Miljøpartiet De Grønne går til valg med løfter om Hyperlooputredning til tross for at både eksperter og Samferdselsdepartementet mener Norge er dårlig egnet for løsningen.
Miljøpartiet De Grønne går til valg med løfter om Hyperlooputredning til tross for at både eksperter og Samferdselsdepartementet mener Norge er dårlig egnet for løsningen. (Bilde: Scanpix)

HYPERLOOP

MDG frir til velgerne med Hyperloop. Ekspertene mener løsningen ikke egner seg i Norge

Forrige uke skrev Aftenposten om Miljøpartiet De Grønne (MDG) sine visjoner om byggingen av Hyperloop i Norge. 

Partiet lanserte forslaget i forbindelse med landsmøtet de hadde helgen som var, og skrev i den forbindelse at de i neste stortingsperiode planlegger å utrede en hyperloopbane fra Oslo til København som kan dekke både godstrafikken og persontrafikken mellom de to byene. 

Forslaget går ut på å utrede, tenke trasévalg og se på økonomien i en utbygging. 

Må se på mellomløsningene

Hyperloop er en teknologi som fremdeles er under utvikling.

Det er enkelt fortalt et hurtigtog som går i mer enn 1000 kilometer i timen gjennom en vakuumtunnel med svært lite luftmotstand.

For første gang er det bygget et fullskala testanlegg for teknologien utenfor Las Vegas i Nevada USA.

– Det er klart det er spennende med ny teknologi. Men jeg tror ikke det er teknologi som er spesielt godt egnet her i Norge, sier Trond Andresen, amanuensis ved institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.

Det finnes per i dag ingen aktivitet når det kommer til utvikling av hyperloop i Norge. Andresen mener dette er riktig prioritering. 

– Det er viktig å se på fremtidens transportløsninger, og vi er ikke i tvil om at den kommer til å være selvkjørende. Men vi kan ikke gå rett fra buss og trikk til hyperloop, vi må se på alle løsningene som ligger mellom den gamle teknologien og visjonære hyperloop, sier han. 

Anbefaler magnettog

På grunn av den enorme hastigheten er en hyperloopbane avhengig av å ha svært lite svinger. 

Andresen stiller seg kritisk til hvordan dette vil fungere i et land som Norge med mye fjell og fjorder. 

– Hyperloop krever en ekstremt stor svingradius. Når du skal kjøre så fort må du ha et rør som er helt rett, ellers blir det ubehagelig i svingene. Et bedre alternativ her i Norge vil derfor være å bygge et magnettog som har lavere hastighet, men likevel vil være mye raskere enn dagens løsninger, sier han. 

En annen utfordring med hyperloop, er ifølge Andresen, distriktspolitikken her i landet. 

– I Norge har vi et mål om å spre befolkningen utover og ta hele landet i bruk. Hyperloop er en løsning som frakter folk fra en storby til en annen, uten noen som helst muligheter for stopp underveis. Dette er svært dårlig distriktspolitikk og oppfordrer jo egentlig alle til å bo i de største byene våre, sier han. 

Svært kostnadskrevende

Andresen er ikke alene om å stille spørsmål ved hvor godt egnet teknologien er i Norge. 

I et brev datert 21.04.2017, som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i, trekker også Samferdselsdepartementet frem flere utfordringer knyttet til hyperloopteknologien her i landet. 

Departementet skriver at det i Nasjonal transportplan 2018-2029 ikke er prioritert midler til bygging av hyperloopstrekninger i Norge, og at hyperloop er en teknologi som er under utvikling og som er svært kostnadskrevende.

«På nåværende tidspunkt vurderes ikke denne teknologien som moden nok,
sammenliknet med mer tilgjengelige teknologier for jernbane», skriver departementet. 

For få mennesker 

Også Samferdselsdepartementet argumenterer med at den norske geografien ikke er spesielt godt egnet. 

«Gitt Norges relativt lave befolkningstall og utfordrende geografi vurderes det ikke som hensiktsmessig å investere i denne teknologien nå», skriver de. 

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen understreker likevel at departementet følger nøye med på utviklingen av teknologi som Hyperloop, men at det i Norge er essensielt med løsninger som passer godt inn i nordmenns hverdag. 

– Hyperloop er en av teknologiene det er spennende å følge med på, og som gjennom utprøving og utvikling de neste årene kan vise seg å ha livets rett. Det gjenstår samtidig å se om dette er billig og fungerer godt på de reisende hvor man i dag har størst utfordringen, nemlig hverdagsreisene til og fra arbeid. Vi kommer derfor fortsatt til å satse de største pengene på utbygging av vei, jernbane og gode bussløsninger. Og så skal vi være godt forberedt på de muligheter som fremtiden bringer, sier han til Teknisk Ukeblad. 

Vil ha Hyperloop til Norge

Skepsisen hos både Andresen og Samferdselsdepartementet eksisterer ikke hos Miljøpartiet De Grønne. 

– Vi mener dette er realistisk basert på foreløpige beregninger. Vi må få en ordentlig gjennomregning av Hyperloop her i landet som ikke bare er basert på hva konservative byråkrater i samferdselsdepartementet føler og mener til enhver tid, sier Per Espen Stoknes, andrekandidat til Stortinget for Oslo MDG.

Stoknes ser hverken befolkningstall eller geografi som noe problem i forbindelse med en eventuell Hyperlooputbygging til Norge. 

– Om man ser på en trase fra Oslo til København finnes det flere løsninger som lar seg løse geografisk. Man kan enten legge en Hyperloop i hovedsak langs dagens E6 eller legge rørene i og under sjøen, sier han. 

– Vil ikke dagens E6 være alt for svingete for en Hyperloop? 

– Det kan man løse ved å ha noe lavere hastighet. Om man velger denne løsningen kan man for eksempel sette end hastigheten fra 1200 kilometer i timen til 500 kilometer i timen, har MDG-topp fra Østfold og forslagsstiller Håkon Borch sagt. Akkurat dette blir litt  teknisk for oss politikere å mene for mye om. Det trenger vi en utredning av, sier han. 

Forsvarer investeringen

Stoknes mener i tillegg det er mer enn stort nok befolkningsgrunnlag til å forsvare investeringen på mellom 100 og 150 milliarder kroner, som partiet mener en Hyperloop mellom Oslo og København kan koste. 

– I dag flyr det cirka 6000 mennesker mellom Oslo og København hver dag. Man kan regne med at dette er doblet innen 2040. Om man bare bygger en løsning som er rask nok, er jeg sikker på at alle disse vil velge Hyperloop fremfor fly mellom de to byene, sier han. 

Stoknes mener også at Hyperloop kan bygges med 5-minutts intervall ruter som kan hente folk i flere byer, ikke bare i de to storbyene. 

– Det er fullt mulig å bygge en løsning hvor en pod stopper ett sted på veien. Om man i tillegg ser på mulighetene for varetransport via Hyperloop om natten tror vi at utbyggingen er verdt kostnaden, sier han. 

Kommentarer (210)

Kommentarer (210)