Norges hovedflyplass får snart et par energiløsninger som ikke er brukt ved noen andre flyplasser i verden, ifølge OSLs områdeleder for VVS, Per Bjørnar Børresen.
Flyplassen har sitt eget fjernvarmeanlegg, og i dag foregår energidistribusjonen gjennom et kulvertsystem med fjernvarme- og fjernkjøleledninger.
– Kloakkrenseanlegget til Ullensaker kommune renser avløpsvann som går ut i vassdraget og som passerer det østre hjørnet av flyplassen. Når vi nå utvider flyplassen, blir det et betydelig større baneareal. For å beskytte grunnvannet om vinteren, blir derfor alt overvannet fra banesystemet samlet opp og ledet til renseanlegget. Vannet inneholder både baneavisingsvæske og flyavisingsvæske, sier Børresen til Teknisk Ukeblad.
Les også: Slik blir nye Gardermoen
Gjenbruker varme
Imidlertid har ikke renseanlegget kapasitet til å ta imot belastningen som kommer i perioder med kraftig nedbør og mye avising.
Derfor samles vannet i store bassenger og slippes porsjonsvis ut i renseanlegget, hvor det blir renset sammen med øvrig kommunalt avløpsvann.
– Når forurensningen i vannet blir brutt ned gjennom renseprosessen i renseanlegget, øker temperaturen på vannet. Siden det rensede avløpsvannet passerer flyplassen på vei til utløpet i vassdraget, fant vi ut at vi kunne lage en varmevekslerstasjon, hvor vi trekker ut varmen fra vannet som går ut og dytter den inn i vannet som går inn i renseanlegget. Da øker vi kapasiteten til renseanlegget, ettersom rensehastigheten med biologisk nedbrytning øker når vi hever temperaturen på vannet inn.
Dermed kom også ideen om å bruke vannet til noe mer enn bare å forvarme vannet som skal inn i renseanlegget.
Resultatet er en løsning hvor man tar ut varmen fra det rensede avløpsvannet og overfører varmen inn i fjernvarmeanlegget ved hjelp av varmepumpeteknologi.
Varmegjenvinningsstasjonen som gjør dette mulig ligger ved riksvei 159, og er klar til bruk i mars.
Les også: Dette veteranflyet skapte trøbbel på Gardermoen
Snø og sagflis
Snøen på Gardermoen deles i to kvaliteter, ren og uren, det vil si med eller uten kjemikalier. Den rene snøen får smelte og synke ned i grunnen.
Den urene snøen samles opp, og når den smelter, går det forurensede vannet til renseanlegget.
– Metoden går ut på å lagre snøen til vinteren går mot slutten, dekke den med sagflis og spare den til sommeren. Da skal vi bruke kulden fra snøen til å fjerne overskuddsvarme på varme sommerdager når våre bygninger har kjølebehov.
Børresen anslår at snøkjøling vil ta 20–25 prosent av energien til det årlige kjølebehovet. OSL skal nyttiggjøre seg av rundt tre GWh fra snøkjøling.
– Effektbehovet til kjøling er 14 megawatt, og vi regner med at snølageret kan gi fem megawatt. Mot slutten av august må vi ha brukt opp snøen, for å ta opp sand og flis som ligger i bunnen og klargjøre anlegget til første snøfall i begynnelsen av oktober.
– Flere flyplasser har varmepumpeanlegg hvor man utnytter varme og kjølesituasjonen direkte, men jeg er sikker på at det ikke finnes flyplasser hvor man har tilgang til varmegjenvinning fra avløpsvann i dette omfanget. Og det finnes garantert ikke flyplasser med termisk snølager. Derimot har vi besøkt Sundsvall sykehus, der de reduserte de kjølebehovet med 90 prosent ved hjelp av snølager.
Les også: Slik påvirker mobilen flyets sikkerhet
Vannbalanse
Designen er ikke ferdig utformet, og det gjenstår en del prosjekteringsarbeider før anlegget er klart for bygging, som etter planen er sommeren 2014.
– På Gardermoen er det viktig å opprettholde vannbalansen i grunnen, som er en del av konsesjonskravene for å få drive flyplass. Smeltevannet fra det termiske snølageret skal derfor infiltreres i grunnen når kulden i vannet er utnyttet, sier Børresen.
Over tid beregnes energibehovet til 14 GWh per år i kjøling og 44 GWh på varme når man kobler på det nye terminalbygget.
– Vi installerer ny varmepumpe og bruker eksisterende enheter fra fjernvarmeanlegget. Flyplassen får en produksjonskapasitet på 56,5 MW på varme. På kjøling har vi den eksisterende varmepumpa på 6 MW, og så henter vi opp gratis kjøling ved frikjøling mot grunnvann og en varmegjenvinningsstasjon. På toppen av dette kommer snøkjøling og den nye varmepumpa som gjør 5 MW i varmedrift og 4 MW i kjøledrift, oppsummerer prosjektleder VVS Halvard Felde.
Les også: Hun reddet fire liv da propellen falt av
Motbeviser ingeniørmyte
Teknisk sjef i Sweco Norge Divisjon vest, Jon-Viking Thunes, mener VVS-prosjektet på Gardermoen motbeviser myten om at norske rådgivende ingeniører er sidrumpa og lite kreative.
– Metoden for å benytte varmegjenvinning fra det rensede avløpsvannet, både til å effektivisere selve renseprosessen og som lavtemperaturkilde til varmepumpa, er kreativ og spennende. Stedlige forhold utnyttes til å gjenvinne spillvarme til byggets energisystem på en smart måte.
Thunes mener prosjektet også er et godt eksempel på varmepumpas fortreffelighet.
– Trolig vil varmepumpeteknologi, kombinert med ulike former for direkte utnyttelse av solenergi, utgjøre hovedelementene i morgendagens energiløsninger i bygg på veien mot visjonen om null netto energibruk til bygninger i 2030.
Dessuten synes han kjøleløsningen er interessant:
– Å redusere eller fjerne behovet for energi til kjøling er kanskje den største utfordringen vi står overfor i dag. Dette gjelder de fleste yrkesbygg og således over 50 prosent av samlet bygningsmasse, sier Thunes.
Seniorrådgiver i Sweco og medlem av RIFs ekspertpanel, Arnstein Rødseth, mener energiløsningene er spennende:
– Særlig interessant å merke seg her er fokuset på energiproduksjonen, og ikke ensidig mot bygningskroppen, som vi ser tendenser til i mange sammenhenger. Utfordringen er ofte å få til en stabil drift av slike anlegg, noe det skulle ligge til rette for i storskala anlegg som på Gardermoen med en profesjonell driftsorganisasjon, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også:
