Vannkvalitet

Her er truslene mot vannkvaliteten: Klima, gamle rør og dårlig IT-sikkerhet

Klimaendringer kan påføre ledningsnettet og råvannskildene store påkjenninger i årene som kommer.

Helsedirektoratets Bjørn Guldvog (t.v.) overleverer rapporten med overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger for nasjonal beredskap i helse- og omsorgssektoren til helseminister Bent Høie (H).
Helsedirektoratets Bjørn Guldvog (t.v.) overleverer rapporten med overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger for nasjonal beredskap i helse- og omsorgssektoren til helseminister Bent Høie (H). (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

Klimaendringer kan påføre ledningsnettet og råvannskildene store påkjenninger i årene som kommer.

– I Norge har vi generelt rik tilgang på drikkevann. Fra tid til annen opplever vi likevel smitte via drikkevannet som gjør folk syke, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Fredag overleverte han en rapport som gir en oversikt over risiko- og sårbarheter i helse- og omsorgssektoren til helseminister Bent Høie (H).

Drikkevannsskandalen på Askøy har gjort rapporten høyaktuell.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 76.000 innbyggere i fjor mottok vann som inneholdt E. coli-bakterier.

Gamle ledninger problemet

Guldvog peker på at det er særlig et aldrende ledningsnett som er problemet. I Norge er det i alt 48.000 kilometer med vannrør, og mye av dette ble lagt i bakken langt tilbake i forrige århundre.

– Dette gir økt risiko for større vannbårne utbrudd, heter det i rapporten.

Norske vannverk og -rør finansieres etter selvkostprinsippet. Det betyr at kommunenes vannavgift skal dekke hele kostnaden ved utskifting. Både interesseorganisasjonen Norsk vann og Rådgivende ingeniørers forening (RIF) har advart om at vedlikeholdsetterslepet er enormt. Norsk vann anslår det til 280 milliarder, RIF til 220 milliarder kroner.

I tillegg kan klimaendringer med økte nedbørsmengder og høyere temperaturer påføre ledningsnettet og råvannskildene store påkjenninger i årene som kommer. Konsekvensen kan bli flere lekkasjer og innsug av forurenset avløpsvann, siden ledningsnettet for drikkevann ofte legges parallelt med ledningsnettet for avløpsvann.

Guldvog mener kontrollen med vannet må bli bedre.

– Ferdig renset vann som oppbevares åpent før det går ut i ledningsnettet, må hele tiden kontrolleres aktivt gjennom prøvetaking, sier han.

Helsedirektoratet vil blant annet ha et tettere samarbeid mellom myndigheter, kommuner og vannverk for å kartlegge ansvar og roller når det gjelder drikkevannsforsyningen.

Med dagens metoder tar det minst et døgn å få svar på prøver som skal avsløre bakteriekonsentrasjoner i drikkevann. Med tilgjengelig teknologi kan svartiden reduseres til 15 minutter, noe som vil gi langt bedre beredskap.

Les også

Legemidler og IKT

Helsedirektoratet har også analysert sårbarheter når det gjelder legemiddelforsyning og IKT i helsevesenet. Det må satses langt mer på IKT-sikkerhet, slår direktoratet fast.

Mangel på legemidler har også blitt aktualisert den siste tiden. Guldvog peker på at forsyningssvikten er et internasjonalt problem som krever internasjonale løsninger.

– Det må på plass et mer formalisert samarbeid på nordisk nivå, og Helsedirektoratet vil jobbe for at det skal være en felles strategi mot legemiddelmangel på europeisk nivå. Her trenger vi nye ideer og arbeidsmåter, sier han.

Blant de 29 tiltakene som Helsedirektoratet foreslår, er å øke lagerkapasiteten i Norge for legemidler som er kritisk viktige for kronisk syke pasienter.

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå