I seks-sju år har det amerikanske forsvarsdepartementets avdeling for teknologiutvikling, Darpa, jobbet med å utvikle teknologi som gjør det mulig for militærfly å sende ut større mengder med droner og fange dem inn igjen etter utført oppdrag.
Gremlins kalles dette prosjektet som kort fortalt handler om at bemannede fly, på trygg avstand fra motstanderens luftvern, sender ut en dronesverm som kan gjøre grovjobben og deretter returnere til moderfartøyet.
En vesentlig del handler om å klare å fange og hente inn dronene i lufta.
Nå i oktober har programmet passert en viktig milepæl ved at de har lyktes med nettopp denne biten, melder Darpa.
The Defense Advanced Research Projects Agency har publisert en video av demonstrasjonen:
Lyktes til slutt
Testinga foregikk i lufta over øvingsfeltet Dugway, like sørvest for Salt Lake City i delstaden Utah. Det ble også demonstrert at en drone kan klargjøres og fly på nytt i løpet av et døgn.
Gjenbruk er noe av poenget her og dronene designes for ei levetid på minst tjue oppdrag.
Dronen X-61A, også kalt Gremlin Air Vehicle (GAV), produseres av Dynetics og fløy første gang i november 2019. Den har en nyttelastkapasitet på 150 pund (68 kg) som eksempelvis kan være sensorer for ISR-oppdrag (etterretning, overvåking og oppklaring) og jamming.
I Gremlins-programmet er det foreløpig et C-130A Hercules transportfly som brukes som «hangarfly», men dette er en rolle som på sikt kan fylles av andre flytyper.
Dette er komplekse operasjoner, understreker Darpa, noe de også fikk et eksempel på under testinga i oktober:
En av dronene gikk nemlig tapt. Det samme har skjedd under tidligere flytesting. I fjor var det dessuten flere mislykkede forsøk på luftbåren innhenting.
Lojale vingmenn
Potensielle gevinster ved Gremlins-teknologien er å kunne øke rekkevidden på relativt sett rimelige droner som igjen kan bidra til å redusere byrden på meget kostbare bemannede multirollekampfly.
Luftbåren M72: Nammo monterer raketter på drone – kan være et billig og effektivt panservernvåpen
Samvirke mellom bemannede og ubemannede plattformer står sentralt en rekke satsinger i flyvåpen rundt om i verden. Det handler om å utvikle droner og ikke minst autonomi som legger til rette for at de kan operere i tett samspill med bemannede fly.
Et eksempel på dette er Skyborg, som er et av Vanguard-programmene hos US Air Force Research Lab, der hensikten er å utvikle ubemannede fly som skal kunne operere sammen med eksempelvis F-35, kontrollert av kunstig intelligens (AI).
Betegnelsen er ofte «Low Cost Attritable UAV», det vil si ubemannede fly med lav kostnad og som man har råd til å miste.
I «lojal vingmann»-prosjekter dreier det seg for eksempel om at dronene kan fungere som framskutte sensorer for overvåking og tidligvarsling, som våpenbærere eller som fraktesel for drivstoff, som er tilfellet med MQ-25 Stingray.
Et annet eksempel på denne typen prosjekter er «Airpower Teaming System» (ATS) som Boeing Australia jobber med i samarbeid med Royal Australian Air Force (RAAF), og der dronens jomfruferd fant sted tidligere i år.
Ingen grunn til rekkeviddeangst: F-35 fyller opp i lufta – fra drone
