MÅ SATSE: Zero mener at usikkerheten rundt helse og miljørisikoen ved aminteknologien ikke er noe grunn til å utsette CO2-fangstanlegget på Mongstad. (Bilde: Mona Sprenger)

Prisen på CO2-rensing:
Kina: 125 millioner – Mongstad: 5,6 milliarder

  • Olje og gass

Under et møte mellom norske og kinesiske forskningsmiljøer i forbindelse med den norske dagen under verdensutstillingen i Shanghai nylig ble den store forskjellen i pris og gjennomføringstid for CO 2-rensing avdekket.

Professor Jens Hetland ved SINTEF i Trondheim var til stede. Han har samarbeidet med kineserne siden 2006 om å utvikle renseteknologi for CO 2 fra kullkraftverk. Han mener at vi vil ha stor nytte av å samarbeide med kineserne når det gjelder renseteknologi.

MEST IGJEN FOR PENGENE: - Vi må bruke pengene der det er mest å hente både på rensing og læring. Da er rensing av kullkraft beste alternativ, sier Jens Hetland.
fra kullkraftverk. Han mener at vi vil ha stor nytte av å samarbeide med kineserne når det gjelder renseteknologi. Professor Jens Hetland. Thor Nielsen / NTNU Info

– Skal en lykkes med CO 2-rensing må en starte der det er mest å hente. Derfor er CO2-rensing fra kullkraftverk det eneste fornuftige. Å bygge et renseanlegg for CO 2 fra gasskraftverk og i tilknytning til et raffineri, blir voldsomt dyrt, sier Jens Hetland.





OL initierte

Kontakten med kineserne fikk han gjennom å delta i et EU prosjekt som gikk på CO 2-fangst fra kullkraft. Hetland forteller at i forbindelse med sommer-OL i Beijing bestemte kineserne seg for å bygge et testanlegg for CO 2 i tilknytning til et kullkraftverk i byen.

Han forteller at i EU så konsentreres forskningen rundt rensing av avgasser fra kraftverk som slipper ut mer enn 500 gram CO 2 per kilowattime. Derfor er kullkraftverk mest i søkelyset. Gasskraft er godt under denne grensen.





5000 tonn

Sammen med det kinesiske forskningsinstituttet Thermal Power Research Institute (TPRI) ble det bestemt å bygge en testinstallasjon som kunne ta 5000 tonn CO2.

Beslutningen ble fattet i desember 2007. Det ble designet og bygget fra april til juli, hvor det ble satt i drift for å teste ut forskjellige aminsolventer.

Høsten 2008 kom anlegget i full kommersiell drift. I tillegg til selve aminrenseanlegget ble det bygget et raffineringsanlegg som sikret kvalitet slik at CO 2 kunne brukes i næringsmiddelindustrien, i dette tilfellet Coca-Cola.

Anlegget var ferdig justert inn og i drift da idrettsfesten begynte.

GRUNN TIL BEKYMRING: Statsråd Terje Riis-Johansen har grunn til å være bekymret når kinserne byggere et renesanlegg for 100 000 tonn CO2 til 125 millioner kroner på et år, mens det norske anlegget koster milliardbeløp og i tillegg er svært forsinket. Anders J. Steensen

Ett år byggetid

Basert på disse erfaringene ble det bestemt å bygge et anlegg på 100 000 tonn i forbindelse med et annet kullkraftverk.

Anlegget ble konstruert og bygget og satt i drift 16. desember i fjor. Også her ble det bygget et raffineringsanlegg for å sikre råstoff til næringsmiddelindustrien.

– Dette anlegget er senere oppgradert til å rense 120 000 tonn CO 2 årlig. Det som er forbausende er prisen på anlegget som totalt er på 125 millioner norske kroner. Ser en på budsjettet for Testsenter Mongstad, som har et totalbudsjett på 5,6 milliarder inklusive deponi i Johansen-formasjonen, er forskjellene enorme, sier Jens Hetland.





Gir muligheter

Han legger til at hans interesse i denne saken er å få ned prisen på læringsprosessene i tilknytning til CO 2-fangst og lagring.

– Jeg mener at vi har mye å lære av kineserne. De anerkjenner nordmenn for å ha god kompetanse i systemer og modellering av prosesser, men at de selv har høy kompetanse på prosjektering og gjennomføringsevne. Å kombinere disse egenskapene vil bety mye for teknologiutviklingen og åpne det kinesiske markedet for norsk kompetanse, sier Hetland.