Med regelverk på plass kan endelig de førerløse bussene på Forus søke om å få kjøre i trafikken.
Med regelverk på plass kan endelig de førerløse bussene på Forus søke om å få kjøre i trafikken. (Ina Steen Andersen)

LOV OM UTPRØVING AV SELVKJØRENDE BILER

Nå blir det lov å teste ut selvkjørende kjøretøy på norske veier

Vedtatt i Stortinget tirsdag. 

Den såkalte «Lov om utprøving av selvkjørende biler» ble enstemmig vedtatt av Stortinget tirsdag ettermiddag.

Dermed ligger alt til rette for biler uten fører bak rattet på norske veier. 

Loven tillater i praksis helt førerløse kjøretøy på norske veier, så lenge søkeren klarer å sannsynliggjøre overfor myndighetene at bilen er i stand til å kjøre seg selv.

Venter på klarsignal

Det er flere prosjekter med selvkjørende kjøretøy i gang eller under planlegging rundt om i Norge.

Prosjektet på Forus i Stavanger var først ute med førerløse busser i Norge. De har nå vært testet grundig på en lukket bane, og har siden sommeren vært klare for å teste kjøretøyene i trafikk. 

Med et regelverk på plass, vil de nå kunne få mulighet til å gjøre nettopp det, og prosjektet venter kun på klarsignalet fra norske myndigheter. 

Ruter har også sagt at de vil kjøpe inn et titalls selvkjørende kjøretøy for å teste, og Kongsberg er også ivrige etter å prøve ut førerløse busser. 

Loven skal etter planen tre i kraft 1. januar 2018. Dermed kan det bli mulig å søke allerede like over nyttår, opplyser Samferdselsdepartementet i en pressemelding.

Må sannsynliggjøre at de har kontroll

Det er flere vilkår som må oppfylles, før det vil gis tillatelse til å prøve ut førerløse kjøretøy. For det første må man søke, for å få en formell tillatelse.  

For å få tillatelse må søkeren sannsynliggjøre at de oppfyller en rekke krav til blant annet trafikksikkerhet, kjøretøykontroll og nødprosedyrer.

Det må utpekes noen til å være juridisk ansvarlig for bilen. Disse vil også stå ansvarlig dersom en ulykke oppstår.

– Søkeren må sannsynliggjøre at de hele veien har kontroll på kjøretøyet. Hvis søkeren mener teknologien kan håndtere alle situasjoner, og sannsynliggjør det for oss, stiller ikke loven krav om at det må sitte noen bak rattet, har samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tidligere sagt til TU.

Hvem som får et eventuelt etterfølgende ansvar, for eksempel erstatnings- eller straffeansvar etter en eventuell hendelse, skal vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Definisjonen på selvkjørende kjøretøy som lovforslaget omfatter er kjøretøy der en fører kan overlate kjøringen til det tekniske systemet som automatisk fører kjøretøyet. Det kan også være et kjøretøy som er konstruert for å kjøre uten fører.

Skal skje i takt med teknologiutviklingen

Bakgrunnen for den nye loven er at vegtrafikkloven setter en del begrensninger for bruk og utprøving av selvkjørende kjøretøy. Blant annet inneholder den en forutsetning om det tradisjonelle føreransvaret. 

Også regler i yrkestransportregelverket og personopplysningsregelverket begrenser muligheten for utprøving. 

Loven skal blant annet sikre at utprøving av selvkjørende kjøretøy skjer gradvis, i takt med teknologiutviklingen og innenfor rammer som ivaretar trafikksikkerhet og personvern. Formålet er å avdekke hvilke effekter selvkjørende kjøretøy kan ha for trafikksikkerhet, effektivitet i trafikkavviklingen, mobilitet og miljø.

Lovforslaget gjelder selvkjørende kjøretøy, noe som innebærer at automatisering av skinnegående transportmidler og transportmidler på vann ikke er omfattet.

– Går lenger enn Sverige

Transport- og kommunikasjonskomiteen trekker frem at lovforslaget skal fremme utvikling og utbredelse av ny teknologi i transportsektoren.

– Selvkjørende kjøretøy eksisterer i hele verden, og mange land har vedtatt lover og regler for videre utprøving og innføring. Komiteen viser til at det nå legges til rette for utprøving av disse også i Norge.

Hele komiteens innstilling kan du lese her.

Departementet har samarbeidet med og hentet inspirasjon fra flere aktører i arbeidet med loven.

Blant annet har de lent seg på den svenske utredningen om selvkjørende biler. Samferdselsministeren mener imidlertid Norge går lenger enn Sverige i utformingen av selve loven, ettersom den norske loven ikke stiller krav til fysisk fører i eller utenfor kjøretøyet. 

I mai godkjente Tyskland utprøving av selvkjørende biler. Også denne loven stiller krav om fører.

Kommentarer (163)

Kommentarer (163)