Det er i ferd med å skje et paradigmeskifte i internasjonal teknologiutvikling, om vi skal tro USAs energiminister og nobelprisvinner i fysikk Steven Chu.
Han viser til Kinas massive satsning på utvikling av høyfartstog, vindmøller og kjernekraftreaktorer.
– USA sitter ikke i baksetet når det gjelder innovasjon, og vi kommer ikke til å begynne med det nå, sier Chu.
Les også:
Kinesisk lynsatsing på høyhastighetstog
Penger i ren energi
Chu spør om vi står ved et nytt «Sputnik-øyeblikk». Sputnik var den første kunstige satelitten i bane rundt jorden. Da Sovjetunionen skjøt den opp i 1957, ble USA tatt på senga. Men de kastet seg rundt og startet et romkappløp. Etter hvert stod USA «seirende» igjen da de klarte å sette den første mannen på månen.
Energiministeren sammenligner dette med dagens utvikling av grønn teknologi, som gir store økonomiske muligheter. Han understreker at teknologisk utvikling er en nøkkel for å sikre USA inntekter framover, men at Kina er i ferd med å ta fra USA lederskapet.
– Med denne utfordringen, og de enorme økonomiske mulighetene i ren energi, er det på tide for USA å gjøre det vi kan best: drive innovasjon, sier Chu.
Se Chus Power Point-presentasjon
Viser til Solow
At teknologiutvikling er viktig er en idé Chu har hentet fra nobelprisvinner Robert Solow. Hans arbeider viser at halvparten av USAs økte produktivitet i første halvdel av det tjuende århundret skyldtes teknologiske gjennombrudd og økt kunnskap.
Han viser også til en rapport fra National Academy of Sciences, som slår fast at USAs langsiktige konkurransedyktighet er blitt dårligere de siste fem årene.
USA er i ferd med å miste sitt lederskap innen teknologi, slår han fast.
Les også: – Kina endrer hele verden
Asia overtar forskningen
Steven Chu peker også på en rekke fakta som understreker poengene hans:
- I 2009 ble 51 prosent av USAs patenter tildelt selskaper utenfor USA. Kina har klatret fra 15. til 5. plass i tallet på internasjonale patenter
- Verdens Økonomiske Forum rangerer USA på 48. plass i kvalitet på matematisk og vitenskapelig utdannelse
- På mindre enn 15 år har Kina gått fra 14. til 2. plass i mengden publiserte forskningsartikler, kun slått av USA
- Universitetene Tsinghua og Peking er de to største leverandørene av doktorgradsstudenter i USA
- Åtte av de ti globale selskapene med de største forsknings- og utviklingsbudsjettene har opprettet forskningsavdelinger i Kina, India eller begge. En undersøkelse viser at 77 prosent av globale selskaper vil bygge nye forskningsavdelinger i Kina eller India
- Et amerikansk selskap åpnet nylig verdens største sollaboratorium i Xian, Kina
Les også: Kina opp på seierspallen
Konkrete eksempler
Under sin tale til den amerikanske presseklubben denne uken viste energiministeren også til en rekke konkrete eksempler på Kinas vekst innen grønn energi.
- Kina har installert verdens største og kraftlinjer på 800 og 1000 kilovolt med lavest tap
- Kina har begynt byggingen av 30 av verden 50 nye kjernereaktorer
- Kina har nettopp passert USA med den raskeste superdatamaskinen i verden
- Kina har rekorden for raskeste høyfartstog med toppfart på over 350 kilometer i timen, og bygger 9000 kilometer ny høyfartsbane
- Kina klarer 18, kanskje 20 prosent fornybar energi i 2020, ifølge høytstående tjenestemenn
Et annet eksempel er selskapet Suntech, som har verdensrekorden for konverteringseffektivitet i polykrystallinske solpaneler (16,5 prosent). Selskapet importerer rå silikonkrystaller fra USA og utvikler høyteknologiske solceller i en automatisert fabrikk i Kina. Nå bygger de produksjonsanlegg verden over, inkludert i USA.
Likevel har USA fortsatt muligheten til å beholde sitt teknologiske lederskap. Men tiden renner ut, understreker Chu.
Les også: 200 millioner biler i Kina
Ser ikke mulighetene
I sitt foredrag viser Chu også til en plan fra American Energy Innovation Council kalt «A Business Plan for America’s Energy Future». Blant forfatterne av planen er tidligere Microsoft-sjef Bill Gates, samt tidligere topper fra Lockheed Martin, Xerox, GE og Dupont.
Her er to av konklusjonene Chu drar fram:
- Innovasjon i energiteknologi kan skape store fordeler for befolkningen, som renere luft, bedre helse, styrket nasjonal sikkerhet, bedre internasjonalt diplomat, redusert risiko for farlige klimaendringer, beskyttelse mot energikriser og globale økonomiske tilbakeslag. Disse fordelene blir ikke verdsatt av det frie markedet.
- Energibransjen krever investeringer på et nivå som er langt mer risikable enn de fleste private investorer vil ta på seg. Risikonivået forsterker den historiske mangelen på investering i nye ideer, og skaper en ond sirkel av status quo
– Det siste man bør underinvestere i er forskning og utvikling... å gjøre det er som å fjerne motoren fra et fly for å redusere vekten, sier tidligere Lockheed Martin-styreleder og toppsjef Norm Augustine i rapporten.
Hva USA kan gjøre
Det amerikanerne kan gjøre, understreker Chu, gir fantastiske muligheter for utvikling av grønn teknologi:
- Rimelige batterier til elektriske biler med en rekkevidde på opptil 800 kilometer
- Biodrivstoff til lavere priser
- Innenlandsprodusert drivstoff i store mengder produsert direkte fra solen (kunstig fotosyntese)
- Solcelleenergi til en fjerdedel av prisen
- Dramatisk reduserte kostnader ved fangst og lagring av CO2
- Design ved hjelp av datasimulering som eliminierer utviklingskostnader
Les også: Prisen på CO2-rensing:<br/> Kina: 125 millioner – Mongstad: 5,6 milliarder
Slår tilbake
USA forsøker å utvikle alle løsningene ovenfor gjennom forskningsprogrammet ARPA-E (Advanced Research Projects Agency – Energy). Dette er kortsiktige forskningsprosjekter med høy risiko, men også høy avkastning hvis de lykkes.
USA skal slå tilbake.
– Vi har ikke råd til å la være, sier Chu.
Bedre enn sist
Det er flere store fordeler ved dagens Sputnik-hendelse i forhold til forrige, hvor man kjempet mot Sovjetunionen om å bli først på månen.
Selv om man kjemper om å bli best på teknologi, har man mye å tjene på samarbeid. De neste tiårene vil Kina bygge ny infrastruktur på linje med hele USAs eksisterende infrastruktur. 80 prosent av Indias infrastruktur i 2030 finnes ikke i dag. Dette gir nye markeder hvor man kan drive innovasjon, understreker Chu.
Derfor bør man øke forskningen på og utviklingen av energiløsninger, spesielt der hvor private investeringer ikke klarer å regne inn fordelene for fellesskapet med ny teknologi som setter til side tidligere paradigmer.
Man bør også utvikle politisk brede og langsiktige strategier for privat sektor i USA, mener Chu.
Les også: Kina nullstiller EU
NOTIS: Kina øker klimautslippene
7500 millioner i kinesisk vind
