Gasslekkasjen skjedde i forbindelse med forberedelse til brønnoperasjon med riggen «Deepsea Bergen». (Bilde: Arkiv)

Gasslekkasje på Åsgard

Gasslekkasjen på Åsgard: – På dette havdypet vet vi egentlig ikke hva konsekvensen kunne blitt

Massiv lekkasje med ukjent potensial.

Fredag 10. mars oppstod en relativt kraftig, men kortvarig gasslekkasje på Statoils Åsgard-felt. 25 tonn gass lakk ut i løpet av 20 minutter, noe som i snitt tilsvarer nær 21 kilo gass i sekundet.

Hendelsen oppstod under forberedelser til en brønnoperasjon med den flyttbare riggen Deepsea Bergen.

Både Statoil og Petroleumstilsynet har satt i gang granskninger av hendelsen, og det er svært lite informasjon å hente om potensialet i lekkasjen.

– Dette er i et område der vitenskapen er usikker på om det er farlig eller ikke, sier Sintef-forsker Jan Erik Olsen til Teknisk Ukeblad.

Kan minne om Snorre-utblåsningen

Gasslekkasjen ble oppdaget ved at gass boblet opp til overflaten. Teknisk Ukeblad har forsøkt å finne ut i hva slags grad lekkasjen var synlig på havoverflaten, uten å lykkes.

Statoil ønsker ikke å si noe mer enn at det ble observert gass på overflaten.

På enkelte områder kan hendelsen minne om den massive utblåsningen på Snorre A i 2004. Også her var det snakk om en gasslekkasje under vann – riktignok vesentlig mye større og over en lenger periode. Her lå lekkasjeraten på mellom 25 og 30 kilo i sekundet.

Ifølge en TU-artikkel fra 2010 skal et havområde på om lag 100x100 meter ha fremstått som fosskokende av gass under og ved plattformen. Hvorvidt det skal ha vært så tydelig på Åsgard-hendelsen kjenner ikke Teknisk Ukeblad til, annet enn at det var ved slik bobling at lekkasjen ble kjent.

Det er også enkelte vesensforskjeller mellom disse hendelsene, særlig ved at Snorre-utblåsningen varte i 15 timer. Åsgard-lekkasjen varte altså i om lag 20 minutter. Dessuten er det foreløpig såpass lite kjent informasjon rundt Åsgard-lekkasjen at de fleste avstår fra å kommentere saken frem til Statoil og Petroleumstilsynet har ferdigstilt sine granskninger.

Statoil avviser hemmelighold

Statoil er svært ordknappe i forbindelse med hendelsen.

– Det ble gjennomført forberedende ROV-operasjon før Deepsea Bergen skulle komplettere en brønn på bunnrammen. Riggen var ikke koblet til brønnen da hendelsen inntraff, ifølge pressetalsmann Eskil Eriksen.

Han viser til at Statoil gransker hendelsen. Han bekrefter dog at Statoil flyttet riggen fra lokasjon. Han vil ikke konkretisere årsakene til at riggen ble flyttet – om det var på grunn av mulige stabilitetsproblemer eller brann/antennelsesfare.

– Riggen ble flyttet på trygg avstand fra lekkasjen og det ble ikke påvist gass på riggen. Granskningen vil avklare situasjonen for riggen under hendelsen, ifølge Eriksen.

Heller ikke Petroleumstilsynet er spesielt snakkesalige om lekkasjen før granskningen er ferdig.

– Vi ser alvorlig på hendelsen og er nå i gang med vår granskning, sier pressekontakt Øyvind Midttun.

Nestleder i fagforeningen Safe sier til Teknisk Ukeblad at det er svært lite informasjon tilgjengelig. Han er dog kritisk til at Statoil har kommunisert svært lite rundt hendelsen.

– Det skjedde på fredag, og tok flere dager før det ble kjent. Jeg synes det er veldig spesielt at de forsøker å hemmeligholde denne saken, sier han.

Statoil avviser hemmelighold.

– Vi har ikke forsøkt å holde denne hendelsen hemmelig og har håndtert den i henhold til våre rutiner. Myndighetene ble varslet fredag kveld og hendelsen ble kommunisert i våre interne kanaler, sier Eskil Eriksen i Statoil.

– Vitenskapen er usikker

Seniorforsker ved Sintef, Jan Erik Olsen, har forsket på gassutblåsninger under vann. Han sier til Teknisk Ukeblad at i akkurat dette tilfellet er man i et området der vitenskapen foreløpig ikke kan si så mye konkret om potensialet for hendelsen.

Han tar utgangspunkt i at det var en lekkasje på 25 tonn over 20 minutter, som i snitt er en lekkasjerate på nærmere 21 kilo i sekundet.

– Det kan være at det var en større lekkasje i starten og mindre på slutten. Men det som er viktig er å vite hvor dypt det er på feltet. Her er det vel rundt 300 meter. Og da er vi i inne i et område der vitenskapen er usikker på om dette er farlig eller ikke for denne lekkasjeraten, sier Olsen.

Han forklarer at det alltid er litt usikkerhet i beregningsmodeller på denne typen gasslekkasjer.

– Men for dette scenariet er usikkerheten altså stor. Hadde det vært mye dypere ville det ha vært ufarlig. Hadde det vært mye grunnere ville det vært farlig. På rundt 300 meter vet vi egentlig ikke hva som vil være konsekvensen av et slikt utslipp, sier han.

– Kun Statoil sitter med nok informasjon

Forskeren understreker også at det foreløpig er begrenset med informasjon angående hendelsen. Men han sier at det på sett og vis kan minne om Snorre A-utblåsningen.

– Det var på omtrent samme dyp. Der var det vel snakk om rundt 30 kilo i sekundet. Det boblet godt med vann på overflaten, men det var ikke noen brann eller eksplosjon, sier han.

Olsen sier at det er usikkert om man kan karakterisere hendelsen som en utblåsning, eller om det er en lekkasje.

– Det er bare Statoil som sitter på tilstrekkelig informasjon om hendelsen foreløpig, sier han.

Olsen mener for øvrig at Statoils flytting av riggen Deepsea Bergen mest sannsynlig er et føre-var-tiltak.

– Det dreier seg nok om en kombinasjon av stabilitet og brannfare, sier han.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)