I dag finnes fem havbaserte vindkraftparker i Sverige. Det siste som ble bygget er Eons prosjekt Kårehamn utenfor nordøst for Öland . Parken ble satt i drift i 2013.
I dag finnes fem havbaserte vindkraftparker i Sverige. Det siste som ble bygget er Eons prosjekt Kårehamn utenfor nordøst for Öland . Parken ble satt i drift i 2013. (Bilde: Nyteknik.se)

Havvind

Ingen nye vindkraftverk har blitt oppført utenfor kysten av Sverige på fem år. Nå kan vinden være i ferd med å snu

Bedre tider for vindkraft til havs.

  • Vindkraft

Det er dyrere å bygge vindkraft til havs enn på land. Derfor har eksperter hevdet at havbasert vindkraft er død i Sverige.

Men kanskje kan vi nå skimte et trendskifte – framfor alt på grunn av den teknologiske utviklingen som har skjedd i løpet av de siste årene.

Kostnaden for havbasert vindkraft i Europa har sunket kraftig. Fra et nivå på rundt 100 euro/MWh i begynnelsen av 2016, havnet de siste anbudene i Nederland og Tyskland på omkring 50 euro/MWh.

Flere årsaker til prisraset

Giles Dickson, er administrerende direktør for den europeiske bransjeorganisasjonen Wind Europe, og peker på fire årsaker til prisraset. Først og fremst har kostnaden for å låne kapital sunket. Men bransjen har også modnet og fjernet flaskehalser som mangel på båter og kraner.

Samtidig foregår byggingen lengre ute til havs der vindene er bedre, og turbinene har blitt kraftigere.

– Det er ikke så lenge siden at turbinene hadde en maksimal effekt på 3 MW, men i fjor lå de på 6 MW, og i år på 8 MW. År 2021 forventes det at turbinene ligger på 13 eller 14 MW, sier han.

Rotordiameteren og generatorene på vindkraftverkene har blitt større, noe som har ført til at avstanden mellom verkene har blitt større, og hvert verk leverer mer strøm. Da kan man bygge færre verk, og kostnaden per kilowattime blir lavere.

– Nettilkoblingene har også blitt bedre. Vi har lært oss høyspent likestrøm, og det har blitt et stort gjennombrudd, sier Giles Dickson.

Nye byggemetoder

Østersjøen egnet for vindkraft

Østersjøen har flere fordeler sammenlignet med Nordsjøen når det gjelder vindkraft. I Østersjøen er ekstremvindene og bølgehøyden lavere, havet har ikke sterke strømmer og tidevann, avstanden til land er kortere og vannet er grunnere. Totalt sett gir dette lavere produksjonskostnader enn i Nordsjøen.

Bunnforholdene taler muligens også for at man kan bruke billigere fundamenter. Gravitasjonsfundamenter – store betongklosser som står på bunnen – kan benyttes på flere steder i Østersjøen enn i Nordsjøen. De er generelt sett billigere enn såkalte monopiles; stålsylindere som drives ned i bunnen.

Kilde: Energimyndigheten

I framtiden ventes det flere tekniske nyvinninger som kan senke kostnadene enda mer. For eksempel er det testet ut en ny byggemetode. I stedet for å transportere betongfundament på prammer, taues de flytende på vannet. Vel på plass fylles de med sand eller lignende så de synker. På den måten trenger man ingen kran ute på sjøen for å løfte fundamentet på plass.

Turbinene digitaliseres også stadig mer, noe som gjør at sensorer kan rapportere tilstanden til ulike komponenter slik at vedlikeholdet kan planlegges bedre.

– Vi har ikke begynt å dra full nytte av det ennå, men snart kan vi utføre forebyggende vedlikehold, sier Giles Dickson.

Jevnere og kraftigere vind til havs

I en ny rapport peker Wind Europe på at havbasert vindkraft har et stort potensial i Europa.

Med dagens regelverk beregnet rapportforfatterne at 25 prosent av EUs strømbehov vil kunne dekkes av vindkraft i havet år 2030, til en utbyggingskostnad på 54 euro/MWh.

Et av de fremste argumentene for å bygge vindkraft til havs, er at vindene oftere er jevnere og sterkere enn på land. Det har ført til at havbaserte vindkraftverk har en bedre kapasitetsfaktor, noe som er et mål på den virkelige produksjonen sammenlignet med det teoretiske.

– Den gjennomsnittlige kapasitetsfaktoren til havs er 42 prosent, mens landbasert vindkraft i Europa ligger på 30 prosent. På land er vindhastighetene lavere og turbinene mindre, sier Giles Dickson.

Mye landbasert vind

Svenska Energimyndigheten tror at kostnaden for havbasert vindkraft kommer til å fortsette å synke, og på sikt nærme seg landbasert vindkraft. Men foreløpig er det omtrent dobbelt så dyrt å bygge til havs som på land i Sverige. Energimyndighetene synes derfor ikke at det er gunstig med noen spesiell økonomisk støtte til havbaserte prosjekter utover dagens strømsertifikat-system.

Per i dag planlegges nye landbaserte vindkraftprosjekter som totalt skulle kunne levere 90 TWh per år.

Og fremdeles finnes det rikelig med grunn å bygge på, anser analytiker Martin Johansson hos Svenska Energimyndigheten.

– I teorien trenger vi ikke havbasert vindkraft for å nå 100 prosent fornybart i strømsystemet. Men det som begrenser byggingen, er menneskelig motvilje. Ikke alle liker vindmøller, og av den grunn trenger vi kanskje likevel havbaserte prosjekter, sier han.

Bransjeorganisasjonen Svensk Vindenergi anser likevel at havbasert vindkraft vil kunne trenges etter 2030 for å omstille strømsystemet, og organisasjonen vil at regjeringen så fort som mulig tar en beslutning om en framtidig særskilt støtte til prosjekter i havet.

Fokus på tilkoblingsavgiften

En av de største kostnadspostene i et havbasert vindkraftprosjekt, er tilkoblingen til stamnettet. Energikommisjonen foreslo i begynnelsen av året en utredning for å undersøke om tilkoblingsavgiften kan droppes i slike prosjekter for å gi dem bedre økonomi.

Energimyndigheten svarte i høringsrunden at det ikke finnes noen samfunnsøkonomiske grunner til å særbehandle havbasert vindkraft, og avviste derfor forslaget om å fjerne avgiften. Myndigheten konstaterte også at det å fjerne tilkoblingsavgiften ville innebære at de mest kostnadseffektive prosjektene ikke ble premiert.

Den foreslåtte utredningen har ennå ikke blitt satt i gang. Regjeringskanselliet er i ferd med å forberede den nå.

Artikkelen er opprinnelig publisert på Nyteknik.se

Nyhet! 50% mer innhold i TU Ekstra til lavere pris!

Få 700,- i rabatt

Bestill innen 1. september

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)