Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »
Det søkes stadig om utviklingstillatelser til Fiskeridirektoratet, og tirsdag kunne Intrafish.no presentere en liste med 34 nye søknader fra næringslivet.
En av søknadene skilte seg imidlertid fra de andre.
Mens 33 av søknadene i all hovedsak ønsker å videreutvikle dagens oppdretsteknologi, ønsker selskapet Bioway å integrere fisketanker i de planlagte flytebruene her i landet.
- Oppdretts-oppfinner: Har kjempet i fire år for å få ødelagt maskinene konkurrenten har solgt
Kombinerer næringer
Ideen ble til da grunder Lars Theodor Kintel begynte å studere planene for ny Ferjefri E39.
– Det slo meg at det må gå an å kombinere byggingen av ny infrastruktur med annen næring. Siden jeg har bakgrunn fra oppdrettsnæringen selv, og vet hvor avsidesliggende anleggene gjerne er, kom jeg ganske raskt frem til at det må være mulig å kombinere de to løsningene til et felles konsept, forteller han.
Kintel begynte å leke med ideen om å integrere lukkede oppdrettsanlegg i pontongene på flytebruer, og jobber nå med å utvikle løsningen i samarbeid med blant annet landets største skipsverft Kleven.
Løsningen baserer seg i all hovedsak på kjent teknologi og krever derfor ikke enorme investeringer i utvikling. Kintel sier integreringen vil føre til noen ekstrakostnader når brua bygges, men mener det vil være mye å hente for både oppdrettsnæringen og veieier om man lykkes med løsningen.
- Skal gjøre bruer isfrie uten salt: 10 grader varmt vann og et enkelt grep
Vinn-vinn
For mens oppdrettsnæringen vil slippe å etablere både fortøying av tankene samt ha mye enklere tilkomst til anleggene, vil staten kunne få et godt tilskudd fra næringen og dermed redusere kostnadene til brubygging, ifølge Kintel.
– Det er en vinn-vinn-situasjon for begge parter, sier han.
Kintel viser til at oppdrettsnæringen i dag betaler betydelige summer i konsesjon til staten for å vokse.
– Om man øremerker en liten del av de pengene, for eksempel en tredel, til integrasjonen i flytebruer vil det kunne utgjøre opp mot en halv milliard kroner tilskudd til byggingen av flytebrua. Det er en ganske betydelig sum til en bru som gjerne koster et sted mellom 1,5 og 2,5 milliarder, sier han.
Og legger til at det dermed kan føre til at langt flere steder får fergefrie forbindelser samtidig som oppdrettsnæringen får vokse uten konflikter.
- Et av Kinas største selskaper: Dro til Norge for å se på mulighetene for å jobbe med Ferjefri E39
Vil gi ekstra last
Siden Kintel selv kun har bakgrunn fra oppdrettsnæringen, har han hentet inn tidligere sjef for utbyggingen av Ferjefri E39, Olav Ellevset, som samarbeidspartner.
Ellevset mener det er en svært interessant ide, men at det fremdeles gjenstår litt arbeid for å se hvor lønnsom løsningen vil bli for veisiden av samarbeidet.
– Konseptet er utrolig godt, det som gjenstår å se nå er om det er mulig å bygge dette uten å øke kostnadene til brubyggingen for mye og uten at det skaper for mye slitasje på brua, sier han.
Ellevset viser til at laksetankene vil stikke dypere ned i vannet enn konvensjonelle pontonger, og dermed påføre brua noe ekstra last.
– Så dette er noe man må teste ut og finne ut av omfanget av før man eventuelt kan sette ideen til livet, sier han.
Best på kortere forbindelser
I første omgang mener både Ellevset og Kintel at løsningen vil egne seg best på relativt korte strekninger.
– Foreløpig ser vi på krusninger på oppimot to kilometers lengde, sier Kintel.
Han mener en fjordkryssing til den lille øya Jøa i Nord-Trøndelag vil kunne være en veldig god pilot for konseptet.
– Det vi ønsker er å etablere en pilot av konseptet i fastlandsforbindelsen til Jøa. Det er en cirka 600 meter lang kryssing i rolig farvann og dermed et perfekt sted å teste ut konseptet, sier han.
Kommentarer (7)