I dette udaterte bildet som ble sluppet 16. september i år, skyter Nord-Korea opp mellom- og langdistansemissilet Hwasong-12.
I dette udaterte bildet som ble sluppet 16. september i år, skyter Nord-Korea opp mellom- og langdistansemissilet Hwasong-12. (Bilde: STR/AFP/NTB SCANPIX)

KJERNEVÅPEN

Kjernefysiske bomber: Strålingen dreper deg ikke, smellet gjør det

Det er mye å bekymre seg om når det gjelder kjernefysiske bomber. Men det finnes også en del aspekter ved dette som mange engster seg for, og som du slett ikke trenger å tenke særlig mye på.

Bombetruslene fra diktatoren i Nord-Korea skremmer mange, og mye blir skrevet om dette. Felles for mange av skriveriene er at de i stor grad dreier seg om hvordan du skal beskytte deg mot stråling.

Men er dette egentlig viktig? Nei, ikke egentlig. Både forskning og tidligere eksplosjoner og uhell med kjernekraft, viser at det er helt andre ting du bør passe deg for.

Virkningene av bomber på omtrent samme størrelse kan variere sterkt. Hvis vi for eksempel ser på Nagasaki-bombingen, er det beregnet at hele 95 prosent døde av forbrenninger, mens mange av de resterende prosentene døde som følge av kollapsende bygninger, flygende glass og andre årsaker.

Godt under to prosent av dødsfallene kan tilskrives ioniserende (radioaktiv) stråling.

I den mer flate byen Hiroshima døde bare rundt 60 prosent av brannskader, mens 30 prosent døde av fallende eller flygende bygningsdeler og annet. Også her lå antallet strålingsdrepte sannsynligvis på under to prosent. Så bare topografien kan utgjøre en stor forskjell.

80 krefttilfeller på 53 år

Disse tallene er naturlig nok omtrentlige, siden kaoset som oppstår etter en slik bombe er formidabelt. Men disse bombingene er – heldigvis – de eneste tilfellene hvor effekten av kjernefysiske bomber på en uforberedt befolkning kunne granskes nøye, og USA var raske med å sende hundrevis av forskere og assistenter til områdene for å kartlegge så mye som overhodet mulig.

Dette bildet er tatt tre måneder etter bombingen av den japanske byen Hiroshima.
Dette bildet er tatt tre måneder etter bombingen av den japanske byen Hiroshima. Foto: HIROSHIMA PEACE MEMORIAL MUSEUM/AFP/NTB SCANPIX

Inntil 1998 ble en gruppe på 30 000 innbyggere i Hiroshima og Nagasaki overvåket av myndighetene. Felles for dem var at de hadde blitt utsatt for høye stråledoser under og etter eksplosjonene – mellom fem og 100 millisievert. Da undersøkelsen var ferdig, viste det seg at gruppen hadde hatt 4406 tilfeller av kreft, noe som var to prosent høyere enn en kontrollgruppe i en naboby. I teorien hadde altså strålingen forårsaket ca. 80 ekstra krefttilfeller, i løpet av 53 år.

– I disse to tilfellene er det riktig at dødsfall som skyldtes ioniserende stråling var svært lave, sier forsker Elin Enger ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

– Men under andre forhold kan slik stråling forårsake flere dødsfall, typisk stråling fra nedfall; det har også litt med hvor og hvordan nedfallet kommer. Og så har vi jo nøytronbomber, som er konstruert for å gi høy stråling for relativt lav sprengkraft.

Få mutasjoner

Når det gjelder misdannelser og «mutasjoner» på grunn av stråling, er situasjonen mye den samme. Den mest avanserte livsformen som forskere har klart å mutere med ioniserende stråling er bananfluer, siden disse kan ales opp i store mengder og har en kort livssyklus. I Tsjernobyl er den eneste dokumenterte mutasjoner furutrær, som har dannet nye og spesielle underarter.

Dette er noe som ofte også skjer under normale forhold, og er en viktig årsak til mangfoldet av livsformer på planeten vår.

Men det å få til noe slikt med et kjernevåpen, blir som å bygge et korthus ved hjelp av en elektrisk vifte; prosessen blir for komplisert for verktøyet. Undersøkelser i Hiroshima viste at kvinner som var gravide opp til tredje svangerskapsmåned og mottok høye stråledoser, svært ofte aborterte. Kvinner som var gravide i fjerde måned eller mer, fødte barn uten skader.

Men det ble registrert 50 tilfeller av en stygg defekt som kalles mikrocefali (som også kan forårsakes av zikaviruset) og den alvorligere varianten anencefali, hvor deler av kraniet mangler og hjernen ofte er blottlagt. Det var tre ganger så mange tilfeller av dette som i en kontrollgruppe i en naboby.

Vi kan altså konkludere med at ioniserende stråling av ulike typer fra disse bombene (ikke medregnet varmestråling) drepte et sted rundt 2000 mennesker, og dermed er den verste strålingskatastrofen noen gang. Men det er verdt å merke seg at det altså ikke er strålingen du bør være mest bekymret for under en kjernefysisk eksplosjon, men det som også dreper oss ved konvensjonelle bomber: Trykkbølger, flygende gjenstander, varme, brann og raserte hus.

Vann farligere enn stråling

11. mars 2011 rammet en tsunami vestkysten av Japan. Dette førte til at nødstrømanlegget ved kjernekraftverket Daiichi ble oversvømt, og tre reaktorer fikk en delvis eller total nedsmelting, noe som igjen førte til radioaktive utslipp som lokalt var større enn de fra Tsjernobyl.

Omkring 19 000 mennesker døde i tsunamien, mens det ikke er påvist ett eneste dødsfall grunnet stråling fra kjernekraftverket (seks arbeidere på verket døde av andre årsaker). Forskere har i tiden etter ulykken sammenlignet forekomsten av blant annet kreft med en tilsvarende by uten radioaktive utslipp, og de har ikke klart å påvise økte tilfeller av kreft i forhold til kontrollbyen.

Mye av det samme har skjedd i Tsjernobyl. Der døde omkring ti brannmenn av akutt strålesyke etter selve eksplosjonen, og det ble registrert en økning av kreft i skjoldbruskkjertelen hos barn som fikk i seg melk forurenset av radioaktiv jod. Ukrainske myndigheter – som var opptatt av mest mulig finansiell støtte – rapporterte likevel i en periode samtlige dødsfall i Ukraina som «Tsjernobyl-relaterte».

Den fjerde reaktoren i Tsjernobyl har blitt pakket inn i en såkalt sarkofag i håp om at det skal hindre ytterligere radioaktiv stråling.
Den fjerde reaktoren i Tsjernobyl har blitt pakket inn i en såkalt sarkofag i håp om at det skal hindre ytterligere radioaktiv stråling. Foto: Pressfoto/NTB Scanpix

Men realitetene er helt annerledes. I 2005 utga The Chernobyl Forum en rapport som konkluderte med at det ikke var noen påvisbar økning av svulstkreft eller leukemi i de gruppene som fikk de høyeste dosene av ioniserende (radioaktiv) stråling. Det er faktisk grunn til å tro at frykt for stråling og redusering av livskvaliteten ved tvangsflytting, resulterte i flere tidlige dødsfall enn selve ulykken.

Dette skjer under eksplosjonen

Hvilken effekt en kjernefysisk bombe har, varierer sterkt. Som FFI påpeker, har vi også såkalte «nøytronbomber» som nesten bare dreper mennesker ved hjelp av intens nøytronstråling, og gjør liten skade på bygninger og materiell. Halveringstiden til frie nøytroner er også veldig lav (ca. 15 minutter), og dermed vil det være trygt å gå inn i området etter kort tid.  Men her er et slags «gjennomsnittlig scenario» som viser hva som kan skje under en eksplosjon:

Ønsker man å bombe en by sønder og sammen, er det mest effektivt å detonere bomben et godt stykke over bakken. Avhengig av størrelsen på byen og bomben, kan dette dreie seg om fra 500 meters høyde til oppe i stratosfæren (i ca. 15 000 meters høyde). En stratosfærisk eksplosjon vil gjøre mindre fysiske ødeleggelser på bakken, men den vil være i stand til å slå ut svært mye elektrisk og elektronisk utstyr med en elektromagnetisk puls (EMP), slik at fienden blir praktisk talt blind og døv, og på andre måter hjelpeløs.

Samband blir ødelagt, strømforsyningen forsvinner, og mikrobrikker i datautstyr blir svidd i stykker. Og dersom bilen din er under 20 år gammel, vil den neppe kunne startes. Dermed blir det enkelt å invadere et territorium.

– Vi vet ikke nøyaktig hvordan en kraftig EMP vil påvirke samfunnet i dag, sier Enger ved FFI. – I dag er de elektroniske komponentene mindre, og dermed lettere å skjerme. Det brukes også mer plast, som i motsetning til metall ikke tar opp en EMP. Men at mye kan bli slått ut, er helt klart.

Denne elektromagnetiske pulsen kommer sammen med et enormt lysglimt som vil kunne gjøre folk blinde. Nøytronstråling og gammastråling kommer med lysets hastighet. Like etter (med fem prosent av lyshastigheten) kommer kraftige alfa-partikler som er veldig skadelige, men som er relativt enkle å skjerme seg mot. Temperaturen i ildkula som oppstår kommer opp i flere titalls millioner grader, og varmestrålingen kan fordampe stein og metall – og naturligvis mennesker.

Denne varmestrålingen er den dødeligste effekten av eksplosjonen, og resulterer i at mennesker fordampes, forkulles, eller får større eller mindre brannskader. Praktisk talt alle som er så nær eksplosjonen at de også rammes av dødelig stråling, vil dø av forbrenning lenge før strålingen kan ta livet av dem.

Stille før stormen 

Avhengig av hvor langt unna eksplosjonen er, blir det nå en kort pause før sjokkbølgen kommer i form av en vegg med fortettet luft. Denne river i filler bygninger, trær og det meste som kommer i veien for den, og sender fragmenter av sted med dødelig fart. Sjokkbølgen følges opp av sterk vind som kan frakte enda flere gjenstander veldig langt.

Like etter denne kraftige vinden oppstår det drepende ildstormer som fortærer alt som kan brenne. Denne brannen suger også oksygen ut av lufta, slik at du like gjerne kan bli kvalt som brent. Dette er – i mange tilfeller – den effekten som kan drepe flest mennesker.

I tiden etter andre verdenskrig ble det gjennomført prøvesprengninger av kjernevåpen av flere land. Bildet viser en av over 130 prøvesprengninger Frankrike gjennomført i Mururoa i Stillehavet.
I tiden etter andre verdenskrig ble det gjennomført prøvesprengninger av kjernevåpen av flere land. Bildet viser en av over 130 prøvesprengninger Frankrike gjennomført i Mururoa i Stillehavet. Foto: AFP/NTB SCANPIX

Du som har overlevd alt dette, kan nå se at soppskyen begynner å heve seg mens omgivelsene rister og flammene brøler (hvis du har hørselen i behold). Dette varsler den tredje virkelig farlige effekten av bomben: returstormen. På undersiden av den glovarme og stigende soppskyen suges det inn store mengder luft, og dette er med på å hindre at ildstormene brer seg lengre utover. Men på den andre siden kan dette også forårsake en annen effekt: En storm som beveger seg i motsatt retning av den forrige, og som kan være kraftigere enn den første vindbygen.

Stormen kan blåse med seg mye av de løse materialene som noen sekunder (eller flere minutter) tidligere ble blåst den andre veien. Så dersom du har overlevd så langt, kan det være lurt å tenke på hva som nå kan treffe deg når vinden er på full fart på vei inn mot eksplosjonen igjen. Nå er det også mulig at stormene kan føre med seg partikler med gammastråling, som samlet sett er den farligste ioniserende strålingen fra et kjernevåpen. Slike partikler kan også falle ned fra selve soppskyen.

Hjelp til, eller stikk

Dersom du nå ikke har alvorlige skader, er det gode sjanser for at du vil overleve. Men det forutsetter at du ikke får i deg forurenset mat eller vann, eller fysisk nedfall fra bomben. Likevel er det verd å merke seg at japanerne som ble ofre for verdens første kjernefysiske våpen, ikke hadde en anelse om hva som hadde truffet dem. De gikk rett inn i de forurensede områdene på jakt etter eiendeler, slektninger, mat og vann. Og selv da var altså dødsfall grunnet stråling på under to prosent.

Etter ca. 24 timer, eller så snart det er praktisk mulig, kan det nå være en god idé å komme seg vekk – hvis du da ikke kan brukes til noe nyttig under redningsarbeidet. Kan du ikke gjøre noe fornuftig på åstedet, stikker du av, og helst mot vinden, og dermed vekk fra nedfallet fra bomben.

I 1982 kom den amerikanske dokumentarfilmen «The Atomic Cafe» på norske kinoer, og hadde en viss suksess. Dokumentaren var en samling av filmklipp fra forsvaret i USA, nyhetskanaler og regjeringen fra 40- 50- og 60-tallet, og kan kanskje best beskrives som svart humor. Uten at det ble direkte sagt, gjorde filmen narr av datidens holdninger til kjernevåpen, og folk gikk leende, grøssende og hoderystende ut av kinoene.

En av informasjonsfilmene som det ble gjort mest narr av i dokumentaren var «Duck and cover», hvor en tegnefilm med en skilpadde skulle lære barn (og voksne) at de skulle dukke ned og dekke seg til under et atomangrep. Dette ble fulgt opp med film av en øvelse i et klasserom, der elevene raskt krøp ned under pulten sin da alarmen gikk.

Mange lurte sikkert på om folk på den tiden virkelig var så dumme at de trodde en skolepult ville redde dem under et atomangrep.

Eller var de egentlig så dumme?

Konkrete råd på Guam

Assisterende direktør Per Brekke ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er ikke så sikker på det. – Dette var enkle og fungerende tiltak, de var lette å huske, og er absolutt bedre enn ikke å gjøre noe som helst, mener han. – Jeg var nylig på besøk i Israel, og der utvikler de nå skolepulter som skal tåle at bygninger faller sammen, og som elevene kan beskytte seg under ved jordskjelv og lignende. Så ideen om dette brukes fremdeles.

DSB har nå fått i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å videreutvikle det norske totalforsvaret.

– Det med skolepulten er ikke så dumt hvis det er snakk om én eller to bomber, men dersom Sovjetunionen og USA hadde sendt hele arsenalet sitt mot hverandre, ville det jo bare være et spørsmål om å overleve noen ekstra dager, mener Enger i FFI.

Myndighetene på den USA-styrte lille øya Guam har utgitt en brosjyre som forteller hvordan innbyggerne bør oppføre seg dersom Kim Joug-un gjør det han har truet med: Å sende et missil med en kjernefysisk bombe mot øya.
Myndighetene på den USA-styrte lille øya Guam har utgitt en brosjyre som forteller hvordan innbyggerne bør oppføre seg dersom Kim Joug-un gjør det han har truet med: Å sende et missil med en kjernefysisk bombe mot øya. Foto: Guam

Den lille stillehavsøya Guam, som er et territorium under USA, har blitt utpekt som et kjernefysisk mål av Kim Jong-un. Nylig gikk myndighetene der ut med en brosjyre med omfattende råd om hvordan befolkningen bør forholde seg før, under og etter et angrep. De anbefaler blant annet at man har et nødlager av forsyninger, en nødplan, og en liste over betongbygninger i nærheten der man kan være beskyttet. Under et angrep skal du lytte etter offisiell informasjon, og rette deg etter instrukser som blir gitt av redningspersonellet. Hvis det kommer varsel om angrep, skal du snarest mulig søke ly under betongkonstruksjoner, eller under bakken hvis det er mulig. Og hold deg der, selv om du er atskilt fra familien din, og forvent at du må oppholde deg der i minst 24 timer.

Hvis du blir overrasket utendørs, må du ikke se på ildkula, for den kan gjøre deg blind. Søk dekning bak hva som helst som kan gi beskyttelse. Legg deg flatt mot bakken, og dekk til hodet. Søk dekning så raskt du kan, selv om du er mange kilometer unna eksplosjonen. Avhengig av avstanden kan det ta opptil 30 sekunder før sjokkbølgen treffer deg.

Tre hovedfaktorer for beskyttelse blir listet opp: Avstand, beskyttelse og tid. Det blir også beskrevet i detalj hvordan du kan rengjøre deg selv for radioaktivt nedfall.

Store deler av brosjyren poengterer at du skal forholde deg rolig, og for eksempel ikke ringe til skolen for å spørre etter barn, men lytte etter informasjon og følge instrukser. At dødstallene ikke ble større i Hiroshima og Nagasaki, skyldtes for en stor det at japanerne var nettopp disiplinerte og ikke lagde mye leven i byer som allerede var i fullstendig kaos. Men likevel drepte altså ikke radioaktiv stråling og nedfallet fra bombene mer enn én til to prosent av ofrene.

Dette forholdstallet vil sannsynligvis endre seg hvis man er mer forberedt på et angrep. Men likevel blir det å bekymre seg over ioniserende stråling og senskader litt som å bekymre seg for blyinnholdet i kula du blir skutt i hodet med. Først og fremst forårsaker kjernefysiske våpen et fryktelig og grusomt smell, med de resultatene det skaper i form av branner, trykkbølger og vinder. Så dersom du ønsker å overleve, bør du fokusere på disse tingene.

Kommentarer (77)

Kommentarer (77)