NVE har ilagt Agder Energi et overtredelsesgebyr på 700.000 kroner for brudd på aktsomhetsparagrafen i vannressursloven i Mandalsvassdraget.
Otteraaens Brugseierforening får samtidig et overtredelsesgebyr på 400.000 kroner. Begge har ifølge NVE brutt konsesjonsvilkårene og opptrådt «grovt uaktsomt»
- Dette er to saker der brå vannstandsendringer fikk konsekvenser for laksebestanden med den følge at et stort antall fiskeunger strandet og døde. Vi ser alvorlig på dette, sier seksjonssjef for NVEs miljøtilsyn, Øyvind Leirset, i en pressemelding.
Vannstanden sank
I slutten av juni fikk 2014 fikk NVE henvendelser fra lakseinteressentene i Mandalsvassdraget og nedre deler av Otra om at vannstanden sank brått.
I Mandalsvassdraget skjedde dette nedstrøms Bjelland kraftverk, på grunn av en planlagt stans i kraftverket i forbindelse med vedlikehold av en høyspentbryter. Det ble sluppet vann fra Tungesjø som er inntaket til kraftverket, men ikke nok til å hindre at vannstanden sank.
Nesten samtidig ble det også påvist en brå vannstandsreduksjon nedstrøms Vigeland kraftverk i Otra. Vannføringen ut fra Byglandsfjord ble redusert brått fra ca. 100 m3/s til underkant av 60 m3/s. Denne hendelsen hadde forbindelse med manøvreringen av vannmassene i vassdraget og testing av det nye Skarg kraftverk.
Les også: Så mye billigere er vindkraft enn kull og gass i Norge
Lakseyngel døde
Vannstandsreduksjonen førte i begge vassdragene til tørrlegging av store arealer. Betydelige mengder lakseyngel ble fanget på grunne områder og strandet, ifølge NVE.
Norsk institutt for naturforskning har vurdert hvilken effekt bortfallet av vann har hatt på laksebestanden.
I Mandalsvassdraget er det antatt at 3300-4000 laksesmolt er tapt eller cirka ti prosent av smoltproduksjonen på strekningen i perioden 2015-2017. Dette er antatt å utgjøre cirka én til tre prosent av den totale smoltproduksjonen i vassdraget i samme periode.
I Otra er det antatt at ca. 6900-9700 laksesmolt er tapt. Det utgjør om lag to til tre prosent av den totale smoltproduksjonen i vassdraget i perioden 2015-2017. For ørret har det vært umulig å kvantifisere antallet.
Les også: Norge kan fremdeles kjøpe seg fri fra klimakutt hjemme
- Fulgte ikke rutinene
NVE understreker at både Agder Energi og Otteraaens Brugseierforening hadde rutiner. Men i Otra ble ikke disse fulgt, og i Mandalsvassdraget var det ifølge NVE manglende kontroll med at rutinene virket etter hensikten.
Hendelsene har ikke bidratt til økt kraftproduksjon og derved økt fortjeneste, understreker NVE.
Overtredelsesgebyr gis ifølge NVE kun ved grove overtredelser og det er en streng reaksjon. Siden 2010 har NVE gitt 14 overtredelsesgebyr for bygging og drift av vannkraftanlegg. Ved fastsetting av gebyret tas det blant annet hensyn til grovheten i overtredelsen, skadevirkning, økonomisk gevinst og selskapets økonomi.
Vedtaket kan påklages til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra det er mottatt.
Les også: Slik fungerer tungtvann
«Grovt uaktsomt»
Daglig leder Reidar Ove Mork i Otteraaens Brugseierforening har enda ikke bestemt seg for om selskapet skal vedta gebyret.
- Det er litt for tidlig å uttale seg om. Jeg har litt vanskelig for å godta at dette skal være «grovt uaktsomt», slik NVE skriver. Jeg tror terskelen for det er ganske høy. Vi har oversendt det til vår advokat, så vil han vurdere det for oss, sier han til Teknisk Ukeblad.
Han forteller at de har rutiner for hvordan de skal regulere ned, men at disse ikke ble fulgt.
– Det ble regulert for fort ned. Dette var ikke gjort i vinnings hensikt, og det medførte ingen økonomisk fordel for selskapet. Nå har vi tre uker på oss til å vurdere saken, og vi skal ta det opp i styret, sier Mork.
Les også: Solkraftutbyggingen bremset opp i Tyskland i fjor
Prinsippsak
Kommunikasjonssjef Christian Altmann i Agder Energi sier de er enige i NVEs beskrivelse av de faktiske forholdene. Men selskapet vil ikke uten videre godta gebyret.
– Vi skal bruke tiden vi har til å sette oss inn i vedtaket og vurdere om det skal påklages eller vedtas. Det kan ligge spørsmål av litt prinsipiell natur her, men det har vi ikke tatt endelig stiling til ennå.
Etter det Teknisk Ukeblad erfarer er det også hos Agder Energi spørsmålet om hvorvidt hendelsen kan karakteriseres som «grovt uaktsomt» som skal vurderes.
Les også:
Fire ganger røk rørledningen til småkraftverket. Nå krever eierne millionerstatning fra produsenten
Vegvesenet fant kvikkleire da ulykkesbrua ble bygget - vises ikke på farekartene
