KOMMENTAR: Enova-støtte til Equinor og Hywind Tampen

Hywind Tampen kan ende som ren grønnvasking av oljesektoren om vi ikke lærer av tidligere feil

Enova-støtte til Equinor kan utløse store verdier for norsk industri. Men bare hvis Hywind Tampen blir starten på en satsing på havbasert vindkraft.

 Statsminister Erna Solberg (H) er sjelden den som informerer om at Enova har gitt tilskudd. Hun gjorde unntak for Hywind Tampen, og illustrerte dermed hvor stor politisk prestisje det ligger i dette prosjektet.
Statsminister Erna Solberg (H) er sjelden den som informerer om at Enova har gitt tilskudd. Hun gjorde unntak for Hywind Tampen, og illustrerte dermed hvor stor politisk prestisje det ligger i dette prosjektet. (Foto: Eirik Helland Urke)

Enova-støtte til Equinor kan utløse store verdier for norsk industri. Men bare hvis Hywind Tampen blir starten på en satsing på havbasert vindkraft.

Torsdag varslet Enova at mesteparten av årets støtteordning til investeringer i fornybar energi skal gå til Equinor. Selskapet som i all hovedsak driver med olje, får 2,3 milliarder kroner til å utvikle prosjektet Hywind Tampen innen flytende havvind. Tilskuddet utgjør to tredeler av overføringene til Enova totalt i år. Vi snakker altså om en helt ekstraordinær bevilgning, ikke minst siden den skal bidra til at Norge får eksportert mer fossile brensler. Det er ikke akkurat det Enova-støtten vanligvis går til.

Beslutningen henger kanskje sammen med noe vi kan se på som særnorsk i energipolitikken; at det er oljeselskapene som skal vise vei ut av oljealderen.

Samtidig er beslutningen god. Hywind Tampen kan bli det prosjektet som baner vei for norsk satsing på havvind. Som TU har dokumentert i en rekke artikler, har Norge her stått helt på sidelinjen. En rekke land satser stort i Nordsjøen. Ikke Norge – så langt. Norge trenger å satse på et prosjekt som kan føre oss opp og fram innen en framvoksende teknologi som har noen store fortrinn versus bunnfast havvind eller fossile energkilder.

Så er det slett ikke slik at tilsagn om støtte fra Enova betyr at Hywind Tampen blir en suksess for Norge.

  • Enova bruker nå store deler av sine oppsamlede fond på dette ene prosjektet. Er det riktig? Hvor mye kunne vi ikke fått for de pengene på andre måter?
  • Hva vil regjeringen gjøre for å sørge for at andre teknologiprosjekter får samme støttemuligheter som Equinor?
  • Hvorfor skal et prosjekt som sannsynligvis får nyte godt av oljeindustriens svært gunstige skatteregler, få enda mer statsstøtte?
  • Skal Enova nå finansiere all elektrifisering av offshorevirksomheten?
  • Hvor stor del av Hywind Tampen blir egentlig et norsk industrioppdrag? Får vi nå utviklet leverandørindustrien slik at den kan ta nye markedsandeler i det internasjonale havvindmarkedet?

Uten opprusting av Enova, blant annet i årets budsjett, ville det ikke vært penger nok i potten til å støtte Hywind Tampen på denne måten

Hywind Tampen er ikke noe ordinært prosjekt. På den ene siden er det et prosjekt for delvis å elektrifisere norske oljeinstallasjoner. Strømmen som produseres, skal bidra til å drifte oljeplattformene slik at mer olje og gass kan eksporteres. Samtidig er det også Norges første prosjekt innen flytende havvind – en teknologi som det allerede er svært mye politisk prestisje knyttet til, lenge før den er realisert på norsk sokkel.

At Enovas støtte til Equinor var politisk sterkt ønsket, viste også ansamlingen av toppolitikere da det statlige foretaket fortalte pressen om tilskuddet. Både statsminister og klimaminister solte seg i glansen av byråkratenes saksbehandling. Vedtaket har nok liten effekt på det kommende kommunevalget, og var kanskje ikke framskyndet for å rekke valgdagen – men en liten miljøseier i innspurten skader heller ikke. Uten opprusting av Enova, blant annet i årets budsjett, ville det ikke vært penger nok i potten til å støtte Hywind Tampen på denne måten – uten at det ville medført nei til nærmest alle andre søknader. Så man kan godt si at politikerne har rustet Enova til å ta så store sjanser som nå.

Hvis vi ikke lykkes med flytende havvind, er det stor risiko for at vi går glipp av en potensielt stor industriell mulighet

Hittil har imidlertid norsk vindkraftpolitikk nærmest vært en total fiasko når vi ser på hvor lite vindkraft som faktisk produseres. Norge har ekstremt gode vindressurser, og relativ nærhet til store markeder. På land bygges litt, til havs foreløpig nærmest ingenting. Hvis vi ikke lykkes med flytende havvind, er det stor risiko for at vi går glipp av en potensielt stor industriell mulighet i framtidens samfunn, der utslipp av fossilt brennstoff skal være på et marginalt nivå målt mot i dag.

Oddsen for å lykkes er dessverre høy, men gevinsten vi skal slåss om er tilsvarende stor. Vi som kan vår Dr. Phil, vet at fortidens handlinger er den beste indikator på framtidens handlinger. Det krever svært mye å endre karakter. Kan Norge virkelig gå fra en tilstand der vi nærmest ligger i koma, til å bli verdensledende innen flytende havvind? Eller blir Hywind Tampen bare en del av en grønnvasking av norsk oljeproduksjon? Svaret vil vi ikke få før om noen år.

Les også

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå