I år er det 150 år siden den første transatlantiske kabelen ble lagt mellom London og New York. Det tok bare et tiår før de største byene i verden var forbundet gjennom et nettverk av kabler.
Dette kommunikasjonsnettverket revolusjonerte den internasjonale shippingindustrien. Fra at skipene lå ukesvis ute av drift i havner rundt omkring i verden i påvente av last, sørget telegrammets inntreden for en bedre planlegging og optimalisering av den internasjonale handelsflåten.
I dag står maritim næring overfor nok en revolusjon drevet frem av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Sterk kraft
Internett har snudd opp ned på en rekke bransjer det siste tiåret, inkludert musikk-, avis- og bokbransjen. Resten av næringslivet står for tur.
Utviklingen er rivende og stadig nye digitale løsninger ser dagens lys. Fellesnevneren er at de transformerer samfunnet og den globale økonomien slik vi kjenner den.
De siste par årene har Uber og Airbnb for alvor utfordret forretningsmodellen til drosjenæring og hotellbransjen. Ikke alle ønsker denne utviklingen velkommen. Men kraften i det digitale skiftet er sterk og den digitale økonomien er her for å bli.
Les også: Ni av de ti mest miljøvennlige skipene i verden er norske
«The Zero Cost Society»
For to uker siden deltok jeg på Lerchendalkonferansen sammen med den anerkjente amerikanske økonomen Jeremy Rifkin. Rifkin er kjent for sine teorier om hvordan teknologi endrer verdensøkonomien.
I sin siste bok «The Zero Cost Society» peker han på at verden nå er inne i et paradigmeskifte.
Vi beveger oss mot et samfunn som i mye større grad bygger på deling av ressurser og hvor varer, tjenester og ressurser – som fornybar energi - blir stadig billigere.
Et samfunn som bygger på en ny plattform - «the internet of things» - hvor smarte sensorer og internett gjør det mulig for mennesker og ting å kommunisere med hverandre på et helt nytt plan - og hvor maskiner og dingser samler, registrerer, analyserer og presenterer data via nettet.
Ifølge Rifkin er den digitale økonomien ikke bare i anmarsj - den er i ferd med å utfordre den kapitalistiske økonomiske modellen som vår velstand er bygget på.
En digital revolusjon
Rifkin har rett. Det vi er vitne til er intet mindre enn en revolusjon. Vi lever i en verden hvor krav til informasjon, data og transparens, fra forbrukere, myndigheter og andre interessenter, nærmest har eksplodert de siste årene.
IT og digitalisering, blant annet inntreden av stadig mer avanserte sensorer, roboter og 3D-printing, vil uten tvil være de store teknologiske driverne frem mot 2025.
Om bare fem år vil vi se sensorer på størrelse med en femkroning med kapasiteten til dagens smarttelefoner.
IKT og digitalisering er muliggjørende teknologier – og viktige virkemidler for innovasjon, vekst og omstilling i norsk økonomi.
For næringslivet handler det om å være i stand til å identifisere mulighetene som åpner seg. Slik at man er best mulig posisjonert i den tilspissede globale konkurransen.
For implikasjonene, og mulighetene, for næringslivet og samfunnet for øvrig vil bli store. Maritim næring er intet unntak. Digitalisering gir mange muligheter for bedre ressursutnyttelse og vil påvirke alt fra hvordan man driver business til regulatoriske prosedyrer, navigasjon, design og bygging, vedlikehold og operasjoner.
Økt datakraft, bedre sensorer og smartere kommunikasjons- og visualiseringsløsninger vil skape en mer effektiv næring som utnytter ressursene bedre og er tettere integrert med globale verdikjeder.
Blant annet betyr dette at vi vil kunne analysere skipsfunksjoner på en bedre måte, noe som igjen forbedrer både effektivitet og sikkerhet. Det vil også bli lettere å oppdage feil.
Les også: Endelig har Rolls-Royce fått solgt en gassmotor utenfor Norge
Digitale løsninger gir en mer effektiv og sikker næring
Jeg er overbevist om at smarte sensorsystemer kombinert med forbedrede skip-land-forbindelser og algoritmer for å håndtere store datamengder vil endre den maritime næringen til det bedre.
Når data transformeres til informasjon og kunnskap kan dette gi beslutningsstøtte som reduserer risiko for ulykker og samtidig være en driver for mer effektiv transport og vedlikehold. Økt tilgang på skipsspesifikke data vil gjøre selskapene i bedre stand til å optimalisere flåtens risikoprofil og effektivitet.
De miljømessige implikasjonene er også betydelige. Intelligent bruk av enkle data rapportert fra skip kan bidra til å redusere utslipp med opp til 10-15 prosent, hovedsakelig ved gjennom å støtte mannskap og rederiorganisasjoner i å ta bedre beslutninger.
På sikt vil en kunne oppnå enda større reduksjoner, ved at den økende mengden data som sendes fra skip til land i stadig større grad kan kobles med eksterne data som for eksempel værdata, beregning av havstrømmer, optimalisert ballastføring og havnelogistikk.
De siste årene har vi sett flere gode eksempler på maritime selskaper som har introdusert innovative digitale løsninger som allerede har demonstrert at de bidrar til en mer effektiv næring.
Les også: Norge har ledet an på LNG-skip. Nå kommer verden etter
Kartbord
Nylig introduserte det norske selskapet Navtor et flunkende nytt digitalt kartbord til bruk på skip over hele verden.
Kartbordet og dets «touch screen»-teknologi forbedrer og effektiviserer arbeidet på travle navigasjonsbroer, blant annet ved å redusere tiden som behøves til administrasjon. Resultatet er at seilasen blir billigere, tryggere og grønnere.
Odfjell annonserte forrige uke at de nå implementerer Navtor-løsningen i hele flåten av kjemikalietankere. StormGeo er et annet norsk selskap som har lykkes i å integrere værdata og operasjonskriterier som digital beslutningsstøtte til skipsoperasjoner over hele verden og dermed bidrar til sikrere, mer effektiv og miljøvennlig sjøtransport.
Dette er to av mange eksempler på løsninger som har sett dagens lys de siste årene. For digitalisering vil også tilrettelegge for forbedring innen teknisk operasjon og vedlikehold, monitorering av kritiske operasjoner og samtidig tilrettelegge for økt automasjon. For ikke å snakke om fjernstyring av kritiske operasjoner og anvendelse av førerløse skip.
DNV GL har visualisert hvordan disse nye teknologiene kan spille sammen i konseptskipet REVOLT, som er et 100 TEU-containerskip for anvendelse langs kysten av Norge.
Med full elektrisk fremdrift og en rekkevidde på 100 nautiske mil kan det seile langs kysten i 6 knop uten mennesker om bord. Teknologien er klar og utviklingen av denne typen konsepter går fort - ikke minst i bilindustrien, hvor Google har ledet an i utviklingen av førerløse biler.
Dessverre er det andre barrierer som må overvinnes før slike konsepter vil se dagens lys. De viktigste av disse er de regulative hindringene.
Ubemannede skip er i dag et kontroversielt konsept. Men utviklingen av slike systemer vil ikke hindres av teknologiutviklingen. Industrien kommer til å vekte risikoen ved fjernstyring mot fordelene. Disse inkluderer reduserte kostnader og økt sikkerhet.
Norge kan bli et flaggskip for det grønne skiftet
Maersk tok nylig den digitale økonomiens mange ubesvarte spørsmål til nye høyder da de spurte – hva om vi bruker 3D-printere til å produsere reservedeler om bord på et seilende skip?
Maersk nøyde seg ikke med å stille et hypotetisk spørsmål. Nå har de satt i gang et pilotprosjekt ved å installere 3D-printere om bord et av sine tankskip.
Maersk understreker med dette at den digitale økonomien byr på uante muligheter. Det handler mer enn noe om å være i stand til å tilpasse seg en ny virkelighet. Samtidig som man ser mulighetsrommet som materialiserer seg.
I Trondheim advarte Jeremy Rifkin norske politikere om ikke å henge bakpå i forhold til det paradigmeskiftet verden nå står overfor.
Med det mener han at Norge må sette seg klare ambisjoner og målsettinger for kursen fremover. En kurs som er mer bærekraftig, og hvor fornybar energi og miljøteknologi står i sentrum.
For utviklingen er i gang og de som går seirende ut av det nye globale kappløpet er de som har posisjonert seg best.
Ifølge Rifkin kan Norge, med sin store økologiske bevissthet, bli en foregangsnasjon i forhold til hvordan man går igjennom skiftet.
Norsk maritim næring har vist enorm innovasjons- og omstillingskraft de siste 100 år. Den digitale økonomien vil akselerere det grønne skiftet og norske maritime bedrifter er allerede i godt gang med å posisjonere seg.
Jeg er overbevist om at de som lykkes i å skape bærekraftig og grønn vekst – er de som griper mulighetene, og slik leder an i transformasjonen vi nå er inne i.
