DEBATT: Hydrogenbil

Hydrogenbil fra et forbrukerperspektiv

Hydrogenbileiere sitter igjen med en gedigen regning og løpende utgifter for biler som ikke har noe verdi på det norske markedet.

Hyundai Nexo ved hydrogenfyllestasjon i Åsane i Bergen.
Hyundai Nexo ved hydrogenfyllestasjon i Åsane i Bergen. (Illustrasjonsfoto: Marius Valle)

Hydrogenbileiere sitter igjen med en gedigen regning og løpende utgifter for biler som ikke har noe verdi på det norske markedet.

  • Elbil

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Det skjer mye i den norske hydrogendebatten for tiden, og det er veldig bra! NEL og Toyota varsler ny satsing på fyllestasjoner, men i realiteten ikke før 2025. Sveinung Rotevatn må svare ubehagelige spørsmål fra opposisjonen, mens MDG posisjonerer seg imot hydrogen. Men hvor er forbrukerne? 

Statsminister Erna Solberg (H) varsler en ny storsatsing på hydrogen og Tina Bru (H) i olje- og energidepartement får i oppdrag til å utarbeide et såkalt veikart. Hva betyr dette konkret for hydrogenbileiere, dvs. for hydrogen i personbiler? Tilsvarende og enda tydeligere løfter har vært gitt før. I 2016 varslet daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) en «målsetting er 50 000 biler innen ti år». Det som faktisk har skjedd, er at vi sitter igjen med kun én offentlig fyllestasjon i 2020 og ca. 150 hydrogenbileiere som tar regningen. 

Tåkelegging

I en direktesendt debatt på tu.no (Ekstra) varsler Toyota og NEL nå nye hydrogenfyllestasjoner, men påpeker at ingen av disse trolig vil kunne åpne før 2025 grunnet regulatoriske begrensninger og en lang godkjenningsprosess fra myndighetens sin side.

Uno-X har i mellomtiden lagt sine hydrogenplaner på is og underselskap Uno-X hydrogen ble overdratt i sin helhet til NEL. Uno-X eier imidlertid fremdeles alle fysiske stasjoner. Selskapet Uno-X hydrogen har tidligere fått innvilget totalt 70 millioner i offentlig støtte gjennom Enova; noe av disse midlene under forutsetning at stasjonene driftes i minst 3 år. 

Dette får stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) til å reagere. I en offisiell henvendelse til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) etterlyser hun hvor de 70 millionene i offentlig støtte har blitt av. Det samme spurte hydrogenbilforeningen statsråden allerede i et møte på klima- og miljødepartement i januar i år. Svaret fra statsråden til Grung er preget av ansvarsfraskrivelse og tåkelegging.

Uverdig spill

Faktum er at stasjonen på Hvam hadde fått støtte under forutsetning om at Uno-X holder stasjonen åpen i minste tre år, noe som ville vært mulig – til tross for eksplosjonen i Sandvika. Firmaet ASKO i Trondheim har for eksempel åpnet sin teknisk identiske stasjon med små justeringer og DSB godkjenning. Dette tilsynelatende kontraktsbruddet fra Uno-X sin side, har hittil ikke fått noen konsekvenser for selskapet. Tvert imot, mener Miljøpartiet de Grønne (MDG) nestleder Arild Hermstad at det ikke er behov for å belyse hvor de 70 millioner skattepengene har forsvunnet. Åpenhet om felles midler i et demokratisk samfunn er viktig for tilliten til demokratiet.

En debatt om energieffektivitet er i beste fall en avsporing

I dette uverdige spillet, sitter hydrogenbileiere igjen med skjegget i postkassa, en gedigen regning, og løpende utgifter for biler som i praksis ikke har noe verdi på det norske markedet.

Energipolitisk talsperson Ask Lindal fra MDG posisjonerer seg merkelig nok negativt til hydrogen i personbiler, senest i «Dagsnytt18» 15.10.2020. Han fokuserer bare på effektivitet, og ikke totalt energibehov. En stor batterielektrisk bil er tyngre og trenger mer energi «på hjulet». Batterivekt til Tesla’s nye lastebil for eksempel anslått til 11,8 ton. Det er ikke termodynamiske lover som gjør at man får mye energitap i hydrogenkjeden. For eksempel kan man godt ha en elektrolysør som har tilnærmet 100% elektrisk virkningsgrad (solid oxide electrolysis cell - SOEC).

Les også

Genererer naturlig varme, i motsetning til elbiler

At batterielektriske biler, spesielt i vårt nordisk klima, bruker mye energi på å generere varme til batteriet og kupeen gjennom den kalde årstiden, tar Lindal ikke med i sin beregning. Dagens brenselceller derimot generer en naturlig varme, som brukes til å varme kupeen uten å påvirke rekkevidden betydelig.

Han svarer heller ikke på hvor han skal få tak i nok Litium, som er nødvendig for en utelukkende batterielektrisk bilflåte i Europa. Synes MDG det er forsvarlig å ødelegge hele landområder i Atacamaørkenen i Chile, hvor en betydelig andel Litium kommer fra, mens vi samtidig klapper oss på våre grønne skuldre her hjemme? Et merkelig standpunkt for et miljøparti.

Synes MDG det er forsvarlig å ødelegge hele landområder i Atacamaørkenen, hvor en betydelig andel Litium kommer fra, mens vi klapper oss på våre grønne skuldre her hjemme?

Da har vi ikke engang kommet inn på alle de etiske perspektivene rundt utvinning av så store mengder Litium i mange deler av verden. Heller ikke i diskusjonen om hva det vil koste samfunnet og miljøet å oppgradere strømnettet for at det tåler belastningen når alle lader sin batterielektriske bil hjemme. Hvorfor da ikke satse på flere teknologier? Vet Lindal at hydrogenbilens avanserte filtersystemer faktisk renser luften rundt bilen?

Selv om Lindal er utdannet energiingeniør, må hans utspill tolkes som politisk motivert, heller enn en ekspertuttalelse. Espen Olsen, informasjonssjef i Toyota kunne avkrefte mange av argumentene i et motsvar til Lindal på tu.no.

Mer kostnadseffektivt over 35 mil kjørelengde

Det er også viktig å se det store bildet. Fremtiden er nullutslipp - fossilt drivstoff skal bort, så en debatt om energieffektivitet er i beste fall en avsporing. Batterielektriske kjøretøy er en fin løsning for mange, men neppe svar på alle utfordringer. Spesielt i tungtransportsektor, ved krevende kjøremønstre eller i drosjenæringen.

Beregninger som er foretatt av den internasjonale «Hydrogen Council» viser at hydrogen er mer kostnadseffektivt dersom vi skal kjøre lengere enn 35 mil. Hydrogen er viktig og uunngåelig for at Norge skal nå utslippsmålene i nasjonal transportplan.

Hydrogenbilforeningen forventer at forbrukere som allerede har investert betydelige summer i flotte nullutslippsbiler, skal involveres og bli hørt i den videre politiske beslutningsprosessen.

Les også

Kommentarer (397)

Kommentarer (397)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå