I Multiconsult ble 3 av 10 ingeniører rekruttert fra utlandet i 2013. Administrerende direktør for Multiconsult, Christian Nørgaard Madsen, skriver i en kronikk i Aftenposten den 13. januar at de vil trenge 300 nye ingeniører hvert år i tiden fremover.
– Hver eneste virkedag siden 2011 er det i snitt blitt «importert» seks utenlandske ingeniører til Norge. Trenden har fått Statistisk sentralbyrå til å avblåse den såkalte ingeniørkrisen. Det er uklokt av myndighetene å gjøre det samme, skriver Nørgaard Madsen i sine innledende linjer av kronikken.
Les også: Her trengs det flere enn i oljebransjen
Bransjen er bekymret
Nørgaard Madsen er også formann i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Han mener at bransjens bekymring forblir den konstante underproduksjonen av tiltrengt fagkraft i Norge.
Selv om det utdannes 500 flere sivilingeniører årlig enn i 2005, så mangler utdanningsinstitusjonene ressurser.
– Å utdanne en ingeniør er kostbart. Det trengs både laboratorier og moderne teknisk utstyr. Likevel får universitetene det samme for å utdanne en jurist som de får for å utdanne en ingeniør. Det gjør det krevende å opprettholde nødvendig kvalitet på norsk ingeniørundervisning, skriver Nørgaard Madsen i kronikken.
Han skriver også at å importere ingeniører fra utlandet er en kortsiktig løsning, og gjennomføring av prosjekter som regjeringens veisatsing kan bli sårbare på grunn av mangelen på ingeniører.
– Vi må styrke kvaliteten i ingeniørutdanningen på lang sikt for å bygge fagkompetansen vi trenger - for og i fremtiden. Lykkes vi ikke, har vi et reelt problem.
Les også: Ingeniørmangelen er halvert fra i fjor
Ingeniører fra utlandet
Mange av de utenlandske ingeniørene i Multiconsult kommer fra Norden og Europa, men en del kommer også fra land som Argentina og Kina.
– De aller fleste med bakgrunn fra utlandet har selv søkt – enten som en generell søknad eller som respons på en utlyst stilling via våre nettsider, i aviser og fagtidsskrifter eller andre steder. Noen av dem har også vært en kortere eller lengre tur innom norske universiteter i løpet av sin utdannelse, sier Nørgaard Madsen til Teknisk Ukeblad.
Ifølge Madsen vil de 300 nye ingeniørene som de planlegger å rekruttere utgjøre en fortsettelse av fjorårets rekrutteringsnivå.
– Noen få slutter – og dermed erstatter vi eksisterende stillinger. Resten er vekst innen de aller fleste av våre forretningsområder. Det er nok en overvekt innen samferdsel og infrastruktur, energi og prosjekt- og prosjektlederstillinger.
Les også: Arbeidsledigheten øker mest i bygg og anlegg og ingeniørfag
Rapporten
Forskningsleder ved SSB, Nils Martin Stølen, sier at det for sterkt å si at de «avblåser ingeniørmangelen».
Han henviser til rapporten «Forecasting demand and supply of labour by education», som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt.
– Vi selv har ikke uttrykt det slik, men oppsummerer det som følger: «Observert mangel på ingeniører og andre med realfagsbakgrunn kan være i ferd med å bli redusert ettersom gjennomføringen innen disse studiene ser ut til å ha bedret seg de siste årene». Som det også står omtalt i rapporten har Christian Nørgaard Madsen rett i sin påpekning av at en del av den reduserte mangelen de siste årene har sammenheng med økt rekruttering av ingeniører/sivilingeniører fra utlandet, skriver Stølen i en epost.
Les også: Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører
Tilsvar SSB
I rapporten understrekes det at framskrivningene går nesten 20 år frem i tid, og at det er knyttet en del usikkerhet rundt forutsetningene som ligger til grunn for beregningene.
– Usikkerheten blir omtalt i rapporten uten at vi kan gi anslag på feilmarginene. På etterspørselssiden har vi uttrykt at den observerte mangelen på ingeniører kan være noe undervurdert ettersom bedriftene kan ha ansatt andre med realfagsbakgrunn i stedet. Framskrivingene er basert på at tidligere observerte trender på etterspørselssiden fortsetter. Derfor kan det være argumenter for at de undervurderer veksten i etterspørselen etter ingeniører, forklarer Stølen til Teknisk ukeblad.
Stølen legger til at på tilbudssiden er beregningene basert på at de observerte studie- og fullføringstilbøyelighetene fra de siste årene fortsetter.
– Men vi har ikke tatt hensyn til fremtidig inn- og utvandring. Forutsetningene er dermed basert på at fremtidig innvandring av ingeniører er like stor som tallet på de som vender tilbake. I de siste årene har det vært netto innvandring av ingeniører.
Les også:
Få teknologikvinner blant arbeidsinnvandrerne
