Tysk 212A-ubåt på besøk i Oslo.
Tysk 212A-ubåt på besøk i Oslo. (Foto: Ingar Næss, StudioF2 )

NYE UBÅTER

Må unngå Ula-tabben: Forhandler om 30 ubåt-milliarder til norsk industri

Venter på nytt tilbud fra det tyske verftet.

I løpet av neste måned skal det tyske verftet ThyssenKrupp Marine Systems (tkMS) legge fram et tilbud på fire nye 212CD-ubåter til Norge, og to tilsvarende til Tyskland.

Planen er fortsatt å inngå kontrakt i løpet av 2019. Men før den tid skal det inngås en avtale der leverandøren tkMS forplikter seg til ulike former for industrisamarbeid tilsvarende anskaffelsesverdien.

Det er ikke småpenger det er snakk om: Totalt har prosjektet en kostnadsramme på over 42 milliarder kroner. Selve ubåtkontrakten, som samarbeidsavtalene tar utgangspunkt i, er ventet å ende på minst 30 milliarder kroner.

Tysk vedlikehold i Bergen

Forsvarsmateriell skal stå for kjøpet sammen med den tyske søsterorganisasjonen Das Bundesamt für Ausrüstung, Informationstechnik und Nutzung der Bundeswehr (BAAINBw).

Det strategiske partnerskapet omfatter ikke bare anskaffelsen av identiske ubåter, men også et samarbeid om utdanning, trening, drift, vedlikehold og understøttelse av de nye ubåtene. For noen dager siden ble en omfattende såkalt «Program Arrangement» for ubåtsamarbeidet signert

Ifølge Forsvarsmateriell er dette en ytterligere konkretisering av det tysk-norske forsvarssamarbeidet, og en videreføring av den overordnede MoU-en som er inngått etter at partene i februar 2017. 

U-32 (S182) på bergensbesøk. Foto: Morten Wanvik

Her forplikter Tyskland seg blant annet til å utføre deler av planlagt vedlikehold på noen av sine ubåter i Norge. Driftsorganisasjonen skal bemannes av begge nasjoner og skal holde hus på Haakonsvern. Forsvarsmateriell skriver at de og BAAINBw nå er inne i en krevende kommersiell prosess med tkMS.

– Det forventes et modent og forhandlingsbart tilbud innen 31. oktober 2018. Norge og Tyskland vil deretter sammen starte forhandlinger mot byggeverftet, skriver forsvarsorganisasjonen.

Uten forhandlingskort

Stortinget har fastslått at det skal kreves industrisamarbeid tilsvarende verdien av kontrakten, og at anskaffelsen skal sikre markedsadgang for norsk forsvarsindustri innenfor prioriterte teknologiområder, før kontrakten inngås.

Direktør Torbjørn Svensgård i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) minner om at så ikke ikke skjedde under anskaffelsen av Ula-ubåtene til Sjøforsvaret på 1980- og 1990-tallet.

Da inngikk Norge kontrakt om kjøp av ubåter uten at det forelå en forpliktende industrisamarbeidavtale, og uten at Tyskland hadde forpliktet seg til å anskaffe nye ubåter. Ifølge Svensgård var resultatet at verken forventede økonomiske gevinster eller andre positive effekter av samarbeidet, ble realisert som forutsatt.

– Situasjonen Norge hadde skapt ved å ensidig forplikte seg til anskaffelse den gangen, var et dårlig utgangspunkt for forhandlinger. Nå må vi passe på å gjøre ting i riktig rekkefølge, med kontraktuelle forpliktelser før vi inngår avtale om ubåtleveranser. Men dette har vi god dialog med myndighetene om, og jeg har all grunn til å tro at Forsvarsdepartementet følger opp dette på en god måte, sier han.

Samarbeid og gjenkjøp

Det er flere mulige samarbeid: Direkte gjenkjøp vil være leveranser direkte til ubåprosjektet ved at verftet kjøper underleveranser eller setter bort en del av arbeidet til norsk industri. Ved indirekte gjenkjøp vil tkMS eller tyske myndigheter kjøpe norske forsvarsprodukter som en gjenytelse for det norske kjøpet.

1. desember i fjor ble Tyskland og Norge enige om å videreutvikle et felles missil basert på Naval Strike Missile (NSM). «En langsiktig evolusjon» er beskrivelsen produsenten Kongsberg selv bruker. Tyskland kjøper inn NSM til sine eksisterende fregatter og kommende seks multirollefregatter MKS 180 fra 2023.

For tre måneder siden ble den første ettårskontrakten om NSM-utvikling, verdt 220 millioner kroner, inngått mellom Forsvarsmateriell og Kongsberg Defence & Aerospace. Det er fortsatt tett lokk på det som handler om ubåtenes utrustning, men det er en kjent sak at det lenge er jobbet med en ubåtversjon av dette missilet.

Fra 2022 skal Ula-flåten reduseres fra seks til fire ubåter. Dette er KNM «Uredd» på en øvelse ved Island i fjor. Foto: Christian Valverde / NATO

Det nyetablerte selskapet kta Naval Systems, som Kongsberggruppen eier sammen med tkMS og deres datterselskap Atlas Elektronik, jobber nå med neste generasjon kampsystem som de lover skal bli verdens mest avanserte. Det nye kampsystemet vil bygge videre på mange tiårs erfaring i Kongsberg og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) der de spesielle topografiske forholdene langs norskekysten ble lagt til grunn i utviklingen.

For norsk industri er det dessuten viktig at dette systemet er garantert plass i alle ubåter fra thyssenkrupp framover, verdens ledende verft for konvensjonelle ubåer.

Felles forskning

Gjenkjøp kan også benyttes til teknologiutvikling, enten gjennom ren
teknologioverføring eller ved at gjenkjøp benyttes til forskningsoppdrag.

Et eksempel på dette er at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tidligere i 2018 inngikk en ny samarbeidsavtale med flere tyske forskningsinstitutter om forskning og utvikling av teknologi til ubåter, herunder litiumionbatterier, missiler, minemottiltak og undervanns terrengnavigasjon.

Det var ikke bare gjenkjøp Norge gikk glipp av ved Ula-anskaffelsen, men også driftsbesparelser:

– Norge har i alle år hatt god støtte fra Bundesamt für Wehrtechnik und Beschaffung og tysk industri, men levetidskostnadene kunne ha vært enda lavere om ikke Tyskland hadde valgt å kansellere sine egne 210-båter i 1977, heter det FFI-rapporten «Næringsstrategisk vurdering knyttet til konseptuell
løsning for UVB-kapasitet etter 2020» fra 2010. 

Dette skal altså unngås nå med ubåten 212 Common Design (CD), der Tyskland tar ubåt nummer tre og seks i byggeserien for å sikre identisk konfigurasjon. Det legges opp til samarbeid gjennom hele ubåtenes levetid. Både marine til marine, og gjennom felles teknisk levetidsforvaltning og oppdateringer — ting som kan være vanskelig å gjøre alene som liten nasjon.

Dersom ubåtene bestilles neste år, kan den første bli levert i 2026.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)