INDUSTRI

Snur rumpa til oljesøl

Tore Stensvold
14. juni 2011 - 13:10
Vis mer

Natta Full City gikk på grunn og tilgriset strendene ved Langesund, satt prosesstekniker Bernt Roger Ramsvik på vakt på Norne-skipet og overvåket prosessanlegget.

Nyhetene var foruroligende. Det irriterte ham at de ikke klarte å få ut lenser og ta opp olje straks. Det ble mange grubletimer etter det.

Fikk en idé

En høstnatt tok ideen form da han tenkte på Ramform-skipene tidligere Aker Yards har bygget for PGS. Den brede hekken – eller akterenden – snus mot et oljesøl.

En port kan åpnes til et enkelt skimmeranlegg (vann/oljeskiller).

En utliggerarm på hver side kan slås ut. Ned fra dem henger tette lenser. Dermed kanaliseres et 80 meter bredt oljefelt inn mot akterenden og slurpes inn i skipet. Der kommer Ramsviks ekspertise på prosessanlegg inn i bildet.



IRRITERT: Prosessteniker Bernt Roger Ramsvik på Norne FPSO fikk ideen til oljevernskip etter Full City-ulykken i juli 2009.
IRRITERT: Prosessteniker Bernt Roger Ramsvik på Norne FPSO fikk ideen til oljevernskip etter Full City-ulykken i juli 2009.

Børstet støv

Han tok kontakt med STX OSV i Ålesund og Sigbjørn Akselvoll.

– Det ble full klaff med en gang. Vi fant tonen. De kan skip, og jeg kan noe om prosessanlegg, sier Ramsvik.

Sigbjørn Akselvoll i STX hadde en lignende idé 12–13 år tidligere, men den ble lagt på hylla.

– Da Ramsvik tok kontakt, fant vi fram igjen ideene og fikk skipsdesigner Eric Autran fra STX Design med oss, sier Akselvoll til Teknisk Ukeblad.

Poenget er å ha et skip i beredskap som raskt kan komme til og ta oljesølet fra en plattform eller et havarert skip direkte inn i den brede enden med form av en omvendt plog.

Les også: Bruker fly mot oljesøl

Standard-prosess

Utover vinteren i fjor jobbet STX OSV og Ramsvik sammen om konseptet LEOR – Light Extended Oil Recovery. Det unike med konseptet er bredden på skipet for oljeoppsamling og prosessanlegget om bord.

Ramsvik har ikke noe tro på at Kevin Costners mye omtale separatorer i forbindelse med BPs Macondo-ulykke er aktuell løsning.

– Vi baserer prosessanlegget på standard komponenter og løsninger, sier Ramsvik. Han er ansatt i Statoil, men jobber med LEOR som privatperson og i full forståelse med sin arbeidsgiver.

Ramsvik mener at det geniale med ideen er at skipet kan slå to fluer i ett smekk: Det er fullt utrustet som beredskapsfartøy og som en avansert oljeoppsamler med full behandlingskapasitet og stor lagerplass for oppsamlet olje.

Separasjonsanlegget kan fungere på flere måter, avhengig av behov. Poenget er at det kan ta inn store mengder oljesøl og lagre olje, mens fullstendig renset vann slippes ut. Skipet kan også samle olje selv i dårlig vær og mye bølger. Verken Ramsvik eller STX kan oppgi nøyaktige tall.



TRINNVIS: Olje og vann separeres i ulike trinn og kapasitet og rensegrad justeres etter behov. Skipet har plass til 8.000 m3 olje, det vil si et relativt stort utslipp. Full City-utslippet var på under 700 m3.
TRINNVIS: Olje og vann separeres i ulike trinn og kapasitet og rensegrad justeres etter behov. Skipet har plass til 8.000 m3 olje, det vil si et relativt stort utslipp. Full City-utslippet var på under 700 m3.

Beredskap

Beredskapsskipene skal kunne brukes til både å redde mennesker, ha lenser og førstelinje oljevernutstyr og kunne taue vekk fartøy som truer oljeinstallasjoner.

Både Ramsvik og Akselvoll er overbevist om at beredskapen må følge utviklingen nordover. Skipstrafikken øker langs kysten. Bare ved raffineriet på Mongstad er det årlig 2.300 skipsanløp med oljetankere.

– Det kunne passe godt å bygge et slikt oljevern- og beredskapsskip i forbindelse med utbyggingen av Goliat og Skrugard. Men det må politisk vilje og initiativ til for å få oljeselskap og rederier på banen, sier Ramsvik.

STX og Ramsvik mener det burde være fire slike fartøy som et minimum mellom Ekofisk i sør og Snøhvit i nord.

LEOR vil bli et betydelig dyrere skip enn et vanlig beredskapsfartøy. Skips- og tekniske løsninger er patentsøkt, men mange detaljer gjenstår før det er mulig å regne nøyaktig pris.

Kald skulder

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) har fått konseptet presentert, men er ikke overbegeistret.

– Vi får 10–20 slike henvendelser årlig. LEOR var ett av dem, men vi mener det hadde en del mangler, sier administrerende direktør Sjur W. Knudsen i NOFO til Teknisk Ukeblad.

Han vil ikke si hva NOFO mente ikke var bra nok.

– Standbyfartøy er en utdøende rase. Skipene må kunne dekke flere arbeidsoppgaver. Konseptet bør eventuelt presenteres for oljeselskapene og høre om de er interessert. Det er ikke aktuelt for NOFO å ha et slikt skip, det ville spise opp ressursene våre, sier Knudsen.

Les også: Bekjemper oljesøl med luft

Skal selge norsk oljevern i Texas

– Som å velge mellom pest eller kolera

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.