Teknologiforbedringer og kostnadsfall gjør at vindkraft, selv uten støtte, kan konkurrere med kull- og kjernekraft, viser ny NVE-rapport. (Foto: Øyvind Lie / NVE)

KOSTNADER VED KRAFTPRODUKSJON

Så mye billigere er vindkraft enn kull og gass i Norge

Ny kostnadsstudie fra NVE.

De gode vann- og vindressursene i Norge gjør at vann- og vindkraft har lavere kostnader over levetiden enn både kull-, gass- og kjernekraft.  

Det går fram av en rapport Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har laget.

Av anleggene som kun produserer kraft, har vannkraft den klart laveste energikostnaden i Norge på drøye 25 øre/kWh, etterfulgt av vindkraft på land (40 øre/kWh), kullkraft uten fangst og lagring av CO2 (42,5 øre/kWh) og kjernekraft (42,5 øre/kWh).

Å bygge nye gasskraftverk ville blitt langt dyrere. Et gassfyrt kombikraftverk uten fangst og lagring av CO2 ville gitt en energikostnad på 59,9 øre/kWh.

Mye billig vannkraft

Det totale kraftvolumet som er lagt til grunn for konsesjonsgitt vannkraft er cirka fire TWh og for vindkraft er det cirka ni TWh. Det er gitt konsesjon til cirka to TWh vannkraft til en kostnad på mellom 20 og 30 øre/kWh, noe som er lavere enn den den laveste teoretiske kostnaden for et vindkraftverk med konsesjon.

Havvindkraft koster ifølge rapporten om lag dobbelt så mye som landbasert vindkraft, men fortsatt mindre enn de fleste av biokraftverkene som er analysert.

Kraftkostnadene fra både biokraftverk og fossile teknologier skiller seg ut ved å være svært avhengige av brenselskostnadene, noe som raskt kan endre konkurranseforholdet mellom disse og andre teknologier. Eventuelle økninger i kostnaden for å få slitte ut CO2 vil kunne øke energikostnadene knyttet til de fossile kraftverkene betydelig, skriver NVE i rapporten.

Les også: Norge kan fremdeles kjøpe seg fri fra klimakutt hjemme

NVE

Havvind blir billigere

NVE har også sett på hvordan kostnaden ved energiproduksjon for de ulike teknologiene vil utvikle seg fram mot 2035.

Der ser de for seg at kostnadene for havvind reduseres med 40 prosent, solceller med 30, landbasert vindkraft med 15 prosent og biokraft fem til ti prosent.

Med disse tallene som utgangspunkt vil konkurranseforholdet mellom teknologiene i et kostnadsperspektiv i stor grad være de samme i 2035 som i 2014, skriver NVE. Havvindkraft får imidlertid lavere produksjonskostnad enn nærmest samtlige biokraft- og CHP-anlegg (anlegg som produserer både kraft og varme), ifølge NVE.

- Teknologiforbedringer og kostnadsfall gjør at vindkraft, selv uten støtte, kan konkurrere med kull- og kjernekraft. Rapporten viser også at solkraft har et langt stykke å gå før den blir konkurransedyktig mot vann- og vindkraft. Våre analyser tyder imidlertid på at solkraft, sammen med vindkraft både på land og til havs, har størst potensial for kostnadsreduksjon i årene som kommer, oppsummerer vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.

Les også: Solkraftutbyggingen bremset opp i Tyskland i fjor

Store skalafordeler

For produksjon av varme er det avfallsforbrenning, varmepumper, biokjeler og solfangere som har de laveste energikostnadene per produsert kWh varme i 2014. 

Rapporten viser at det er betydelige skalafordeler ved produksjon av varme fordi større anlegg som regel har lavere energikostnader enn små. Solvarmeanlegg og varmepumper har størst potensial for kostnadsreduksjon frem mot 2035, ifølge rapporten.

Les også:

Fire ganger røk rørledningen til småkraftverket. Nå krever eierne millionerstatning fra produsenten

Norske bruer trenger vedlikehold for opp mot 19 milliarder

EU med grønt lys til statlig milliardstøtte til Hydro