Slik håper Kystverket den ferdige tunnelen vil se ut fra utsiden.
Slik håper Kystverket den ferdige tunnelen vil se ut fra utsiden. (Bilde: Kystverket)

STAD SKIPSTUNNEL

- Hvert skip som går gjennom Stad skipstunnel vil koste samfunnet 26.000 kroner i 40 år

Prosjektet slaktes i fersk rapport.

Regjeringens uavhengige kvalitetssikring av Stad skipstunnel, den såkalte KS2-gjennomgangen, er lite hyggelig lesning.

Ifølge KS2-rapporten, som er levert av Atkins Norge  og Oslo Economics, vil hvert skip igjennom tunnelen koste samfunnet 26.000 kroner i 40 år. 

De forutsetter 10-12 skip per dag. Tunnelen er dimensjonert for 100 passeringer i døgnet.

Da er det lagt inn forutsetning om at tunnelen blir dyrere og at investeringsanslagene på 2,7 milliarder kroner er for lave.

Atkins Norge og Oslo Economics mener tunnelen vil koste 3,8 milliarder koner, målt i dagens kroneverdi. I stedet for å bruke 75 års analyseperiode, bruker økonomene 40 år.

KS2 er en gjennomgang av to tidligere rapporter og studier fra Kystverket, som ogsås konkluderte med at prosjektet ikke er lønnsomt, men likevel nødvendig.

Ikke datagrunnlag

Prosjektleder Terje Andreassen i Kystverket tror ikke KS2-rapporten er kisten i spikeren for prosjektet.

- KS2-rapporten har en litt annen tilnærming til prosjektet og forutsetningene, sier Andressen diplomatisk.

Han har ikke rukket å sette seg inn i alle detaljer, men sier at Kystverket vil gå grundig igjennom rapporten.

- Det er vanskelig å regne ut samfunnsmessig nytte ettersom vi mangler sammenligningsgrunnlag og  mye grunnlagsdata som trenges for å beregne nytteverdi. Hva er gevinsten av å unngå en ulykke og hvilken ny type trafikk kan en tunnel tiltrekke seg? Tallene har vi ikke, sier Andreassen.

Stortingsrepresentant Helge Orten (H) i Transport- og kommunikasjonskomité er tilhenger av Stad skipstunnel og påpeker at den ligger inne i Nasjonal Transportplan 2018-2029.

Han tror ikke at prosjektet blir gravlagt.

- Vi var klar over mange av momentene som ligger til grunn for KS2-rapportens konklusjon da vi vedtok Nasjonal Transportplan. KS2-rapporten viser at det er ting vi må ta fatt i og se videre på, sier Orten til TU.

Ordknapp Solvik-Oslen

Samferdselsdepartementet ser ut til å ha blitt overrrasket voer at samfunnsnytten er økt fra -1,4 milliarder kronen til -3,1 milliader.  Der står det kort og konsist:

«Samferdselsdepartementet har mottatt en rapport om ekstern kvalitetssikring av Stad skipstunnel. Rapporten inneholder elementer knyttet til både nytteverdi og kostnader.»

- Vi vil nå vurdere rapporten nøye før vi tar stilling til videre håndtering av prosjektet, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Atkins Norge og Oslo Economics gjennomførte også kvalitetssikring av Ocean Space Centre i  fjor. Økonomene var ikke nådige da heller.

De konkluderte med at en oppussing av det gamle marintekniske  anlegget på Tyholt (Marintek/Sintef Ocean og NTNU-laboratorier) var godt nok framfor å bygge et nytt Ocean Space Centre. 

I ettertid har Sintef Ocean/NTNU lagt fram nye, nedskalerte planer og er fornøyd med at de måtte ta en ekstra runde.

Sintef-kritikk

Stad skipstunnel har vært foreslått siden forrige århundre og flere rapporter er skrevet for og mot tunnel. Ingen har satt tall på eventuelle positive ringvirkninger.

Sintef Raufoss Manufacturing Ålesund fikk i oppdrag av Måløy Vekst og en lobbygruppe som jobber for tunnel å se om det kunne settes tall på samfunnsgevinster av tunnel.

STAD SKIPSTUNNEL

  • Lengde: 1700 meter
  • Høyde mellom bunn og tak: 50 meter
  • Dybde 12 meter (lavvann)
  • Bredde mellom veggene: 36 meter, 26,5 meter mellom fenderne
  • Arealet på tverrsnitt: 1661 m²
  • Volum uttak fast fjell: Cirka 3 million m³. Tilsvarer cirka 7,5 million tonn med sprengt fjell.
  • Investeringskostnad (2016-kroner) Ca. 2,6 milliard kroner
  • Byggetid: Ca. 3-3,5 år
Stad skipstunnel på 1,7 kiometer vil bli 37 meter høy over havet og 12 meter under havnivå. Den sprenges ut i 36 meters bredde. For å unngå at skip slingrer inn i fjellsida, blir det 3,5 meters fendere på hver side slik at bredden blir 26,5 meter ved havoverflaten. Bilde: TU/Kjersti Magnusssen/Kystverket

I 2012 ble en rapport overlevert som viste en samfunnsgevinst på 435-920 millioner kroner, mot minus 877 til minus 941 millioner kroner i KS1-rapporten fra samme år.

Prosjektdirektør Håkon Raabe i Sintef Raufoss Manufacturing Ålesund skrev rapporten den gangen.

Utelatte ringvirkninger

Han har ikke sett KS2-rapporten, men sier på generelt grunnlag at det er vanskelig å regne inn nytteverdi av effekter man ikke kjenner til og ikke er nevnt i tidligere rapporter.

Blant de mulige positive gevinster er mindre forsinkelser for varetransport, nye transportmuligheter for arbeidskraft og varer, arbeidsreiser mellom regioner, direkterute med hurtigbåt Bergen-Ålesund og økt turisme.

- Det er vanskelig å tallfeste samfunnsmessig nytte når man har utelatt en rekke effekter, sier Raabe.

Hurtigbåt og raskere fisk

Under en konferanse om Stad skipstunnel høsten 2014 fortalte flere næringsaktører om hvilke positive ringvirkninger en skipstunnel vil ha. Det åpner blant annet for hurtigbåtruter mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, og det reduserer ventetid for dem som frakter gods. Ikke minst de som jobber innen marin næring og fiskeoppdrett.

Brønnbåtrederiet Rostein har i gjennomsnitt tre passeringer av Stad hvert døgn med brønnbåter fylt av levende laks. Blir skipene forsinket, kan kvaliteten på fisken forringes og hele resten av verdikjeden rammes.

– Om lag 20 prosent av turene våre blir forsinket på grunn av værforholdene ved Stad, sa viseadministrerende direktør Glen Bradley i Rostein AS. 

STAD SIPSTUNNEL: Mål og krav

Det prosjektutløsende behovet for Stad er formulert slik:

Trygg og effektiv seilas forbi Stad
Samfunnsmålet for prosjektet er:

God fremkommelighet, sikkerhet og effektivitet for sjøtransport forbi Stad


Stad skipstunnel skal ha kapasitet til å takle forventet vekst i trafikken fram til 2030.


Kystverket har formulert fire resultatmål:

HMS:

Prosjektet skal gjennomføres uten skade for helse og miljø.

Kostnad: Prosjektet skal gjennomføres med kostnad og styringsrammer som gitt i KS1-rapport. P50 er lik 2,0 milliarder 2011-kroner eksklusive mva.
Tid: Prosjektet skal ferdigstilles for ordinær drift innen maksimalt 5 år etter byggestart.
Kvalitet:

Minimumskrav til prosjektet er angitt i Overordnet kravdokument.

Krav:

  • Minst 100 skipspasseringer i døgnet
  • Skal benyttes under alle værforhold
  • Ingen særkrav til skipsførere

Kilde: Kystverket «Forundersøkelser til forprosjekt» (Januar 2015)

Dimensjoner 

Tunnelen dimensjoneres for skip på mellom 15.000-20.000 bruttotonn, maks 29,5 meters høyde, 21,5 meters bredde og inntil åtte meter dypgang.

Det vil si at hurtigruteskipet MS Midnatsol er innenfor høyde og bredde, mens en typisk ringnottråler klarer dybdekravet.

Det er ikke tilfeldig at tunnelen blir dimensjonert for et skip av Midnatsols størrelse.

Hurtigruteskipet var en hårsbredd fra å bli knust mot grunner og skjær, og kastet inn i fjæra ved Stad i 2003.

 Skipet fikk «black out» og mistet motorkraft og styring. Det kunne blitt katastrofe om ikke maskinsjefen og mannskapet hadde fått start på motoren igjen. Slepebåter var langt unna og været for tøft.

Det vil ta ca. 10 minutter å seile igjennom den 1,7 kilometer lange tunnelen. Skip på inntil ca. 140-150 meters lengde og 23 meters bredde kan bruke tunnelen. Bilde: Kystverket

Kommentarer (44)

Kommentarer (44)