Korona krisepakke

Korona-krisepakke sparker i gang nullutslipps hurtigbåt

Slik kan krisepakkene få fart på utslippskutt i norsk skipsfart.

Flying Foils er ett av konseptene for nullutslipps hurtigbåt.
Flying Foils er ett av konseptene for nullutslipps hurtigbåt. (Illustrasjon: Flying Foli)

Slik kan krisepakkene få fart på utslippskutt i norsk skipsfart.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Den maritime klyngen har jobbet hardt i kulissene.

Målet er å kanalisere deler av koronakronene til utvikling av grønnere skipsfart og nullutslipps hurtigbåter. Det kan gi bety mange arbeidsplasser og sikre norsk teknologi stort forsprang.

Les også

Trøndelag og Vestland

NCE Maritime Cleantech (NCE MCT), har gitt innspill om at det bør utlyses utviklingskontrakter på nullutslipps hurtigbåt. Trøndelag fylkeskommune er så å si klar. I Vestland fylkeskommune er det allerede vedtatt at de skal utlyse anbudskonkurranse, men arbeidet er ikke fullført. Med krisepakke kan det bli fortgang i arbeidet.

Fylkesutvalget i Vestland vedtok 3. desember i fjor at at verdens mest utslippstunge fremkomstmiddel skal kunne bli utslippsfri allerede i 2022.

Daglig leder i NCE MCT, Hege Økland, har vært i kontakt med politikere fra både regjeringsparti og opposisjon.

Fem nullutslipps hurtigbåtkonsepter presentert 2019. Øverst f.v.: Transportutvikling, Flying Foil og NTNU Technology Transfer. Nederst f.v.: Rødne Trafikk, Brødrene Aa, Selfa Arctic.
Fem nullutslipps hurtigbåtkonsepter kan realiseres raskt Øverst f.v.: Transportutvikling, Flying Foil og NTNU Technology Transfer. Nederst f.v.: Rødne Trafikk, Brødrene Aa, Selfa Arctic. Foto: TU/Collage

Boost

– Det er gledelig å se at Stortinget har lytta til de innspillene NCE Maritime CleanTech har gitt, sier Økland.

Hun viser blant annet til styrking av Miljøteknologiordningen, utvikling av utslippsfrie hurtigbåter og ekstrabevilgninger  til klyngene.

–  Dette er en gyllen mulighet til å «booste» hurtigbåtprosjektene, sier Økland til TU.

Les også

Ready

– Vi er klare, sier Erik Iansse i Selfa Arctic, som er med i ett av fem konsortier som alle mener de kan levere hurtigbåter som kan gå i 20-30 knop med batterier eller brenselceller og hydrogen.

Teknologiene som skal til for å bygge nullutslipps hurtigbåter finnes allerede. Utfordringen er å sette dem sammen og etablere infrastruktur i form av lademuligheter og produksjon, distribusjon og fylling av hydrogen. 

ZEFF - Zero emission fast ferry. Nullutslipps hurtigbåt med foiler. 32-40 knop, bygges i karbon. Partnere: Selfa Arctic, LMG Marin, Hyon, Servogear, Norled. Foto: LMG Marin

Daglig leder Marius Holm i Zero skriver i en pressemelding at det er positivt at Stortinget vil trappe opp satsingen på grønn skipsfart.

– Vi trenger en grønn flåtefornyelse av nærskipsfarten. Vi må fortsette elektrifiseringen av fergene, og vi må få på plass de første utslippsfrie hurtigbåtene. Dette er satsinger som vil gi økt aktivitet i maritim sektor, hvor vi vet at verft og leverandørindustri vil bli hardt rammet av nedturen i olje- og gassnæringen, sier Marius Holm.

 

Oldies

Den maritime klyngen stiller seg bak flåtefornyelsesprogrammet til Kystrederiene. Med et aldersgjennomsnitt på 28 år, er en god del av arbeidshestene mer enn moden for utskifting. Det vil bidra vesentlig til å redusere utslipp fra innenriks skipsfart.

Hagland Captain - bulkskip-selvlosser. 4.7000 dødvekttonn. Lastekapasitet: 5720 m3 bulk eller 3.500 m3 tømmer. 92 meter lang, 14,5 meter bred.
Hagland har planer om å bygge nye fartøy, men ikke for å erstatte dette dette skipet. Hagland Captain er bare ungdom på åtte år. Foto: Hagland Shipping

Brukt på riktig måte, kan krisepakken bidra til at regjeringen når sine egne mål om å halvere utslipp fra skipsfart og fiskerier inne 2030, slik det er formulert i Handlingsplan for grønn skipsfart fra juni i fjor.

Flere verft kan komme i en vanskelig situasjon om krisen trekker ut. Klyngerapporter viser at en arbeidsplass i verftsindustrien har ringvirkninger som bidrar til ytterligere 4-5 arbeidsplasser. Det omfatter alt fra utstyrsleverandører  til alle typer service og tjenester.

Les også

 Korona-pakke

Dette er hovedtrekkene i Stortingets krisepakke som kan hjelpe maritim næring:

  • En økning på 185 millioner kr (frå 565,5 mill. kr til 750 mill. kr) til Miljøteknologiordningen
  • Stortinget ber Regjeringa om å komme tilbake innen revidert budsjett (mai 2020) med hvordan det offentlige kan sette i gang utviklingskontrakter for nullutslipps hurtigbåter
  • Stortinget ber Regjeringa framskynde en investeringsbeslutning for karbonfangst og –lagring og presentere denne seinest i statsbudsjettet 2021, samt sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger.
  • Stortinget ber Regjeringa doble budsjett for handlingsplan for grønn skipsfart med 100 millioner kr og utarbeide et finansieringsprogram for utskifting av nærskipsfartsflåten
  • Stortinget ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget, senest i statsbudsjettet for 2021, med ei utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikra utbygging og realisering av prosjekt innenfor flytende havvind.
  • Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag til flere klimatiltak på norsk sokkel, senest innen revidert budsjett, som også har potensiale til å utløse flere muligheter for norsk leverandørindustri
  • En styrking av bevilgninger til klyngene med 50 millioner kroner.
    Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå