KNM Helge Ingstad fotografert onsdag 14. november.
KNM Helge Ingstad fotografert onsdag 14. november. (Foto: Jakob Østheim / Forsvaret)

KNM Helge Ingstad - fregattkollisjon

Forsvaret og bergingsselskap tror det vil ta tre uker å berge fregatten

Skipsberger: – Jobben må gjøres sakte og forsiktig.

Miljøhensyn, sikkerhet for mannskapet og værforhold spiller inn i planleggingen av heving og transport av fregatten KNM Helge Ingstad.

Forsvaret opplyser onsdag formiddag at det ikke er realistisk å få fregatten til Haakonsvern før ut i desember.

I en pressemelding skriver Forsvarsmateriell, som har ansvar for bergingen, at planen er å heise fartøyet gradvis opp og overføre det til en nedsenkbar lekter.

Lekteren, etter all sannsynlighet BOA 33, som er stor nok til et slikt oppdrag, blir deretter slept til Haakonsvern. Der vil forsvaret ta fregatten skikkelig i øyesyn, demontere våpen og utstyr samt vurdere skadeomfang.

Beregninger

Forsvarsmateriell opplyste tirsdag at de ikke hadde gitt opp å redde fregatten.

BOA Management har sammen med Forsvarsmateriell, støttet av DNV GL, utarbeidet en løsning til bergingsplan for KNM «Helge Ingstad». Denne planen skal koordineres med sivile myndigheter blant annet Kystverket.

Administrerende direktør Helge Kvalvik i BOA vil ikke opplyse hvilke kranfartøy eller utstyr de vil benytte til bergingen.

– Det er Forsvarsmateriell som besvarer alle spørsmål, sier Kvalvik. 

To norske

BOA Management er den ene av to norske bergingsselskaper som kan ta et slikt oppdrag. Buksér og Berging er det andre.

BOA Barge 33 er halvt nedsenkbar og stor nok til å ta fregatten Helge Ingstad. Lekteren er 140 meter lang, 36 meter bred, og har en dypgang på 8,54 meter.

Også Buksér og Berging regner med opp mot tre uker på bergingsoppgaven.

– Det er en svær og omfattende jobb, sier administrerende direktør Vetle Sverdrup i Buksér og Berging til TU.

Han opplyser at de ville trenge fire-fem dager til å rigge og gjøre klar for heving og rundt 14 dager på gjennomføring av operasjonen,

– Operasjonen er veldig væravhengig, og den må utføre sakte og forsiktig, sier Sverdrup.

Flytere, kran og lekter

Selskapet ble ikke forespurt om å gi tilbud på jobben, men antar at de ville brukt dykkere og flyteelementer for å rette opp skipet. Deretter ville de brukt kranskip og løftet skipet delvis ut av vannet. Det må gjøres sakte mens vannet renner ut.

Blant de mest kritiske elementene er å få plassert løftestropper og utstyr på de rette stedene. Laståk og spredere må brukes.

Skipets tilstand med svekket struktur og bæreevne kan gjøre dette til en svært vanskelig oppgave. Fregatten er bygget så lett som mulig, med tynne stålplater.

Fregatten må heves såpass mye i vannet at en halvt nedsenkbar lekter kan skyves under skroget. Det kan være nødvendig å sette opp krybber eller støtteutstyr på lekteren for at fregatten skal holdes på plass på lekteren. Etter sikring, kan lekteren deballasteres til riktig dypgang for sakte tauing til Haakonsvern.

Noe av utfordringen kan være å komme nær nok med kranlektere til å løfte fregatten fra bunnen der den ligger.

Derfor sank fregatten

Natt til tirsdag forsvant fregatten dypere i sjøen. Nå ligger bare deler av hekken og radartårnet over vann.

I en pressemelding skriver Forsvarsmateriell at bunnforholdene medførte at KNM «Helge Ingstad» ikke lå naturlig stabilt og det var risiko for at fartøyet kunne gli ut på dypere vann. Fartøyet var stabilt sikret med vaier frem til natt til tirsdag 13. november. Med økende vanninntrenging ble forskipet tyngre og belastningene på vaierne ble så høye at de etter hvert røk og festene på land sviktet.

Ifølge Kystverket er det tette kontakt med Forsvarsmateriell om hvordan bergingen av fregatten skal foretas.

Beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket sier til TU at det ikke foreligger noen endelig og detaljert plan med tidsangivelser for å berge Helge Ingstad.

Hensynet til sikkerhet for personell og miljø går foran alt annet.

– Vi er i løpende dialog om umiddelbare tiltak, både med tanke på sikring av fartøyet, overvåking, berging og heving, sier Ly til TU.

Det er i ferd med å blåse opp med forventet vindstyrke 15-17 m/s og bølger opp til en meter. Slik fregatten nå ligger, kan skroget påføres større skader med fare for at drivstoff og andre skadelige stoffer kan lekke ut.

Kystverket sier at det ikke er avgjort om skipet må tømmes for olje før  det løftes opp og settes på lekter.

– Det er en del av den løpende dialogen vi har med Forsvaret, sier Ly.

Lett oppløselig

Kystverket har fått opplyst fra Sjøforsvaret at det var 380 kubikkmeter marin diesel om bord, 30 kubikkmeter helikopterfuel samt en del smøreolje og hydraulikkolje.

Dersom fartøyet heves uten å tømme det først, regner Kystverket med å ha nok tilgjengelig lenser og opptaksutstyr til å håndtere det som måtte lekke ut.

Foreløpig er det kun helikopterdrivstoff som lekker ut jevnt og trutt. Hittil er det tatt opp 34 kubikkmeter emulsjon, det vil si olje blandet i vann. Kystverket sier at marin diesel og helikopterdrivstoffet dispergeres, det vil si oppløses temmelig lett i vannet samt at den del fordamper.

– Vi ser at det som slipper forbi lensene dispergeres naturlig, sier Ly.

I og med at været er i ferd med å bli tøffere, betyr det også at den naturlige dispergeringen går fortere.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå