Denne uken, samme dag som sørkoreanske fagforeninger sendte en svært kritisk rapport – blant annet til Oljefondet – om forholdene ved verftet Hyundai Heavy Industries, viste Lundin og Kværner stolt frem Edvard Grieg-prosjektet: Bygget i Norge, levert på tid.
Lundin forteller Teknisk Ukeblad at de hadde tilbud fra to store koreanske verft, og forklarer hvorfor de valgte som de gjorde.
Les også: Se video av monsterskipet som er på vei mot Norge
– Ikke levert i tide
– De koreanske verftene kunne ikke vise noen troverdig gjennomføringsplan, inkludert engineering, innkjøp, samt ferdigstilling og uttesting av anlegget, sier prosjektdirektør i oljeselskapet Lundin Norway, Bjørn Sund.
– For øvrig har ingen EPC-leveranser fra Korea – så langt – blitt levert i tide, sier han videre.
Lundin Norway har tidligere vært svært eksplisitte i sine strategiske valg rundt tildeling av kontrakter for Edvard Grieg-prosjektet. Og det har ikke inkludert koreanske verft.
– Heller én mann i Verdal enn 100 i Korea, uttalte daværende administrerende direktør, Torstein Sanness til Teknisk Ukeblad.
– Vi er stolte
Lundin fikk tilbud både fra Kværner samt to koreanske verft til leveranse av topside for Edvard Grieg.
– Bare Kværner kunne møte vår gjennomføringsplan. Vi vurderte kostnadene, inkludert alle våre egne kostnader, til å bli lavest basert på Kværners tilbud. I tillegg hadde Kværner erfaring med EPC-kontrakter, noe koreanerne manglet, sier Bjørn Sund.
Han sier at de til nå har hatt svært gode erfaringer med å bruke norske leverandører.
– Understellet fra Verdal ble levert til tid, og med rett kvalitet. Alle moduler til selve plattformen er nå på barge, og snart klare til utseiling fra Stord og Egersund til feltet. Det vil skje dette kvartalet, sier prosjektdirektøren videre.
Han sier at alle leveransene – plattformdekk, prosessmodul og boligkvarter – er levert i henhold til kontrakten.
– Edvard Grieg-prosjektet har bidratt til et stort antall arbeidsplasser over hele landet over flere år. Vi er stolte av å kunne bygge et slikt prosjekt i Norge, med de positive ringvirkninger dette skaper. Det betyr noe for oss alle, sier Sund.
Les også: Analytiker: To av tre store Sverdrup-kontrakter havner i Asia
Større overskridelser i utlandet
Denne uken har Teknisk Ukeblad skrevet flere artikler om HMS-forholdene ved ett av de sørkoreanske verftene som har blitt hyppig brukt av norske oljeselskaper – Hyundai Heavy Industries.
Bekymringer fra fagforeninger i Sør-Korea har blant annet ført til at de har bedt det norske Oljefondets sjef Yngve Slyngstad om å granske verftet, særlig på grunn av et tosifret antall omkomne ved verftet i 2014.
Nå har Teknisk Ukeblad også hentet inn en oversikt som viser at de rene overskridelsene ved utenlandske verft er svært mye større enn ved norske verft.
Mens norske oljeprosjekter med plattformdekk levert fra norske verft har gjennomsnittsoverskridelser på 16,27 prosent, ligger det samme tallet fra utenlandske verft på hele 41,7 prosent.
Les også: Her snur oljenedgangen for Norge
Goliat: 15 milliarder mer
Det er flere årsaker til at topside-kontrakter går til utenlandske verft, og pris ved anbudsrunden er blant de viktigste faktorene.
Tallene på overskridelsene i oversikten er hentet inn via Rystad Energy og statsbudsjettet og viser en svært stor forskjell i hva som blir estimert ved innlevering av utbyggingsplaner og hva som blir den endelige prislappen på prosjektet – spesielt ved de utenlandske verftene.
Selv om norske verft gjerne er dyrere i en anbudsrunde, viser det seg til stadighet at de utenlandske verftene fullstendig feilkalkulerer mengden arbeid og hva som blir den reelle prislappen.
Eksempler som den skandaleomsuste Yme-plattformen, samt Goliat-utbyggingen er eksempler på nettopp dette.
Goliat – som nå nærmer seg Hammerfest og Barentshavet for å komme i produksjon langt på ettertid – har fått overskridelser på minst 15 milliarder kroner.
I stor grad er det asiatiske verft – særlig i Sør-Korea, som får jobben når kontraktene går ut av Norge.
Les også: Martin Linge har allerede gått på milliardsmell. Nå går det mot nye Korea-utsettelser
Problemer i ettertid
BI-professor Torger Reve sier til Teknisk Ukeblad at strategien mange av de sørkoreanske verftene opererer med, minner om det norske verft også gjorde i tidligere dager.
– Den gang håpet man på at endringsordrer skulle gi lønnsomhet. Nå kan det hende at prosjektene ender i minus, sier Reve.
Han sier at når kontrakter skal deles ut, dreier det seg om økonomi og realiteter, og da er det konkurranseprinsippene som gjelder.
– Vi vet at kostnadsnivået i Norge er høyt. Og vi vet at kvaliteten i Norge er høy. De store Statoil-kontraktene som gikk til Korea var vurdert opp og ned og i mente. Så har det kommet problemer i ettertid.
– Det er ikke sikkert at det var riktige vurderinger som ble gjort, når man blant annet ser på ingeniørtimene som har gått med på å rette opp feil, sier han.
Les også: Nytt oljefunn ved Gatwick flyplass kan være åtte ganger så stort som Sverdrup
– Koreanerne vil få det til
Reve sier at Sør-Korea muligens er verdens mest avanserte skipsbyggingsnasjon. Samtidig mener han det er noe helt annet å bygge skip enn kompliserte topside-er.
– Verftene er gode på skipsbygging, men de har ikke så mye erfaring med kompliserte topside-er. De er veldig interesserte i å komme inn på dette markedet. De gjør da som norske verft også gjorde i sin tid: Går ned i pris for å få kontrakten, så bruker man prosjektene for å bli bedre i neste omgang. Det er en læringskurve for dem, som med andre verft, sier professoren.
For mens hver topsidekontrakt er ulik med behov for skreddersøm, er de fleste skipskontraktene nærmest standardiserte.
– De koreanske verftene er gode på det som er standardisert. I Norge har verftene gått hele læringskurven og blitt gode på skreddersøm. Norske verft kan nesten ikke levere standard-kontrakter, for da blir man utkonkurrert på pris, sier Reve.
Han tror dog at verftene i Sør-Korea – som i Norge – kan lære seg de avanserte offshoreprosjektene i større grad.
– Dette tror jeg koreanerne får til. Og til slutt er det totalen, både på pris og kvalitet som gjelder for oljeselskapene, ikke hva som var prisen på anbudstidspunktet, sier han.
Les også: Splitter nye Gudrun fikk helidekk fra Kina. Nå har det slått sprekker
