Vibeke Vestby om bord i sitt T-28 Trojan, altså ikke flyet som mistet propellen for 5,5 år siden. (Bilde: Privat)
Vibeke Vestby (58) forteller at saken med SMA Enginges tæret på såpass at hun vurderte å slutte med flyging. Men hun fikk god oppbacking i flymiljøet. (Bilde: Privat)
Vibeke Vestby har nå begynt med acroflyging. (Bilde: Privat)
Propellen ble funnet i et skogholt tre dager etter ulykken. Til høyre er propellens monteringsflens med to av seks bolter stående igjen. (Bilde: SHT)

ULYKKE MED LN-HOA

Hun reddet fire liv da propellen falt av

Propelleverandøren gikk i dekning.

– Like etter ulykken fikk jeg en telefon fra sjefen i SMA Engines. Deretter opphørte kontakten med ham og resten av selskapet. Jeg skrev brev der jeg summerte opp hendelsesforløpet fra mitt ståsted, uten å få så mye som en stavelse tilbake, og de ville ikke snakke med meg på telefon, forteller Vibeke Vestby til Teknisk Ukeblad.

Mistet propellen

Vestby er flygeren som 10. juni 2007 opplevde å miste propellen mens hun var på vei til å lande på Eggemoen nordøst for Hønefoss. I stedet for å la seg friste til å prøve å nå rullebanen, holdt hun hodet kaldt og gjennomførte en vellykket nødlanding på et jorde.

Les hele saken her: Mistet propellen i lufta  

Statens havarikommisjon for transport (SHT) kom med sin rapport tidligere denne uka.

Der konkluderer kommisjonen med at Vestby ikke kunne håndtert nødssituasjonen på en bedre måte, og at hennes oppførsel i cockpit avverget at motorhavariet fikk alvorlige konsekvenser.

Flyet (LN-HOA) var et Reims Aviation F182Q Skylane fra 1980 som baserer seg på Cessna 182, og var modifisert med dieselmotor og propell fra SMA Engines.

Alle seks boltene knakk etter bare drøyt 11 flytimer fordelt på 31 flyginger.

Fanger løpske fly

Fortsatt ubesvarte spørsmål etter Stord-ulykken  

Feil også på nye bolter

I forbindelse med granskingen fikk havarikommisjonen tilsendt nye bolter som referanse fra Tyskland.

Propellen ble funnet i et skogholt tre dager etter ulykken. Til høyre er propellens monteringsflens med to av seks bolter stående igjen.
I forbindelse med granskingen fikk havarikommisjonen tilsendt nye bolter som referanse fra Tyskland.Propellen ble funnet i et skogholt tre dager etter ulykken. Til høyre er propellens monteringsflens med to av seks bolter stående igjen. SHT

Også på de nye og ubrukte boltene fantes mikrosprekker i overflaten.

– Et kvalitetsavvik og ikke noe som er forventet på en kritisk del tiltenkt brukt i fly, heter det i rapporten.

Dernest viste undersøkelsen av referanseboltene at gjengene ikke var rullet i tråd med produksjonstegningens krav.

SHT påpeker at dersom gjengene er skåret, reduserer dette boltenes motstand mot utmattingsbrudd. Det ble også påvist store slagskader på gjengene til referanseboltene, noe som også bidrar til en redusert bruddmotstand.

Vestbys ektemann Ola Tronrud, som blant annet står bak Tronrud Engineering, har selvsagt også studert de knekte boltene og mener det ikke er noe å diskutere: Noe gikk galt i herdingsprosessen.

– Det forundrer meg at propellfabrikanten ikke er pålagt å ta ut en bit av hver produksjonsserie, slik at man kan gå tilbake og bruke bolter fra samme «batch» som referanse, påpeker Vestby.

Safran-gruppen

SMA Engines lanserte i 1997 dieselmotorer for fly – i første omgang for Cessna 182.  SR305-230E-motoren ble sertifisert i 2002.

På EAA Airventure Oshkosh i juli i år, ble det klart at motoren skal benyttes av Cessna på den nye Turbo Skylane JT-A. Som navnet indikerer, er muligheten for å fly med Jet-A-drivstoff et av salgsargumentene.

Bak selskapet sto de franske industristorhetene Socata, Renault Sport og Snecma.

Et par år før ulykken på Hønefoss ble SMA Engines et heleid datterselskap av Safran.

Da snakker vi om en av verdens største produsenter av motorer og andre komponenter til fly og helikoptre, både sivile og militære, samt annet forsvarsmateriell. Et konsern med 60 000 ansatte og en omsetning i fjor på 85 milliarder kroner fra kjente datterselskaper som Snecma, Turbomeca, Messier-Bugatti-Dowty og Sagem.

– Jeg sitter med en følelse av at SMA Engines, og ikke minst eierne deres, har forsøkt å tie denne saken i hjel. Noe som ble lettere ettersom verken jeg eller de tre passasjerene mine kom til skade, sier Vestby.

Les også:

Mustang-flyger spilte russisk rulett

Spitfire-havariet er fortsatt en gåte  

Har de ryddet opp?

Sammen med Ringerike helikopter kjøpte hun dieselmotor og propell som et kit fra SMA Engines for 90 000 euro sommeren 2004. Selve propellen produseres imidlertid av tyske MT-Propeller, som igjen har satt bort produksjonen av bolter til en tredje part.

Ifølge SHT gjorde propellprodusenten umiddelbart tiltak for å bedre boltenes kvalitet.

Men havarikommisjonen tør ikke gå god for at disse tiltakene ivaretar alle de materialtekniske og produksjonstekniske utfordringene de har pekt på i sin rapport.

Det skal finnes 40 fly med denne kombinasjonen motor og propeller. LN-HOA er den eneste som har mistet propellen.

Noen få måneder etter ulykken var Vestby selv på besøk til produksjonslokalene til SMA Engines i Bourges i Frankrike.

Hun er ikke overbevist om at de har ryddet opp. Iallfall hadde de ikke det på dette tidspunktet:

– Hver propell har et serienummer i navet. Jeg fikk bekreftet at flere av de 20, 30 kanskje 40 propellene som sto ferdig i kasser, var fra samme serie som den som havarerte. Hvis de ikke får ryddet opp i slike dårlige komponenter i luftfarten, er det bare et tidsspørsmål før noen andre rammes, påpeker Vestby.

Teknisk Ukeblad har stilt både SMA Engines og morselskapet Safran Group en rekke skriftlige spørsmål vedrørende funnene i den norske havarirapporten, og ikke minst hva slags tiltak de som produsent av luftfartskomponenter har foretatt. Vi har ikke fått noe svar.

Les også:

Satte motorene i revers i lufta

Norsk havarikommisjon møtte taushet i USA

Tror på konseptet

– Selve motorkonseptet var jeg veldig fornøyd med, og jeg tror dette har noe for seg i luftfarten (GA) framover. Forbruket ble redusert med 40 prosent og jeg fikk plutselig 11 timers rekkevidde på flyet. Samtidig var det flere indikasjoner på at dette var et produkt som ikke var helt ferdig eller testet nok. Blant annet oppdaget vi forskjellig godstykkelse med soner utsatt for brudd på eksosrøret, forteller Vestby.

Hun mener hele SMA-konseptet var priset så høyt at det aldri ble den store suksessen grunnleggerne så for seg.

– De manglet totalt bakkekontakt også, og snakket lenge om at de skulle produsere og selge fem motor- og propellkit i uka. Til Cessna 182, som det jo finnes langt færre av enn 172.

Les denne saken om Cirrus SR20: Én fallskjerm reddet fire liv

Advarer mot dieselfly  

Acro

Etter ulykken gikk det halvannet år der Vestby fløy lite fordi det trakk ut å få ny motor og propell.

Siden har hun solgt F182-en. Nå leier hun et Cirrus SR22, kjent blant annet for å være utrustet med redningsskjerm (Caps), og flyr T-28 Trojan når hun er i Florida.

I tillegg har hun begynt å fly acro.

– Det er noe spesielt med det å føle på at man har kontroll over flyet. Hadde jeg vært 18 år, ville nok dette vært noe jeg gikk videre med, sier 58-åringen.

Les også:

Derfor havarerte Super Pumaen

11 av 12 helikopterulykker i Nordsjøen skjedde i britisk sektor

Amerikansk flytest endte med styrt

SAS-pilot slakter Gardermoen