SAMFERDSEL

Klima krever smalere veier

I norsk topografi betyr lavere fartsgrense også at nye veier bygges billigere. Her ligger store og umiddelbare klimagevinster.

Vi må snarest vurdere ikke bare dimensjonering, men også omfanget av vei- og banebygging, mener Karl S. Fredriksen.
Vi må snarest vurdere ikke bare dimensjonering, men også omfanget av vei- og banebygging, mener Karl S. Fredriksen. Foto: Terje Bendiksby/NTB
Karl S. Fredriksen, tidligere prosjektleder i Vegdirektoratet
19. mai 2022 - 15:30

Harald Norem har vært en av våre fremste fagpersoner i veibygging, som tidligere professor i faget ved NTNU. I TU påviser han bedre samfunnsøkonomi ved å tillate større trafikk på de beste veiene våre før det bygges ny.

For eksempel bør bred firefelts vei «bare benyttes for årsdøgntrafikk større enn 20.000». Dette støttes.

Samtidig undrer det meg at klima ikke er med i begrunnelsen hans. Selv det «oljedrevne» internasjonale energibyrået, IEA, anbefalte i høst at alle land senker farten på motorveier med 10 km i timen for å bruke mindre drivstoff. Et langsiktig tiltak.

Lavere fart = billigere vei

Men i norsk topografi betyr lavere fartsgrense også at nye veier bygges billigere, slik Norem sier. Nettopp her ligger store og umiddelbare klimagevinster. Som kjent er det sterk korrelasjon mellom anleggskostnad og karbonavtrykk, i skala 35-50 tonn CO2/million investert, ved «tradisjonell teknologi» uten påkostede klimatiltak.

Studier av en rekke veiprosjekter, gjort ved Universitetet i Agder og i Statens vegvesen, viser dette. Løpende debatt om kraft til sokkelen viser også at Norge neppe når klimamålene for 2030. I en rapport i fjor høst skrev DNV at vi vil bomme grovt.

Kutt som monner

Jeg håper dagens veistudenter lærer om de mest klimavennlige løsningene. Og at smalere veier og kortere bruer og tunneler monner lite hvis pengene bare flyttes til andre prosjekter.

For vi må snarest vurdere ikke bare dimensjonering, men også omfanget av vei- og banebygging. Bare kutt i totalrammene til vei og bane gir raske kutt – og kutt som monner i Norges store karbonavtrykk.  

Dette innlegget ble først publisert i TU-magasinet, nr. 4/2022

Slik ser Climeworks for seg at et anlegg for fangst av CO2 fra lufta kan se ut i Norge.
Les også

Får 26 mill. Vil fange CO2 fra lufta i Norge: – Viktig skritt i riktig retning

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.