Bakgrunnen for den nyvunne interessen er selvfølgelig at SAS-pilotene streiker – akkurat nå når folk skal på en lenge etterlengtet ferie.
Hvorvidt pilotene i SAS er urimelige i sine krav til arbeidsgiver eller ei, er uklart. Som vi vet tar det «two to tango». Og i skrivende stund er det alvorstungt rundt dansegulvet, der hverken SAS-pilotene eller arbeidsgiveren synes å ville engasjere.
Tango eller ei. Det er høyst naturlig at spørsmålet om autonome passasjerfly kommer opp. Men til tross for at det nå finnes store autonome flygende droner, er det et godt stykke frem til pilotene om bord i passasjerfly blir overflødige. Årsaken er rett og slett at vi mennesker føler oss tryggere med mennesker i cockpit, slik Interesting Engineering også konkluderer med.
Dermed trenger heller ikke SAS-pilotene å frykte at de blir automatisert bort med det første.
Ravn X blant verdens største
Når det er sagt, blir autonome (flyvende) droner stadig større. Et eksempel er 25 tonn tunge Ravn X, som skal brukes til å frakte raketter et stykke opp i høyden før de skytes videre ut i verdensrommet. Dermed trengs kun en vanlig rullebane/flyplass og ikke en spesialisert oppskytingsrampe. Ravn X er 24,5 meter lang og har et vingespenn på drøyt 18 meter. Den flyr selv og parkerer seg selv i hangar etter landing.
Tilbudet av militære droner har eksistert i mange år, med Northrop Grummans MQ 4C Triton og Global Hawk som velbrukte eksempler. Etter tusenvis av oppdrag samles det kunnskap som vil ha stor betydning for videre utvikling av autonomi. Det er heller ingen tvil om at autonomi har kommet for å bli når det kommer til militære løsninger. Og her hjemme er det for eksempel mange som hevder at F-35 trolig er det siste bemannede jagerflyet Norge kommer til å kjøpe.
Det betyr ikke at utviklingen vil gå like raskt i det sivile markedet.
Pilotkamp i 737 Max
De som trakter etter pilotløse passasjerfly, bør uansett minnes de to ulykkene med Boeings modell 737 Max i mars 2019 og desember 2020. Totalt 346 personer mistet livet i de to ulykkene med Lion Air flight 610 og Ethiopian Airlines flight 302. Årsaken skal ha vært den samme: at flyets «selvstyring» gjorde flyet umulig å fly. Tapre piloter forsøkte å ta kommandoen over maskinene, men tapte. Boeing måtte sette sin flåte av 737 Max på bakken inntil problemet ble løst.
Se video: Flyet fra Sola holder de allierte kampflyene i lufta
Villet pilot-styrt
På den annen side har det også skjedd ulykker der pilotene selv har tvunget flyene ned. Det verste eksempelet er 11. september 2001. Dagen da 19 terrorister fra al-Qaida kapret og styrtet fire passasjerfly. To fly ble fløyet inn i hvert sitt tårn på World Trade Center sør på Manhattan, ett styrtet ved Pentagon og ett i Pennsylvania før det nådde målet (trolig fordi passasjerene var i ferd med å overmanne kaprerne). Så må vi legge til at «pilotene» i denne hendelsen var kaprere fra al-Qaida og ikke piloter i et flyselskap.
Et annet eksempel er Germanwings flight 9525, som 24. mars 2015 var på vei fra Barcelona til Dusseldorf. Flyets kopilot, Andreas Lubitz, låste – kort fortalt – sin overordnede flykaptein ute fra cockpit da han var ute på et toalettbesøk. Kapteinen forsøkte å komme seg tilbake inn i cockpit, men lyktes ikke. Etter 11. september 2001 hadde sikkerhetstiltakene blitt styrket, nettopp slik at uvedkommende ikke skulle lykkes å entre cockpit. I dette tilfellet klarte heller ikke flyets kaptein å komme seg tilbake inn bak «sin egen» stikke.
Det hele endte tragisk med at Lubitz med vilje styrtet flyet, en Airbus A320, i fjellene nord for Nice i Frankrike. 144 passasjerer og alle seks i besetningen ble drept. Etterforskningen viste senere at Lubitz hadde hatt selvmordstanker og hadde skjult fra arbeidsgiver at han var blitt erklært «unfit to fly».
Mange utfordringer
Eksemplene på piloter som styrter fly med vilje, fremstår som de reneste skrekkscenarier, men er heldigvis få. Hvorvidt terrorister, hackere eller ustabile operatører vil klare å styrte autonome pilotløse fly, er et åpenbart spørsmål som må løses. Og ikke minst en særdeles viktig problemstilling å svare ut for at passasjerene skal aksepterer pilotløse flyturer.
Det er forståelig at mange reisende er irritert på pilot-konflikten som nå herjer SAS. Trolig er det likevel et (langt) stykke igjen til at irritasjonen blir så stor at passasjerene ville foretrukket pilotløse fly. Den menneskelige tryggheten ved å ha en pilot av kjøtt og blod bak stikka trumfer teknologien.
Hverken SAS-pilotene eller kolleger i andre selskaper trues av å bli overflødiggjort av autonomi.
Teknologien kommer til kort. Ikke fordi det er teknisk umulig, men fordi passasjerene fortsatt foretrekker ekte piloter i cockpit.
Bekymring: – Vi har etterlyst en plan B
