Grønt lys for nytt norsk maritimt teknologisenter: – Dette har vi ventet lenge på

Planene om et Ocean Space Centre ved Sintef og NTNU er nærmere realisering enn noensinne:

Regjeringen la i dag fram en kvalitetssikringsrapport (KS1) som konkluderer med at et Ocean Space Laboratories til seks milliarder kroner er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt.

Regjeringen følger opp og lover at senteret blir realisert. Neste trinn i prosessen er en prosjektavklaringsfase, konseptvalg og ny kvalitetssikring, KS 2. Den kan komme i 2020-2021, ut fra normal saksgang.

Det betyr at regjeringen kan foreslå investeringen i statsbudsjettet for 2022. Da kan senteret stå ferdig i 2025, tidligst. Ocean Space Centre var tema i valgkampen i 2017 og hadde solid politisk støtte.

Trenger bevilgninger

Administrerende direktør Vegar Johansen er veldig glad.

– Dette har vi ventet lenge på. Nå må vi se konkrete bevilgninger fra regjeringen og Stortinget til å fortsette prosjekteringen, sier Johnsen.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sa til TU tidligere i høst at et Ocean Space Laboratories er prioritert fra regjeringens side.

• Les også: Nå slipper forskerne å drepe fisken for å telle den (TU Ekstra)

Arbeidsplasser

Nå legger han til:

– Endelig, nå blir det noe av, sier Røe Isaksen til TU i dag.

Han påpeker at et moderne laboratorium er viktig for at Norge skal holde posisjonen som ledende på maritim teknologi.

– Ocean Space Centre var ett av to forskningssentre vi satset på da jeg var kunnskapsminister. Nå har vi kommet et langt skritt videre. Det kan bli byggestart i 2022 og stå ferdig i 2025, sier ministeren til TU.

– Jeg er glad for at vi har funnet et godt konsept å arbeide videre med. Havnæringene står for mer enn 200.000 arbeidsplasser over hele landet, og disse jobbene er med på å sikre et bærekraftig velferdssamfunn også i framtida. Hvis Norge skal fortsette å være ledende på hav, er det viktig at vi har laboratorier som sørger for videre utvikling i næringene, sier Isaksen.

• Drone: Skal kunne inspisere skipstanker på egen hånd (TU Ekstra)

Kunnskap og utdanning

Stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth fra Høyre er veldig fornøyd.

– Norge har levd godt av ressursene og næringer knyttet til havet i over 100 år. Et nytt marinteknisk senter er avgjørende for at vi skal gjøre det også de neste 100 årene, sier Lønseth til TU.

Hun tror senteret vil ha en nøkkelrolle for utdanning og kunnskapsbygging.

– Det må skapes mange nye arbeidsplasser når det blir færre i olje- og gassektoren. Det kan vi gjøre i maritim næring, fiskeri og havbruk.

Den forrige planen for Ocean Space Centre ble fullstendig slaktet i KS1-rapporten fra Oslo Economics/Atkins i mai 2017.

Rapportmakerene ble på sin side kritisert for ikke å ha lagt nok vekt på de samfunnsøkonomiske gevinstene av kunnskap, utdanning og de mange spin-offene fra FoU-arbeidet.

Nedjustering

Næringsdepartementet ba i november i fjor NTNU og Sintef om å nedskalerer planene.

Rett før påske i 2018 fikk nærings- og fiskeridepartementet overlevert rapporten «Ocean Space Centre - Supplerende analyse» med anbefalte laboratorieløsninger, Ocean Space Laboratories.

Målet er at Ocean Space Centre skal bidra til å sikre verdiskaping for Norge gjennom konkurransedyktige havromsnæringer og sørge for utdanning av personell næringene trenger.

De nye planene fra NTNU/Sintef, «Ocean Space Centre - Supplerende analyse» var så omfattende at en ny KS1-runde måtte til.

Næringsministeren tror det er blitt et bedre konsept etter ekstrarunden.

– Alle er fornøyde med konseptet. Og jeg mener det til og med er blitt bedre, slik også NTNU og Sintef har indikert, sier Isaksen.

I den nye planen er totalkostnaden 6 milliarder kroner, men totalregnestykket positivt.

Forslaget innebærer å bygge nye undervisnings- og forskningslaboratorier for å erstatte de nåværende. I tillegg er det et forslag om et fjordlaboratorium for fullskala testing av ulike havinstallasjoner ved Ålesund, Hitra/Frøya og i Trondheimsfjorden.

Justerte planer

Dette er hovedtrekkene i det nye senteret

• Ett havbasseng (ikke to) med bedre spesifikasjoner for fleksibilitet og test ned mot 3.000 meters dyp med realistiske strøm- og bølgeforhold
• Sjøgangsbassenget blir noe mindre. Kombinerer havbasseng og sleptankfunksjon. Bredere og med regulerbar bunn. Fleksibelt for å kompensere for bortfall av ett havbasseng. Lengde: 180 meter, bredde: 40 meter, dybde: 0-6 meter
• Fjordlaboratorium – fullskalatesting av teknologi. Sensorer og digital infrastruktur bygges ut i tre hav- og fjordområder (hub-er): Trondheimsfjorden, Hitra/Frøya og Ålesund. Disse områdene vil bli instrumentert med sensorer og annen digital infrastruktur. Funksjonalitet for miljøstudier, og fullskala maritime systemer
• Strømningstank – primært for teste konstruksjoner innen fiskeri- og havbruksnæringen i en vannstrøm. Lengde: 20 meter, bredde: 8 meter, dybde: 2,8 meter
• De andre bygningene og laboratoriene slik de ble foreslått i KVU 2016 består, men ny gjennomgang av arealbehovet reduserer også kostnadene for mange av disse
• Det er innhentet nye priskalkyler fra underleverandører på flere av utstyrspostene som gir mer reelle estimat på utstyrsinvesteringene sett opp mot KVU 2016

Nye og tilpassede laber

Ocean Space Centre vil fortsatt ha sin base på Tyholt der de fleste laboratoriene vil være, både nye og oppgraderte.

Dette er laboratoriene:

• Studentlab
• Havlab
• Sjøgangslab
• Konstruksjonslab
• Maskinlab
• Kavitasjonstunnel
• Fjordlab
• Strømningstank

Slepetanken som ble åpnet i 1939 ligger delvis i en verneverdig bygning. Riving er derfor uaktuelt. Inntil nytt sjøgangsbasseng er ferdig, vil tanken benyttes og videre bruk vurderes etterpå.

• Næringsministeren om Ocean Space Centre: Ett av våre to viktigste byggeprosjekter innen forskning

Enormt potensial

Både myndigheter og næringslivet er overbevist om at det ligger store muligheter for Norge i alt som er knyttet til maritim virksomhet og utnyttelse av naturens ressurser i og under havet.

Både innen shipping, olje og gass, samt fiskeri og havbruk, har norske aktører markert seg og har teknologi i toppklasse. Og markedet vil øke.

I OECDs publikasjon fra 2016 «The Ocean Economy in 2030» anslås det at havromsøkonomien vil sysselsette rundt 40 millioner og doble sitt bidrag til global verdiskaping fra 9,9 trillioner kroner i 2010 til over 19,4 trillioner kroner i 2030.

Det er bred enighet om at Norge skal styrke sin posisjon og ta en vesentlig del av kaka med et moderne marinteknisk senter, Ocean Space Center – eller Laboratories.

• Oljebransjen: Nå begynner de å slite med å få tak i nok ingeniører igjen (TU Ekstra)