Litt over to år etter at det første F-35A-flyet var ferdig på Cameri-anlegget i Nord-Italia, har fabrikken passert en ny milepæl:
5. mai ble det første F-35B-flyet som er bygget utenfor USA seremonielt rullet ut. Dette er STOVL-varianten («short takeoff/vertical landing») av kampflyet.
Som navnet indikerer, må et F-35B med våpen og fulle drivstofftanker i utgangspunktet ta av konvensjonelt, men det kan lande vertikalt.
Italia skal ha 90
Italia skal ha både F-35A, samme versjon som Norge, og F-35B til utplassering på hangarskip.
Ifølge Lockheed Martin er planen at flyet skal i lufta for første gang i slutten av august, med levering til det italienske forsvarsdepartementet i november.
I starten av 2018 skal flyet over til marineflybasen Patuxent River i Maryland på USAs østkyst for testing og sertifisering. Det neste italienskbygde F-35B-flyet skal etter planen være ferdig i november 2018.
Antallet italienske F-35 er blitt justert noe ned i løpet av årene. Etter den siste planen skal fabrikken lage 30 eksemplarer av B-versjonen og 60 eksemplarer av A-versjonen for Italia. Disse skal erstatte det italienske flyvåpenets Panavia Tornado IDS og ECR kampfly og AMX A-11B Ghibli bakkeangrepsfly, samt Marina Militares 14 AV-8B Harrier II.
De fleste har spretthopp
Også Harrier, som i første versjon har vært operativt helt siden 1960-tallet, kan som kjent lande vertikalt. Men i motsetning til F-35B har det verken stealth-egenskaper eller evnen til å fly raskere enn lydens hastighet. F-35B fløy supersonisk første gang i juni 2010.
_-_Harry_S._Truman_(CVN-75)_and_Charles_de_Gaulle_(R91)_underway_in_2013.jpg)
Men det var faktisk ikke før i sommeren 2015 at flytypen første gang gikk utfor «hoppkanten», altså tok av fra en rampe. Hensikten med «skihoppet» er å gi kampflyet starthjelp og bidra til at det kan ta med seg mer nyttelast på den tilgjengelige rullebanen enn dersom den var flat.
Mens USAs hangarskip har flate dekk, har de to andre F-35B-nasjonene Storbritannia og Italia en rampe i enden av rullebanen på sine skip. Dette er det mest vanlige: I tillegg til de amerikanske hangarskipene er det bare franske Charles de Gaulle og brasilianske São Paulo («arvet» fra Frankrike) som har flate rullebaner av hangarskipene som er operative i dag.
Andre eksempler på hangarskip med spretthopp på baugen er Indias kommende Vikrant-klasse og Kuznetsov-klassen. Sistnevnte brukes av Russland og Kina, hvorav det første kinesiskbygde med det velklingende navnet Type 001A ble sjøsatt 26. april.
Mulighet for vertikal takeoff
Når det gjelder amerikansk bruk av F-35 til sjøs, skal US Navy bruke F-35C på sine hangarskip, mens B-versjonen er i bruk hos US Marine Corps på deres amfibiekrigsskip. Første gang F-35B landet vertikalt til sjøs, 3. oktober 2011, skjedde på et av disse: Flaggskipet USS Wasp som har vært basen for F-35B-testing.
Infografikken til høyre viser litt av hvordan britene skal operere F-35B fra de to hangarskipene i Queen Elisabeth-klassen.
Her vises både skihopp-takeoff og forskjellen på vertikal landing (VL) og såkalt «shipborne rolling vertical landing» (SRVL), landing med hastighet framover som gjør at flyet kan komme ned på dekk mer vekt om bord.
F-35B er også i stand til å ta av vertikalt med en begrenset mengde drivstoff om bord. Såkalt VTO-kapasitet er nødvendig for forflytning over korte avstander der beskaffenheten i felt er slik at flyet ikke kan gjennomføre en kort takeoff. Dette ble første gang demonstrert i mai 2013.
- En av få norske som leverer til produksjonen av F-35: Hittil har de ikke tjent en krone
Kjekket seg i Europa
Cameri ligger 40 kilometer vest for Milano og betegnes som et Faco-anlegg («Final Assembly and Check Out»). Det eies av den italienske staten og drives av Leonardo i samarbeid med Lockheed Martin. I dag er det 800 ansatte der.
Fabrikken skal i tillegg til de italienske flyene også sluttmontere 29 F-35A for Nederland. Her produseres det dessuten komplette F-35A-vingesett som sendes til fabrikken i Fort Worth, Texas.
Det italienske anlegget skal i tillegg til den første B-versjonen levere ytterligere to F-35A i løpet av året. Fra før er det produsert sju F-35A her siden produksjonen ble startet opp i juli 2013. Fire av dem befinner seg i den felles «fly-poolen» ved flybasen Luke i Arizona, der også de norske flyene inngår, mens tre italienske F-35A er stasjonert på Amendola-basen øst for Foggia, 14 kilometer fra Adriaterhavet. Det italienske flåvåpenet har også 87 Eurofighter Typhoon.
Det første flyet, AL-1, ble ferdigstilt i mars 2015 og var i lufta for første gang i september samme år. Da var det første gang at F-35 fløy utenfor USAs grenser. I februar 2016 ble det samme flyet den første F-35-en til å krysse Atlanteren på vei til Luke.
I 2017 begynner dette å bli rutineoperasjoner. Ved påsketider fløy USAF åtte F-35A til RAF Lakeneheath i England for en midlertidig prøveutplassering. Flyene har blant annet besøkt Estland og Bulgaria og vist seg fram for flyspottere i Wales, nærmere bestemt i den såkalte «Mach loop» som består av en rekke daler sør for Dolgellau.
Det kommer flere muligheter for å oppleve F-35 i lufta. USAF annonserte lørdag at de deltar med de nye kampflyene på Paris air show på Le Bourget i juni.
- Ikke produktplassering: Her plaffer norsk våpenstasjon ned russiske separatister i siste Fast & Furious
