Prisen for å kjøpe utslippskvoter fra de andre EU-landene er helt uviss og avhenger av om de andre landene vil slite med å nå sine klimamål. (Foto: Colourbox)

KLIMAUTSLIPP

Norge kan fremdeles kjøpe seg fri fra klimakutt hjemme

Men det kan bli dyrt.

I dag kunngjorde regjeringen at den, med støtte fra KrF og Venstre, vil slutte seg til EUs klimarammeverk og EUs klimamål.

Norge skal ifølge regjeringen i 2030 ha kuttet sine klimagassutslipp med minst 40 prosent sammenlignet med 1990.

Det er imidlertid ikke avgjort hvor stor andel av kuttene som skal tas i Norge og hvor mye av dette som Norge kan kjøpe seg fri fra ved å kjøpe kvoter fra andre EU-land.

Venstre og KrF advarte så sent som i forrige uke regjeringen mot å droppe nasjonale mål for utslippsreduksjoner. Men nå vil regjeringen innføre mål om klimakutt uten at det er spesifisert hvor stor andel av kuttene som skal gjennomføres i Norge.

Les også: Regjeringen vil kutte norske utslipp med 40 prosent

Felles forpliktelse

Senioranalytiker Stig Schjølset i Point Carbon forklarer at Norge med dagens forslag blir del av det som kalles EUs «klimaboble». Norge vil da få felles forpliktelse med EU overfor Kyotoprotokollen for 2030.

Halvparten av EUs utslipp skjer innenfor kvotepliktig sektor, altså sektorer hvor bedriftene må kjøpe kvoter for å få lov til å slippe ut klimagasser. Den andre halvparten er ikke kvotepliktig, og omfatter blant annet sektorene transport, bygg, jordbruk og avfall.

Norge har fram til nå vært omfattet av lovgivningen for kvotepliktig sektor, men ikke for ikke-kvotepliktig sektor.

Ordningen innebærer at hvert enkelt land pålegges å redusere sine utslipp utenfor kvotepliktig sektor med mellom 1 og 40 prosent i 2030 sammenlignet med 2005. Sammenlignet med 1990 vil kuttet bety en reduksjon på om lagt 35 prosent, anslår Schjølset.

Utslippskuttene fastsettes ut fra samme formel som for EU-landene. Landene med høyest brutto nasjonalprodukt får høyest krav. Dermed er Schjølset sikker på at Norge får det høyeste kravet, på 40 prosent.

– Slik sett blir Norge akkurat like ambisiøst som EU, sier analytikeren.

Les også: Solkraftutbyggingen bremset opp i Tyskland i fjor

Kan kutte ute

Men det er ikke dermed sagt at Norge må ta sine kutt innenlands.

– Om for eksempel Portugal får som mål å redusere sine utslipp med 20 prosent, og så greier å redusere utslippene med enda mer enn det, får de overskuddskvoter som de kan selge til andre land, for eksempel Norge, som vil ha store problemer med å redusere utslippene med 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor. Så istedenfor å kjøpe FN-kvoter kan man kjøpe EU-kvoter, sier analytikeren.

Han forteller at dette systemet eksisterer allerede for perioden 2013 til 2020. I 2016 starter prosessen med å revidere målene for 2030, og den prosessen vil Norge bli en del av. Schjølset sier lovverket kan bli noe revidert, men er helt sikker på at ordningen med fleksible mekanismer og åpningen for kjøp og salg av kvoter mellom land vil videreføres.

Les også: Turister strømmer til for å se gigant-vindmøller

Uviss pris

– Vil det være dyrt for Norge å kjøpe seg fri hvis vi ikke når målene?

– Det aner vi ikke ennå. Slike kvoter har ikke blitt handlet. Det kommer helt an på balansen internt i EU. Hvis mange land overoppfyller målet, kan kvotene bli veldig billige. Hvis mange sliter med å nå målene, kan det bli veldig dyrt, sier Schjølset.

– Men det blir dyrere enn å kjøpe FN-kvoter, altså kvoter fra utenfor EU?

– Ja, det markedet har kollapset, så det kan jo ikke bli særlig billigere enn det.

– I Norge er det jo litt uglesett å kjøpe seg fri på denne måten. Er det helt greit i EU-landene?

– Dette er helt greit internt i EU. Dette har landene blitt enige om, til og med enstemmig på EU-nivå. Det er ikke kontroversielt. Men det er kanskje litt overaskende at KrF og Venstre har godtatt det. De har jo tidligere vært veldig opptatt av at det skal være et nasjonalt mål for Norge. Nå har de gått bort fra det sporet. Nå vet vi ikke hva de norske utslippene skal være, sier han.

Les også: Fire ganger røk rørledningen til småkraftverket. Nå krever eierne millionerstatning fra produsenten

Kan stoppe elektrifiseringen

– Mener du regjeringens beslutning er fornuftig?

– Problemet i Norge har vært at vi har tatt en viktig del av EUs klimapolitikk, men stått utenfor den andre delen. Det har vært svært vanskelig. Tenk bare på debatten om elektrifisering av sokkelen. Hvis man reduserer utslippene med to millioner tonn CO2 i Norge, var spørsmlet om det ikke bare ville slå ut et annet sted under kvotetaket. Når man nå dropper å ha et eget norsk bidrag, blir vi med på EUs klimadugnad og gjør EUs reduksjon større. Da legger vi hele debatten om hva som er Norges bidrag død.

– Hva vil dette ha å si for vurderingen av elektrifisering av sokkelen som klimatiltak?

– Hvis de dropper norske mål helt, vil det si at det blir mindre press på å gjøre reduksjoner i Norge. Det tar bort litt av det politiske presset. Konsekvensene er selvfølgelig at elektrifiseringen ryker. Det som er vedtatt blir sikkert gjort, men veldig dyre tiltak blir enda mindre meningsfulle å gjøre. For de som mener det er veldig viktig å gjøre dyre tiltak for å få ned utslippene i Norge, er dette dårlig nytt. Det er mindre sannsynlig at det vil skje. Nå legger man mer fokus på et europeisk nivå og ser hva Norge skal bidra med der.

Schjølset er fornøyd med at Norge nå tar hele EUs klimapakke.

– Når man først har sagt A, bør man si B. Det har de gjort nå. Politisk sett er dette et veldig bra grep fra regjeringens side. Denne saken kunne blitt en skikkelig hodepine for dem å få gjennom i Stortinget. Dette er ganske elegant gjort, sier han.

Forsvarte kvotekjøp

På en pressekonferanse i dag tidlig svarte Venstre-leder Trine Skei Grande slik på spørsmål om det blir riktig at Norge oppfyller sine klimamål ved å kjøpe utslippskvoter fra andre land:

– EUs kvotemarked er ganske annerledes enn FNs kvotemarked. Kritikken rundt kvotekjøp har vært mer knyttet til internasjonale kvoter fordi det ikke er sikker på at de faktisk fører til kutt. EUs kvotemarked er et lukket kvotemarked, de har en plan for å få ned kuttene i egen region, sa hun.

Les også:

Alt du trenger å vite om årets snøfresere

Slik vil de bygge bruer som lager strøm

Statoil lanserer begrepet «lavkarbon-olje»