SINTEF har testet teknologien i Skarnsundet i Trondheimsfjorden, som er kjent for sin sterke tidevannsstrøm som varierer fra null til en meter i sekundet.
Gardin
Teknologien er en slags “boblegardin” som er tolv meter lang og 1,5 meter bred, og utformet som en stor rist med gummislanger som slipper ut luftbobler ved hjelp av kompressorluft.
Når risten slippes ned i havet til et par meters dyp, slippes det ut en kraftig mengde luftbobler. Disse strømmer til overflaten og tar med seg vannamassene i nærheten på vei opp.
Når vannet er på overflaten, skapes en horisontal overflatestrøm som presser oljen tilbake og forhindrer videre spredning.
Tåler sterk strøm
– Vi visste fra før at boblegardina fungerer i stille vann, og at den faktisk har den effekten at den roer ned bølger. Det vi ønsket å teste i dette feltforsøket, var hvor sterk strøm utstyret kunne takle, sier seniorforsker Grim Eidnes ved SINTEFs avdeling for marin miljøteknologi.
Forsøket var oppløftende for Sintef, siden teknologien klarte å kontrollere oljesølet i strøm opp til 70 centimeter i sekundet. Tradisjonelle oljelenser klarer å hindre spredning i strøm opp mot 40 til 50 cm i sekundet (1 knop).
Ifølge Sintef beviser det at det finnes ingen begrensning for hvor sterk strøm utstyret kan fungere i.
Statoil følger prosjektet
– Jo mer kompressorluft som kommer ut av utstyret, jo mer strøm takler den. Men for å doble effekten i forhold til strømmen, ser det ut til at mengden kompressorluft må åttedobles. Det er derfor i effekten til kompressorene begrensningen ligger, sier Eidnes.
Flere industripartnere har vært involvert i prosjektet, deriblant Statoil. De vurderer nå å støtte prosjektet videre til kommersialisering.
– Vi har fulgt denne saken med store interesse opp gjennom årene, men vi har enda ikke mottatt en sluttrapport fra forsøkene. Derfor har vi heller ikke gjort noe evaluering om vi går videre med støtte til kommersialisering, sier forsker Cecilie Fjeld Nygård i Statoil.
Klare fordeler
Nå vil Statoil, sammen med Sintef, se videre på operasjonelle muligheter for teknologien.
– Slik vi ser det nå, kan dette være aktuelt i forbindelse med avsperring av en fjord eller en vik i forbindelse med oljesøl. Fordelen er at man likevel kan ha båttrafikk over boblegardinen, noe man ikke kan med tradisjonelle lenser, sier Nygård.
Sintef ser klare fordeler med den nye teknologien i stedet for tradisjonelle oljelenser. Den gjør det mulig å stenge av sårbare områder på en effektiv måte, og kan også begrense spredningen av et oljesøl og øke muligheten til å samle det opp.
Kommersialiseres
SINTEF vil nå videreutvikle utstyret for å kommersialisere det.
– Det gjenstår nå å lage et mer fullskala og fleksibelt system som kan anvendes raskt og enkelt. Vi ser for oss et slags rørsystem som er rullet sammen på en stor rull. Dette må installeres på fartøy som har en kompressor om bord, som igjen kan kobles sammen med rørsystemet, sier Eidnes i Sintef.
Han tror utstyret vil være godt egnet for operasjon i sårbare områder.
– Det vil egne seg for områder som vi kan sperre av ved hjelp av teknologien. Klarer en å operere kjapt og effektivt kan en legge ut boblegardinen rundt utslippet slik at vi kan holde det på plass til oppsamlingsutstyr er tilgjengelig, sier Eidnes.
