I forrige uke kom nyhetsmeldingen om at Statoil har gjort ytterligere et funn i nærheten av Aasta Hansteen. Det var brønnen Gymir som ble boret.
Sammen med brønnene Roald Rygg og Snefrid Nord, som ble boret i forkant, kan det være opp mot 120 millioner fat oljeekvivalenter totalt.
Sparte 360 millioner
Men i tillegg til å finne mer ressurser til Aasta-utbyggingen, har Statoil med boringen av brønnene satt opp tempoet: Det har nemlig aldri blitt boret så effektive dypvannsbrønner i Norge noensinne.
Det representerer digre besparelser.
– Gymir boret vi på 13 dager. Det er rekord i boreeffektivitet for denne type brønner. Også de to andre brønnene var mer effektive enn noen gang på norsk sokkel, sier leder for boring på norsk sokkel i Statoil, Thor Emil Bensvik.
– Totalt sparte vi inn 50 døgn med boring på denne borekampanjen. Det har vi estimert til å ha en innsparingsverdi på rundt 360 millioner kroner, sier han.
Statoil: Statoil: – Nå gjør våre ingeniører mye av jobben vi tidligere satte ut
– Tempoet synker i gode tider
I lang tid har mer effektiv boring av brønner blitt sett på som en av hovedløsningene på å komme seg ut av kostnadsspiralen. Brønnboring er nemlig dyrt. Særlig er leie av rigg en stor kostnad.
Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger (UiS), Petter Osmundsen sier til Teknisk Ukeblad at boring utgjør en svært stor kostnad ved leting, utbygging og drift, og han sier at forskning de har gjort viser at jo bedre tidene er, desto tregere går og dyrere blir boringen av brønner.
– En flerdobling av riggratene har vært en viktig faktor bak kostnadsøkningen. Forskning vi har gjort ved faggruppen i industriell økonomi ved UiS har i tillegg vist at boretempo synker betydelig ved høykonjunktur.
– Kombinasjon av økte riggrater og fallende boretempo har vært svært kostnadsdrivende. Når aktiviteten nå faller ligger det an til reversering på begge punkter. Det er ledige rigger som taler for betydelig lavere riggrater for nye slutninger, sier han.
Les også: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg
Lysere fremtid i bransjen
Osmundsen mener kampanjen til Statoil i Norskehavet er grunn til å se lysere på tingenes tilstand og fremtiden i oljenæringen.
– Man bør også se økt produktivitet i boreprosessen, og disse boredataene fra Norskehavet er svært oppløftende. Det er lett å glemme at kostnadene ikke bare går lett opp i oljevirksomheten, men at de sammenliknet med andre bransjer også går relativt raskt ned, forklarer han.
– Denne gang var oppgangskonjunkturen unormalt lang og det er derfor mye å korrigere på faktorpriser og produktivitet. Fallende kostnader, en viss oppjustering av oljeprisen, samt mange og store funn de senere år, gir et bra utgangspunkt for petroleumsnæringen i mange år framover.
Les også: Skal unngå kritiske feil: Her leker Sverdrup-ingeniørene hviskeleken
Slik ble det mer effektivt
Som et resultat av det høye kostnadsnivået har Statoil gjennom sitt effektiviseringsprogram «STEP» (Statoil Technical Efficiency Program) som et av målene å redusere bore- og brønnkostnadene med 25 prosent innen 2015.
– Det er vi godt i rute med å oppnå, ifølge Bensvik i Statoil.
– Vi har gjennom vår «Target well»-arbeidsprosess, blitt flinkere til å ta ut læring og hente ut potensialet i boring av brønnene.
Han peker på at riggen som ble brukt, Transocean Spitsbergen, er utstyrt med dynamisk posisjonering og såkalt dual derrick, som gjør at riggen er meget effektiv til denne type boreoperasjoner.
– Det betyr at du kan jobbe med aktiviteter i parallell. Du tar operasjoner ut av kritisk linje og jobber fra to boretårn parallelt, forklarer han.
Et skoleeksempel
– En viktig forutsetning for å skape slike gode resultater er at et optimalt boreprogram blir gjennomført av et samkjørt motivert mannskap, som på Transocean Spitsbergen. Det gjør en sånn prestasjon til et skikkelig teamwork, og jeg vil også berømme mannskapene på Spitsbergen for en profesjonell innstilling og gjennomføring av oppgavene, sier han.
Bensvik sier at borekampanjen de nå har hatt i Norskehavet, samt den store kampanjen de hadde i Barentshavet i fjor, viser at det er mye å hente på borekampanjer i samme området, og på effektivisering av boreoperasjonene, for å redusere kostnadene.
– Dette er et skoleeksempel på hvordan vi bør jobbe med leteboring på norsk sokkel fremover, sier han.
Subsea: På åtte år steg kostnadene med 300 prosent. Nå kan de halveres
Skryt av Sintef
Også Jan David Ytrehus, seniorforsker på avdelingen for boring og brønn i Sintef Petroleum, sier til Teknisk Ukeblad at det Statoil har fått til på denne borekampanjen virker å være resultatet av en god, helhetlig jobb.
– Det Statoil har gjort her er veldig bra. De har evnet å ta i bruk kunnskapen de har fra relevante andre boringer og implementert dette i et team slik at det har gått unna, sier Ytrehus.
Han understreker at han kun uttaler seg generelt, da han ikke har detaljene om brønnen.
Seniorforskeren påpeker at det er den helhetlige jobben her som har blitt gjort raskt.
–De kan jobbe hardt med å optimalisere enkeltelementer av operasjonen. Men om ikke alle elementene fungerer, så kan det gi liten gevinst for totalen, sier han.
Les også: Lundin hadde to Korea-tilbud på Edvard Grieg. Derfor valgte de norsk
– Går systematisk til verks
Ytrehus sier videre at boring og brønn er en av de store kostnadene med feltutvikling. Og når det gjelder letebrønner er det få konkrete verdier man henter ut.
– Å få ned kostnadene her er en ren besparelse på bunnlinjen. Det koster fort 1-1,5 millioner dollar per døgn med boring. Sparer man 50 dager så er det betydelig, sier han.
– Hva er årsaken til at Statoil klarer dette nå?
– Det er det nok flere årsaker til. Men vi vet at de har jobbet målrettet, både med ny boreteknologi og med raskt å implementere kunnskapen som finnes, slik at det blir en bedre løsning i neste operasjon.
– De søker også å gå systematisk til verks på flaskehalser, sier han.
Ytrehus tror også at de kunne bore såpass raskt på Gymir, rett og slett fordi de har utnyttet erfaringene fra de andre brønnene på feltet.
– Roald Rygg var nok ikke et veldig ulikt regime. De har nok sett at de får responser de er kjent med. Det kan gjøre at de tør å kjøre videre med høyere hastighet enn i et ukjent regime, sier han.
Les også: Her spør James om olje- og gasskommisjonen vil drikke «fracking-vann»
