MARITIM

Høyre foreslår differansekontrakter for skip

I sitt alternative statsbudsjett foreslår Høyre å bevilge 200 millioner kroner til å dekke rederiers bruk av dyrere null- eller lavutslippsdrivstoff.

Linda Hofstad Helleland sitter i Næringskomiteen for Høyre. Hun mener differansekontrakter kan bidra til en raskere grønn omstilling for skipsfart. Partiet foreslår 200 millioner kroner til Grønn skipsfart i alternativet til statsbudsjett for 2023.
Linda Hofstad Helleland sitter i Næringskomiteen for Høyre. Hun mener differansekontrakter kan bidra til en raskere grønn omstilling for skipsfart. Partiet foreslår 200 millioner kroner til Grønn skipsfart i alternativet til statsbudsjett for 2023. Foto: Høyre/Hans Kristian Thorbjoernsen
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Alternative drivstoff er dyrere enn diesel og andre fossile energikilder og energibærere.

Høyre vil kompensere rederier som tar slike drivstoff i bruk med en bevilgning på 200 millioner kroner.

Linda Hofstad Helleland i Stortingets næringskomite tror at differansekontrakter er et viktig virkemiddel for å sette fortgang i det grønne skifte innen skipsfarten.

– Vi ønsker å prøve ut differansekontrakter som et virkemiddel i den grønne omstillingen. Med differansekontrakter kan vi redusere usikkerheten ved å gå over til ny og alternativ teknologi og drivstoff, sier Helleland til TU.

Partiet foreslår å øremerke 200 millioner kroner til «Grønn skipsfart», og spesifiserer det til differansekontrakter. 

En differansekontrakt skal i en overgangsperiode dekke prisforskjellen mellom for eksempel marin diesel og hydrogen eller ammoniakk om det tas i bruk i nye skip, ferger eller hurtigbåter. 

Les også

Staten vil på den måten finansiere både oppbygging av hydrogen- og ammoniakkproduksjon og gi rederier en trygghet for at drivstoffet ikke blir dyrere enn det de har i dag. Kontraktstypen kan brukes i både kvotepliktige områder, som industri, men egner seg også for ikke-kvotepliktig sektor som transport.

Forhandler med SV

Klima- og miljøminister Espen Bart Eide Eide vil ikke kommentere konkret på Høyres forslag, men snur heller ikke en helt kald skulder til.

– Vi skal først forhandle budsjett med SV. Differansekontrakter kan være ett av flere verktøy i kassa. Vi er opptatt av å finne det som virker best. Noen har giftet seg med en ide og holder fast på den. Så langt har andre forslag vært mer effektive sier Eide til TU.

Han ønsker ikke å gå nærmer inn på hva han sikter til.

I løpet av 2023

SV foreslår også differansekontrakter i sitt alternative budsjett, men formulerer det litt annerledes. Partiet vil kreve at regjeringen lager en plan for innføring av differansekontrakter for produksjon og bruk av grønt hydrogen som kan etableres i løpet av 2023.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide mener at differansekontrakter bare er ett av mange virkemidler for grønn skipsfart. Foto: Tore Stensvold

– Kostnadene ved å ta i bruk hydrogen og ammoniakk fortsatt vil inntil videre være betydelig høyere enn for de fossile alternativene. Differansekontrakter er treffsikkert og avgjørende for oppskalering av hydrogenproduksjon og bruk av hydrogen, sier Lars Haltbrekken. 

Han er medlem i stortingets energi- og miljøkomite og mener at differansekontrakt er en fin måte å fordele risiko mellom private og det offentlig.

Deler risiko

– Mye av investeringene som trengs for å være et nullutslippssamfunn innen 2040 kommer ikke raskt nok. Næringslivet tør ikke ta risikoen, da er det viktig at staten går inn og deler risikoen på områder vi ser er viktige for grønn omstilling, sier Haltbrekken. 

Programdirektør Narve Mjøs i Grønt skipsfartsprogram mener at differansekontrakter kan være avgjørende.

– Får vi ikke differansekontrakter vil den positive grønne utviklingen stoppe opp, eller vi kan risikere at det bygges grønne skip med statlig støtte som vil gå på fossilt drivstoff, sier Mjøs.

Instruks til regjeringen

Helleland er med på en plan B som hun regner med at SV kan være med på.

Les også

– Om vi ikke får inn konkrete bevilgning av penger i budsjettet, bør et flertall stille seg bak et krav om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en plan for innføring av differansekontrakter, sier Helleland.

CO2-avgift som nøkkel

Logikken bak differansekontrakt er at staten betaler differansen mellom dyrt nullutslippsdrivstoff inntil fossilt drivstoff er blitt så dyrt på grunn av økende CO2-avgifter at hydrogen og ammoniakk blir billigere. Da slipper brukerne å betale CO2-avgift, og har et drivstoff som er konkurransedyktig. Og staten slipper å betale noe.

Det er en modell også finansdepartementet kan like. Utgiftene øker på kort sikt, men inntektene øker enda fortere om CO2-avgiften økes

Da Sveinung Rotevatn var klima- og miljøminister i fjor, var han ivrig  tilhenger når det ble koblet til høye avgifter på CO2.

– Differansekontrakt er et viktig virkemiddel. Det binder oss også til masta med tanke på å øke CO2-avgiften til 2.000 kroner per tonn. Om vi ikke øker, blir vi sittende igjen med regninga enda lenger fram i tid, sa Rotevatn.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.