene de nå skal bore letebrønner i blir kjent ugyldige. 

Songa Enabler er boreriggen som Statoil har brukt til å bore i lisensene i 23. konsesjonsrunde i sommerens borekampanje i Barentshavet.
Songa Enabler er boreriggen som Statoil har brukt til å bore i lisensene i 23. konsesjonsrunde i sommerens borekampanje i Barentshavet. Foto: Christian Åslund

– Statoil og andre selskaper har fått rettigheter til å drive petroleumsundersøkelser i lisenser som er besluttet åpnet av Stortinget, og med det har vi også påtatt oss plikt til å utføre leteboring i disse lisensene. Den pågående rettssaken er mellom andre parter, og vi ønsker ikke å spekulere i utfall av denne.

Heller ikke Aker BP ønsker å kommentere saken. 

– Vi ønsker ikke å bidra til spekulasjoner rundt dette, opplyser pressetalsmann Ole-Johan Faret i Aker BP til Teknisk Ukeblad. 

Boreforpliktelser

De ti lisensene i 23. konsesjonsrunde ble tildelt i mai 2016. I alt 13 selskaper fikk andeler i lisensene. Statoil og Aker BP ble operatør for de tre mest omstridte, nærmest grensen til Russland. Alle de tre planlagte letebrønnene som er meldt inn i 23. runde-lisensene er i dette området. 

Med operatørskapet i lisensene fulgte dessuten en rekke forpliktelser om aktivitet de nærmeste årene: 

  • Lisens 857 (Statoil): Bore en fast letebrønn (skal bores til et minimumsdyp på 3000 meter. Boreforpliktelse skal i sin helhet være fullført innen 3 år fra tildelingstidspunktet)
  • Lisens 858 (Aker BP): Bore en fast letebrønn. Brønnen skal bores 100 meter inn i Havertformasjon, eller til et minimumsdyp på 2100 meter. Boreforpliktelsen skal i sin helhet være fullført innen 3 år fra tildelingstidspunktet.
  • Lisens 859 (Statoil): Bore letebrønner. Det forpliktes til å bore tre undersøkelsesbrønner, hvorav to er faste. Den ene undersøkelsesbrønnen skal bores 200 meter inn i Kobbeformasjon, eller til et minimumsdyp på 1100 meter. Den andre skal bores inn i salt eller til et minimumsdyp på 4000 meter. Den tredje brønnen er betinget og skal plasseres i blokkene 7434/7, 8 eller 9. Boreforpliktelsen til de to faste brønnene skal være fullført innen tre år fra tildelingstidspunktet. Boreforpliktelsene for alle brønnene skal være fullført innen 5 år fra tildelingstidspunktet.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)