Under militære operasjoner mot terrorgruppen IS i Syria og nå under frigjøringen av Mosul i Irak, har det dukket opp en asymmetrisk trussel mange har ventet på.
Droner som hvem som helst kan kjøpe billig på nettet utstyres med sprengstoff og brukes som flygende bomber.
Disse fattigmanns-presisjonsvåpnene har den siste tida skapt bryderi for verdens mest høyteknologiske våpenmakt:
– Vi trenger motmidler mot slike droner, og det raskt, var budskapet fra Deborah Lee James som er sjef for Flyvåpendepartementet, en avdeling av det amerikanske forsvarsdepartementet, på et arrangement ved Center for a New American Security mandag, ifølge Defense News.
Har påført tap
Ifølge luftvåpentoppen har amerikanske styrker merket en tiltakende trussel i form av ubemannede luftfarkoster de siste ukene, og de har alt krevd liv på den USA-ledede koalisjonens side. Her var det snakk om fire som omkom etter et angrep fra en liten drone som bar på eksplosiver.
Ifølge NTB har IS brukt droner utstyrt med eksplosiver i angrep mot franske og kurdiske styrker i Nord-Irak tidligere denne måneden. To kurdere ble drept.
James påpekte at det ikke nødvendigvis er utvikling av nye våpen som er svaret, snarere å utnytte teknologi som allerede er ute i felten på en ny måte eller i en ny innpakning.
Hun viste dessuten til at det ikke nødvendigvis er kinetiske våpen som er de mest effektive motmidlene. Disse vil dessuten medføre risiko for utilsiktet skade. James fortalte for eksempel om at det nylig er blitt stanset droner ved hjelp av jamming, uten å ville gå nærmere inn på detaljene i dette motangrepet.
Nettopp eksisterende utstyr for elektronisk krigføring og andre kampsystemer satt sammen i et nytt system er kjernen i droneforsvaret Falcon Shield som Leonardo (tidligere Finmeccanica og datterselskapet Selex ES) lanserte tidligere i år.
Dette dronevernet består blant annet av radarer, EO/IR-kamera, mikrofoner og andre sensorer som skal kunne oppdage, identifisere og spore dronen og dens bakkestasjon, og enten skyte ned farkosten eller ta kontroll over den og sette den ned.
- Børster støvet av 20 år gammelt konsept: Droner med laserkanoner er USAs nye forsvarssystem
Ørn og laserluftvern
Det finnes og jobbes med en rekke andre kontra-uav-systemer.
«A low-tech solution for a high-tech problem» er beskrivelsen fra det nederlanske selskapet Guard From Above som i flere år har trent opp rovfugler til å se hobbydroner i Phantom-klassen som et bytte. Tidligere i år viste de fram hvordan deres ørner er i stand til å angripe dronene og sette dem effektivt på bakken.
Et mer høyteknologisk spor som flere av forsvarsgigantene har jobbet med i flere år, handler om laserbasert dronevern. En fordel med laser er at man kan oppnå en «tilpasset» virkning i målet ved å justere effekten og belysningstiden og redusere risikoen for skade på mennesker og omgivelser.
De siste årene har det blitt demonstrert en rekke faststofflasersystemer med forholdsvis lav effekt mot asymmetriske trusler i nærforsvar som klassifiseres som såkalt C-RAM («counter rocket artillery mortar»), herunder også små droner. Eksempelvis fra missilprodusenten MBDA og Boeing med sin lastbilmonterte laserkanon High Energy Laser Mobile Demonstrator (HEL MD).
Den demonstrerte allerede i 2013 og 2014 evnen til pålitelig å plukke ut mål og ikke minst den avanserte målfølgingen som skal til for å holde laserstrålen lenge nok på nøyaktig samme sted til at noe varmes opp så mye at det går i stykker, og ødela 150 granater og droner i løpet av testfasen.
Blant de andre forsvarskjempene som jobber med teknologien er Raytheon, Lockheed Martin og Rheinmetall.
- – Vi er best på aesa: Slik ser den nye superradaren fra Saab ut
For mange begrensninger
Det finnes imidlertid dem som mener terrortrusselen slike kommersielt tilgjengelige droner utgjør er noe overspilt.
Nic Jenzen-Jones, direktør for konsulentvirksomheden Armament Research Services, var tidligere i år medforfatter på en rapport om nettopp anvendelsen av droner i terrorgrupper.
Han påpeker overfor danske Ingeniøren at luftangrep med sprengladninger har de samme begrensninger som enhver annen bruk av improviserte bomber, for eksempel tilgjengeligheten på sprengstoff og bombemakerens tekniske ferdigheter.
Hovedproblemet er imidlertid sivile droners manglende evne til å bære nyttelast.
– På denne måten innebærer bruken av droner terrorangrep en unødig rekke begrensninger og utfordringer, og droner har sannsynligvis en lav appell for terrorister, mener Jenzen-Jones.
Det skal nevnes at han her snakker om trusselen fra hobbydroner som en billig og lett tilgjengelig plattform for terror i et europeisk land, ikke som våpen på slagmarken i Syria og utenfor Mosul.
