Det norske og nordiske samfunnet skiller seg ut ved at befolkningen har en gjensidig høy tillit til hverandre som individer. En svært viktig premiss for våre velfungerende samfunn. Nettopp tillit har også vært en grunnleggende premiss for hvordan vi har operert på norsk sokkel i et halvt århundre.
Håndteringen av stadige feil og rot på Goliat-prosjektet i Barentshavet undergraver tradisjonen for en tillitsbasert håndtering av krevende hendelser i petroleumsnæringen på norsk sokkel.
Operatøren av Goliat, italienske Eni, synes å ha en mer eller mindre tilfeldig omgang med alvoret av feilene og manglene som har truet det skandalebefengte Goliat-prosjektet.
– Gir blaffen
Det toppet seg da produksjonen ble satt i gang igjen på plattformen uten at feilene som førte til avbrudd ble rettet, slik Dagens Næringsliv skrev i forrige uke.
Ifølge en rapport Teknisk Ukeblad har fått tilgang til, kunne dette ha ført til at gnister kunne ha antent gasslekkasjer (som stadig har forekommet på Goliat), med en påfølgende katastrofe.
Heldigvis gikk det bra denne gangen. Men det er selvsagt uaktuelt å operere norsk sokkel utfra fornemmelsen om at vi kommer til å ha flaks. Spesielt med mennesker i nærheten og i sårbare nordområder.
Tidligere har Petroleumstilsynet kunnet stole på at operatørene ikke handlet på en slik måte. Eni synes å gi blaffen i det tillitsbaserte systemet. Da må Petroleumstilsynet fysisk følge opp enhver feilretting før nytt oppstartssignal kan gis. Det vil bli en helt ny, og mye mer ressurskrevende, måte for Petroleumstilsynet å operere på.
- Goliat akutt stengt: – For å si det litt banalt, det kan ikke være gnister i områder med olje og gass
– Kritikkverdig av ministeren
Det er kanskje bare å forvente at pressede operatører tar sjanser når lønnsomheten trues. For det er vitterlig skapt tvil om Goliat i det hele tatt kommer til å bli et lønnsomt prosjekt – i hvert fall for AS Norge.
Ledelsen og aksjonærene i Eni liker nok heller ikke at lønnsomheten i prosjektet svekkes eller trues. Da blir det interne presset høyt, og risikofylte snarveier kan virke attraktive. Det er imidlertid ikke holdbart for hverken norske myndigheter eller resten av bransjen. For ikke å snakke om enkeltindividene om bord på Goliat.
Det er derfor ekstra kritikkverdig at olje- og energiminister Terje Søviknes (i beste fall) slurver når han blir stilt spørsmål om det samme Goliat-prosjektet – og om det i det hele tatt vil bli lønnsomt for AS Norge.
Det er mulig at Søviknes nå har «oljefylt blod» pumpende inn i hjernen, eller har lagt igjen den den mer rasjonelle delen av hjernen hjemme på Osøyri, men en norsk olje og energiminister må evne å gjøre kalde og kyniske beregninger for fellesskapets beste. Og ikke tenke utelukkende på pressede oljeoperatørers premisser. Spesielt innenfor et forretningsområde som er truet av krevende og farlige omgivelser for både de som jobber om bord og naturen rundt.
- Forvaltningsekspert om manglende Goliat-tall: – Hvis det finnes slike prognoser, har Søviknes et alvorlig problem
– Undergraver systemet
Oljebransjen vil i fremtiden oppleve etterspørselsfall. Olje- og gassindustrien opplever allerede et press på omdømmet. Mange yngre mennesker søker seg heller til fremtidens «grønne» grener – enn til «brune» arbeidsgivere med petroleumsaktiviteter.
Norsk oljeindustri har en ende. Riktignok ikke på mange år ennå. Men operatørene vil garantert oppleve å bli presset fra flere hold. Da er det ekstra viktig at vi klarer å bevare den ekstraordinære tilliten som har eksistert mellom operatørene og myndighetene.
Myndighetene bør vurdere å hive ut operatører som undergraver det tillitsbaserte systemet som har eksistert på norsk sokkel i 50 år.
Og Statsministeren bør vurdere å erstatte en olje- og energiminister som bidrar til å undergrave det tillitsbaserte samspillet i det norske samfunnet.
- Terje Søviknes feilinformerte Stortinget om lønnsomheten på Goliat: – Svært alvorlig
