ENERGI

Ingen biogass uten ny gjødselforskrift

Det er noe dritt, men om ikke gjødselforskriften kommer på plass, går drømmen om biogass rett i dass.

Veas-anlegget er Norges største renseanlegg, og spiller en viktig rolle i arbeidet med å holde Oslofjorden ren.
Veas-anlegget er Norges største renseanlegg, og spiller en viktig rolle i arbeidet med å holde Oslofjorden ren. Foto: Veas
Trond Knapp Haraldsen og Eva Brod, forskere ved NIBIO
12. apr. 2023 - 13:57

I artikkelen «Ny rapport: Biogass kan gi like mye kraft som fire Fosen-felt» skriver journalist Mari Gisvold Solberg at produksjonen av norsk biogass kan økes til minst 6 TWh. Ifølge Norsus-rapporten som TU artikkelen er basert på, kan det i et teknologisk og råstoffmessig drømmescenario økes til svimlende 22 TWh.

I en tid med høye strømpriser og kraftmangel vekker slike forlokkende tall selvsagt oppsikt – både hos politikere, næringsorganisasjoner og miljøorganisasjoner. 

Én viktig ting mangler

Men nei, mer av Norge kan ikke drives på biogass, og biogass kan aldri bli en viktig del av den norske energimiksen, så lenge én viktig ting mangler, nemlig en ny gjødselforskrift som regulerer bruken av bioresten – det næringsrike restproduktet som blir igjen etter at biogassen er produsert og utnyttet til energi.

Bioresten er en tynn suppe av næringsstoffer, som fungerer utmerket som plantegjødsel, og som langt på vei kan erstatte mineralgjødsel.

Les også

Biogass kan produseres av forskjellig biologisk materiale, for eksempel husdyrgjødsel. Å bruke husdyrmøkk til å produsere biogass løser et avfallsproblem, produserer energi og reduserer utslippene av klimagasser.

Bare en prosent behandles

I utgangspunktet høres dette jo helt fortreffelig ut. Biogass gir grønn og fornybar energi samtidig som organisk gjødsel gjenvinner viktige næringsstoffer, slik som fosfor. I dag behandles imidlertid kun én prosent av husdyrgjødsla i biogassanlegg; målet var 30 prosent.

Så, hva skal til for å få i gang produksjon av biogass i Norge?

Svaret er en ny gjødselforskrift. Gjødselvareforskriften regulerer bruken av biorest som organisk gjødsel i jordbruket, men arbeidet med den nye forskriften har pågått i over ti år.

Utfordringen er at tillatt mengde organisk gjødsel per dekar avhenger av innholdet av tungmetaller – og det måles på tørrstoffbasis. I en biogassreaktor blir en del av det organiske materialet omdannet til biogass, og dermed øker konsentrasjonene av både tungmetaller og næringsstoffer på tørrstoffbasis. 

Grisegjødsel

Grisegjødsel, for eksempel, inneholder en viss mengde næringsstoffer og tungmetaller, slik som sink og kobber. Dagens gjødselvareforskrift tar ikke høyde for at forholdet mellom næringsstoffer og tungmetaller er uendret etter utvinning av biogass fra grisegjødsla. Både før og etter behandling i biogassreaktoren er mengden næringsstoffer og tungmetaller den samme, samtidig som mengden organisk materiale halveres. Når så grenseverdiene for tungmetaller settes etter tørrvekt og ikke i forhold til næringsstoffene, vil bioresten automatisk bli forbudt å bruke som gjødsel i jordbruket. I stedet burde forskriften tatt hensyn til mengde tungmetaller tilført per kilo nitrogen eller fosfor.

Har vært uenige i 14 år

Arbeidet med revisjon av gjødselforskriften har pågått siden jordbruksoppgjøret i 2009. I løpet av de siste 14 årene har ulike utkast til ny gjødselforskrift blitt presentert, og vært på høring. Likevel har ikke beslutningstakerne klart å bli enige om en løsning som gjør det trygt å satse på utbygging av biogassanlegg i stor målestokk.

Storskala kraftproduksjon med biogass blir ikke mer enn en teoretisk øvelse så lenge utfordringene med bioresten ikke er løst. NIBIO har derfor fremmet et forslag som skal sikre at tungmetallbelastningen på jordbruksareal er lik – uansett om grisegjødsla er behandlet i biogassanlegg eller ikke.

Les også