INDUSTRI

Messi merkes av en av Norges smarteste bedrifter

I Gaupne innerst i Lustrafjorden.

Draktmerkene: Alle merkene på draktene til Lionel Messig og de andre Barcelona-stjernene lages på fabrikken i Gaupne og sendes digitalt til klubben.
Draktmerkene: Alle merkene på draktene til Lionel Messig og de andre Barcelona-stjernene lages på fabrikken i Gaupne og sendes digitalt til klubben. NTB Scanpix
25. nov. 2017 - 14:34

Og da snakker vi ikke om det som preger nesten alle profesjonelle fotballspillere, tatoveringer, men draktene som millioner av supportere over hele verden kjøper dyrt.

Kanskje også forståelig at fabrikksjef Adis Cengic da karakteriserer sine 130 ansatte for «toppidrettsutøvere» – ikke fordi de leverer til merkevarer som Adidas, Puma, Nike, Hugo Boss, med flere, men fordi de ligger så langt framme på digital kompetanse og arbeidsinnsats.

Denne bedriften, Avery Dennison NTP, ble av Norsk Industri og Siemens i år nominert som kandidat til kåringen av Norges smarteste bedrift.

– Vi vant ikke, men er veldig stolte av nominasjonen. Vi gleder oss også over at vi vant bærekraftprisen for 2017 til verdensorganisasjonen for grafiske bedrifter, Speciality Graphic Imaging Association(SGIA), sier Cengic til Teknisk Ukeblad. Nylig ble bedriften også nominert til årets lean-prosjekt av Lean Forum Norge.

Bedriftseventyr

– Vi har opplevd en eventyrlig vekst på sportstøy-markedet og vi identifiserer oss med idretten. Det fantastiske med digitale prosesser er jo at alt kan måles og alt som kan måles, kan også forbedres. Vi kan prioritere ressursene bedre og vi kan hjelpe de ansatte til å bli bedre, sier fabrikksjefen.

Serigrafi er det fine faguttrykket for den grafiske trykkemetoden for bilder, navn og nummer som overføres til et tekstil.

Ingen av konkurrentene har funnet fram til den kjemiske miksen som bedriften i Gaupne har brukt i snart 30 år. Mange har prøvd å kopiere.

– Avery Dennison eier nå oppskriften etter oppkjøpet i 2007, men det er fremdeles bare noen få personer som kjenner oppskriften. Kjemikeren som laget grunnlaget for 30 år siden, gikk i sommer av med pensjon og har overlatt stafettpinnen til sin etterkommer, forteller Adis Cengic.

Hemmeligheten ligger i kjemien for slippmiddelet som skal sitte på polyester og limet på selve merket. Middelet skal «slippe» merket fra polyesteret og limet skal trenge inn i tekstilfibrene for at merket sitter permanent. I denne overføringsprosessen er trykk, temperatur og tid avgjørende.

Avery Dennison NTP er en av de største leverandørene av transfermerker også til arbeidstøy – enten de kommer fra Wenaas eller Blåkläder. Når Statoil skal ha sitt merke på dressene sine, kommer merkene fra Gaupne.

Miljøvennlig 

Fargemiks: Utallige fargekombinasjoner må lages når fotballklubber og sportstøy-leverandører skifter farger hver sesong. <i>Bilde:  Silje Katrine Robinson</i>
Fargemiks: Utallige fargekombinasjoner må lages når fotballklubber og sportstøy-leverandører skifter farger hver sesong. Bilde:  Silje Katrine Robinson

I tillegg til garanti for holdbarhet er det aller viktigste kriteriet at kjemien i merkene er miljøvennlig. Oppskriften fra Gaupne brukes nå i alle konsernets 13 fabrikker.

– Avery Dennison NTP har utviklet en egen standard for ren og miljøvennlig produksjon. Dette gjelder både for produksjonssikkerhet i forhold til våre ansatte og produktsikkerhet for våre kunder. Vårt merkeprodukt er sertifisert for kontakt mot babyhud. Og selv om vi ikke er billigst på markedet, mener vi at vi er best på kvalitet og bærekraft, sier Adis Cengic.

Han ble hentet fra Norsk Hydro i Årdal til fabrikksjef-stillingen i 2015. Der jobbet han som produksjons- og støperileder.

Han er født i Sarajevo i Bosnia og ble med på flyttelasset da foreldrene måtte flykte til Norge og Årdal under krigen.

– Jeg er utdannet dataingeniør med vekt på digital sikkerhet og etterretning. Min far var kriminalinspektør i Bosnia, men jobber nå som prosessoperatør hos Hydro. Jeg valgte data fordi jeg ikke hadde lyst til å havne i prosessindustrien som så mange andre i Årdal, sier Cengic.

Skjebnens ironi ville likevel at Cengic havnet i prosessindustrien. Etter studiene tok han seg en backpackertur til Sør-Amerika noen måneder. For å betale reisen måtte han jobbe som operatør i et vikariat på Hydros anlegg i Årdal.

– Jeg stilte spørsmål ved mange av prosessene og trodde jeg skulle få sparken da jeg ble kalt inn til sjefen, men fikk i stedet tilbud om å bli trainee, forteller Cengic som karakteriserer Norsk Hydro som en «fantastisk arbeidsplass».

Mer effektive 

Vårmånedene fra mars til juli er høysesong hos NTP i Gaupne. Da lanseres det nye kolleksjoner av sportstøy og arbeidsklær går fra vinter- til sommerkolleksjon. I tillegg er det mange store breddearrangementer innen idretten.

Deltidsansatte og et skift til måtte settes inn da Barcelona skulle ha 1,7 millioner enheter i løpet av et par vårmåneder.

– I og med at hvert produkt går seks ganger gjennom produksjonsprosessen har vi tjent mye på å utnytte kapasiteten. Vi har faktisk klart å øke produktiviteten med 50 prosent, samtidig som vi har redusert leveringstiden, sier Cengic.

Dette har man klart ved hjelp av kunstig intelligens. I og med at ordrene kan variere fra 25 merker til over to millioner er det aller viktigste å kombinere små og store jobber på en smart måte. Den nye digitale plattformen finner alltid den mest optimale kombinasjonen av merker – Cengic sammenlikner det med en sjakkrobot.

Stor fart: Hvert produkt går seks ganger gjennom den digitale trykkeprosessen, dermed er det helt avgjørende at dette går raskt og effektivt for seg. <i>Bilde:  Tormod Haugstad</i>
Stor fart: Hvert produkt går seks ganger gjennom den digitale trykkeprosessen, dermed er det helt avgjørende at dette går raskt og effektivt for seg. Bilde:  Tormod Haugstad

I tillegg har man klart å automatisere kutteprosessen.

– Tradisjonelt har det bare vært kuttet i firkanter, men vi har utviklet en metode slik at kuttingen følger merket. Dermed blir alle de tomme arealene utnyttet. Dette høres kanskje enkelt ut, men det er det ikke når alle merkene er forskjellige både i form og størrelse, sier Cengic.

Bedriften utvikler i disse dager neste generasjon sluttføringsprosess med laser som vil effektivisere dette ytterligere.

Men den aller viktigste årsaken til bedriftens suksess er effekten av digitalisering på flere prosesser.

– For fem år siden hadde vi en hel perm med papir før vi kunne starte produksjonen. Nå går alt elektronisk. Vi har også utviklet smarte merker som kan skannes med en mobil- app. Dette åpner nye muligheter mellom vår kunde og sluttbrukeren, sier Cengic.

Bedriften har nylig åpnet et innovasjonssenter og serigrafisenter for å tiltrekke seg skoleklasser og studenter. På denne måten får en ny generasjon av sogninger kunnskap og forståelse for at dette er en viktig bedrift i bygda.

God erfaring med flyktninger

De cirka 130 ansatte i Avery Dennison NTP kommer fra 11 ulike nasjoner. Selv om over 70 prosent er fra Luster, har Adis Cengic ansatt flere flyktninger.

Lagbilde: Daglig leder Tom Dyrdal (f.v.), kundeansvarlig Kristin Lien, prosjektleder Juan Pablo Montoya og fabrikksjef Adis Cengic. <i>Bilde:  Silje Katrine Robinson</i>
Lagbilde: Daglig leder Tom Dyrdal (f.v.), kundeansvarlig Kristin Lien, prosjektleder Juan Pablo Montoya og fabrikksjef Adis Cengic. Bilde:  Silje Katrine Robinson

– Luster kommune har vært flinke til å ta imot flyktninger og nå samarbeider vi med kommunen og Nav hvor flyktninger får tre dager skole og to dager i fabrikken. Noen er godt utdannet, andre viser stor vilje til å lære.

En av flyktningene som har fått fast stilling er Helen Gebrehiwot (32) fra Etiopia. Hennes mann Semereb Hailu kom til et asylmottak i Sogndal i 2011. Han hadde en bachelor i it og regnskap og fikk praksis hos it-avdelingen. Nå er han fast vikar i produksjonen.

– Jeg kom til Norge to år senere sammen med mine to barn som nå er 10 og 7 år. Selv hadde jeg en bachelor i management, sier Helen Gebrehiwot.

Etter å ha fullført kurs i samfunnsfag og norsk, jobbet hun noen måneder ved kommunens omsorgssenter og i butikk, slik at hun fikk praktisert norsk før hun søkte jobb hos NTP.

– Hele familien trives veldig godt i her. Vi håper at vi en dag får mulighet til å kjøpe vårt eget hjem her, forteller Gebrehiwot.

– Jeg kan bare applaudere samarbeidet mellom kommunen og NTP når det gjelder opplæring og integrering, sier rådmannen i Luster, Jarle Skårtun.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.