Vi utfordrer forskningsleder Rune Fensli ved Senter for eHelse og omsorgsteknologived Universitetet i Agder:
1. Hvordan foregår telemedisinsk oppfølging av pasientene?
- Gjennom mange år har telemedisin vært oppfølging over distanse, der helsepersonell og pasient har hatt behov for konsultasjon med spesialist. De har videomøte, der kan de f.eks. dele en ultralydundersøkelse. Det kan være fjerndiagnostikk, eventuelt avklaring om behov for sykehusinnleggelse (prehospitalt aspekt). Fokus siste to–tre år har vært på hjemmeboende pasienter med behov for oppfølging fra eget hjem etter sykehusbehandling (posthospitalt aspekt).
- Det er behov for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, kommunale pleie- og omsorgstjenester og pasientens fastlege gjennom avgrenset tidsperiode for rehabilitering eller oppfølging i en kritisk fase. Pasienten kan selv gjøre medisinske målinger, fylle ut skjema for egenrapportering av symptomer og så ha et videomøte med helsetjenesten for råd og veiledning.
- Podcast: Nå kommer robot-kirurgene
2. Hva er viktigst for å oppnå suksess med telemedisin i helsevesenet?
- United4Health, et telemedisinsk prosjekt i Agder, viser at det ikke er økonomisk sammenheng mellom rammetildeling og nye telemedisinske initiativ, og det mangler takster for aktuell oppfølging av hjemmeboende pasienter. Kommunehelsetjenesten og pasientens fastlege må ha økonomiske insitamenter for å endre tjenestetilbudet og etablere telemedisinsk oppfølging av hjemmeboende pasienter.
- Det er behov for gjennomgang av lovverket om hvem som er ansvarlig for etablering av tjenesten. Slik teknologi er definert som behandlingshjelpemidler som tilligger spesialisthelsetjenesten, mens det i samhandlingsreformen kan være snakk om å etablere kommunale løsninger for oppfølging over avstand.
- Nye sensorer: Skal gjøre helsevesenet tryggere
3. Hvilke pasientgrupper er de mest relevante å fokusere på?
- Mye fokus er på kroniske pasienter med alvorlig, sammensatt sykdomsbilde og behov for lang oppfølging. Dette kan omfatte somatisk og psykiatrisk problemstilling. Tekniske løsninger må skreddersys til brukers behov. For oppfølging under rehabilitering er det aktuelt å registrere ulike måledata, som fysisk aktivitet. Det kan også være medisinsk måling av parametere som blodtrykk, blodsukker, puls og oksygeninnhold i blodet.
- Det er viktig å registrere pasientens egne symptomer i et spørreskjema daglig, så dette ligger til grunn for ulike intervensjoner. Virtuelle videomøter med ansvarlig sykepleier oppleves viktig og trygghetsskapende for hjemmeboende kronikere.
4. Hva slags tekniske løsninger fungerer best?
- Alle løsninger må være brukervennlige, og det må være enkelt for brukeren å sende inn aktuelle måledata og ha videomøte med ansvarlig sykepleier. Det stilles store krav til datasikkerhet for implementering, og man må ta hensyn til aktuelle krav til standarder. Direktoratet for e-helse har gitt klare retningslinjer gjennom anbefalingene for velferdsteknologi og personlig helseteknologi. Rammeverket baserer seg på Personal Connected Health Alliance. I framtida kan dette innebære plug-and-play-løsninger som muliggjør produktuavhengige løsninger der informasjonen flyter på tvers av organisatoriske grenser.
5. Hvilke erfaringer fra prosjektet i Agder overrasket mest?
- Gjennom EU-prosjektet United4Health har helsetjenestene i Agder med Universitetet i Agder og bedriftspartnere utviklet en ny type samhandlingsverktøy som muliggjør deling av informasjon på tvers. Pasienten egenrapporterer data, som deles med helsetjenesten. Tjenesten driftes av Sykehuspartner innen rammene av Norsk Helsenett og har høy datasikkerhet. Utfordringen er tilpasning av ny tjeneste innen rammene av eksisterende systemer/løsninger og logistikk, så tjenester er varige etter prosjektet.
- Det mangler helhetlig tenkning i de økonomiske modeller for helsesektoren, for å se synergier og lønnsomhet i satsing på telemedisinske løsninger. Dette innebærer innføring av telemedisinske takster, så kommunene kan satse på løsninger for å hindre reinnleggelser på sykehus, og oppfølging av hjemmeboende med behov for medisinsk oppfølging og behandling, til beste for pasienten.
- Innsikt: Derfor blir synet dårligere etter 40
