I disse dager er det jazzen som svinger i Kongsberg. Jazzfestivalen arrangeres i uke 27 hvert år og byr i år på artister som Angelina Jordan, Bernhoft, Timbuktu og Astrid S. Dette viser omfanget av festivalen, som virkelig har løftet seg opp til å favne store artistnavn i tillegg til kjerneprogrammet innen jazzgenren. Kongsberg jazzfestival har blitt en institusjon i Kultur-Norge etter oppstarten i 1964. På linje med jazzfestivalen i Molde.
Idyllen sprakk
I fjor sprakk imidlertid idyllen, da krefter i jazzmiljøet ikke lenger ønsket å ha med seg «våpenindustrien» på arrangementet. Enden på det verset ble at Kongsberg-Gruppen trakk seg fra det årelange samarbeidet med kulturinstitusjonen.
Det er mye å si om frontene i denne konflikten. Ingen ønsker krig. Og det kan ikke betegnes som overraskende at enkelte krefter i jazzmiljøet kom med utspillet de gjorde.
De grusomme bildene fra Ukraina bør imidlertid minne oss om at vi står sterkest dersom vi opprettholder et sterkt forsvar. Og det er nettopp det Kongsberg-Gruppen bidrar med. Teknologien Kongsberg-miljøet har utviklet og levert i årtier, er avskrekkende og så avansert at selv amerikanerne ønsker seg enkelte norske systemer (NSM) heller enn sine egne. Nei da, amerikanerne kan ikke betegnes som fredsduer. Men for norsk sikkerhet og uavhengighet har USA og Nato vært avgjørende.
Et enestående miljø
Så ledende er teknologimiljøet i Kongsberg, at det er enestående (ja, faktisk litt sprøtt) at "ei grend" i Buskerud har oppnådd den posisjonen den har. For Kongsberg er i dag mye mer enn Kongsberg-Gruppen. GKN Aerospace og Technip FMC er store og gode eksempler på det. I den andre enden finner vi startupselskaper som Kongsberg Beam Technology og deres kamp mot kreft.
Ikke minst er det også viktig å minne om at Kongsberg-Gruppen er mye mer enn avanserte (forsvars)missiler. Porteføljen er rett og slett omfangsrik og strekker seg fra store havdyp til det ytre verdensrom med innblanding av avansert datateknologi og autonomi. Det er imponerende hva teknologimiljøet på Kongsberg har utviklet seg til etter avviklingen av Kongsberg våpenfabrikk i 1987.
Dessuten er det en sammenheng her. Uten forsvarsteknologi – ingen Yara Birkeland. Ei heller fjernstyrte kontrolltårn på norske flyplasser. Det samme gjelder på mange andre områder, deriblant konsernets programvare, der basisen for høyaktuelle Nasams også er basisen for løsninger på Johan Sverdrup.
Høye ambisjoner
Det er da heller ikke overraskende at teknologiaktørene i byen valgte å lage sin egen «festival» etter bruddet med jazzen. Kongsberg Agenda ble arrangert første gang i juni i år, et par uker før jazzfestivalen. Programmet var velfylt og bidro til at teknologimiljøene kunne ta enda mer plass enn med sine tradisjonelle VIP-telt under konsertene på Kirketorget.
Ambisjonene for Kongsberg Agenda er høye, og arrangementet planlegges til uke 25 hvert år. Kortversjonen om ambisjonene sier at «Kongsberg Agenda er Norges viktigste møteplass for alle med hjerte for teknologi, industri, næringsliv og kompetanse». Programmet var velfylt i år og blir etter sigende foredlet til neste års versjon.
Ny hverdag i subsea: Disse ubemannede fartøyene kan sende 50 personer på land
Kom nærmest «ut av skapet»
Også de politiske miljøene i Kongsberg har diskutert byens identitet. Så langt gikk det, at krefter ønsket å bytte ut velkomstskiltene inn til byen. De ønsket ikke lenger å bli identifisert som «teknologiby». Blant kreative alternativer var et blått plekter, som altså ville spille mer på musikk og kultur.
I TU er vi selvfølgelig entusiastiske til at teknologibyen Kongsberg tar grep og nærmest «kommer ut av skapet». Hele Norge trenger initiativ à la Kongsberg Agenda. Vi ser virkelig frem til neste års arrangement og program.
Imidlertid er vi i TU også håpefulle på vegne av Kongsberg jazzfestival. Vi håper de holder koken – også uten teknologimiljøene i ryggen. For jazzfestivalen har i høy grad bidratt til å sette Kongsberg på kartet, nettopp som en internasjonal jazz- og kulturby. I 2019 var det besøkende fra 45 land.
Selv om det beste vil være at partene finner sammen igjen, virker det i skrivende stund (dessverre) ikke særlig sannsynlig.
Ikke fordi konflikten trenger å være låst for evig og alltid, men fordi byens teknologimiljøer nå ser at de uansett er tjent med å fronte sin unike posisjon som (nettopp) teknologiby.
Uten at det, som noen vil påpeke, trenger å utelukke jazz ...
10 punkter for suksess: Slik lykkes Austin som teknologiby
